Det begynte på 1970-tallet. De første elvene i Norge som ble infisert av Gyrodactylus salaris, lå som regel innerst i fjordene og flere av dem var store og viktige laksevassdrag.

Deretter dukket parasitten opp i mindre elver utover i fjordene.

Alt tyder på at Gyrodactylus ble introdusert østfra til Norge gjennom import av fisk. Paradoksalt nok ble parasitten spredt videre til mange norske vassdrag med infisert settefisk som et ledd i forskning på laks.

På denne tiden hadde man svært begrenset kunnskap om Gyrodactylus i Norge, og dårlig grunnlag for å forutsi et så tragisk utfall.

- I god tro og i påvente av økt lakseproduksjon, spredte man samtidig parasitten som representerer en av de største truslene mot norske laksebestander, sier forsker Peder Jansen ved Veterinærinstituttet.

Han har nylig lagt hånd på en modell som kan forklare og forutsi hvordan Gyrodactylus blir spredt i et fjordsystem. Artikkelen er under publisering i det internasjonale tidsskriftet Diseases of Aquatic Organisms.

Dør i åpent hav

Etter at skaden hadde skjedd og man sto igjen med det som har fått betegnelsen primærinfiserte elver, begynte forskerne å registrere smitte også i andre vassdrag som renner ut i de samme fjordsystemene som de opprinnelig smittede vassdragene.

Man antok da at parasitten hadde blitt spredt med for eksempel smolt fra de primærinfiserte elvene.

- Det passet bra med den kunnskapen vi hadde om Gyrodactylus som en fersk- og brakkvannsparasitt. Siden saltinnholdet er lavt innerst i fjordene, er det mulig for parasitten å overleve på en fisk et stykke utover i fjorden.

Dette er også grunnen til at parasitten kun synes å spre seg mellom vassdrag relativt langt inne i fjordsystemene. Kommer den ut i åpent salt hav, dør den i løpet av kort tid, sier Jansen.

Sannsynlighet for spredning

I det beregningsverktøyet Jansen har utviklet, har han først definert de såkalte primærinfiserte elvene. Deretter har han plottet inn de andre vassdragene som har blitt infisert, og vassdrag som ikke har blitt infisert, i de samme fjordsystemene.

- På grunnlag av det har jeg laget en modell som beregner sannsynligheten for Gyrodactylus spredning mellom vassdrag, som en funksjon av ferskvannspåvirkning i fjordsystemene og avstand til utløpet av nærmeste infiserte vassdrag.

Det ser ut til at både ferskvannspåvirkning i fjordene og avstand til smittet vassdrag har stor betydning for smittefaren til et vassdrag. Ferskvannspåvirkning har særlig stor betydning, noe som begrenser spredningsmulighetene i ytre kyststrøk der saltholdigheten i vannet er høy.

Det motsatte er tilfelle i indre fjordstrøk. Det finnes eksempler der Gyrodactylus trolig har spredt seg gjennom fjordvandring av infisert fisk over avstander opp til 40 km. Et eksempel på dette er spredning gjennom Drammensfjorden til Sandeelva i Vestfold.

Nøyaktighet?

- Hvor nøyaktig kan modellen forutsi smitte i en ren elv?

- Det viktigste er at vi nå har et verktøy som kan si noe om risikoen for videre spredning av Gyrodactylus i et område dersom parasitten skulle dukke opp i en elv. Modellen kan også si noe om hva vi kan forvente dersom vi mislykkes med behandling i et området.

- Dersom for eksempel en av seks elver fortsatt er infisert i en fjord, hvordan kan vi da forvente spredningen i årene som kommer? Slike spørsmål er det viktig å kunne svare på for å definere den riktige beredskapen og behandlingsstrategien, eller for overvåking av vassdrag med hensyn til smitte, sier Jansen og peker på et annet viktig poeng.

- Spredningsmodellen passer svært godt til det spredningsmønsteret som vi faktisk ser for Gyrodactylus i Norge. Dette innebærer at vi foreslår at all spredning av parasitten i Norge kan forklares med først menneskelig forflytning av infisert fisk, og deretter spredning med infisert fisk som vandrer i fjordsystem.

Fakta om Gyrodactylus salaris

Gyrodactylus salaris er et bittelite dyr på under en halv millimeters størrelse. Med sine små klør setter den seg fast og spiser av laksyngelens hud. G.salaris har stor formeringsevne og det kan bli opp til 10 000 parasitter på en laksyngel før denne dør.

Parasitten kalles ofte for laksedreperen eller bare “Gyro”. Parasitten fører til alvorlige konsekvenser for villaksen, og bestanden av villaks i smittede elver har gått tapt.

Dersom ikke tiltak settes i verk, kan fiske etter villaks i Norge bli historie.