Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Høgskolen i Oslo

Misliker kebabnorsk

Kebabnorsk var engang et uttrykk for språklig kreativitet – i dag er det forbundet med dårlig norsk.
10.12 2010 05:00

Løh, kæbe, schmø, schpaa. Minoritetsungdom leker fortsatt med det norske språket, men kjenner seg ikke igjen i begrepet kebabnorsk.

De liker ikke å bli pådyttet et begrep utenfra, et begrep som i så stor grad har blitt formet av media.

Det går frem av en undersøkelse blant ungdom mellom 15-21 år i Oslo-området, hvor en tredjedel har norsk bakgrunn og to tredjedeler har minoritetsbakgrunn.

– Da begrepet kebabnorsk oppsto på midten 1990-tallet var det assosiert med kreativitet og språklig nyskaping. I dag er det forbundet med dårlig norsk.

Det sier Finn Aarsæther, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (HiO), og en av dem som står bak undersøkelsen blant Oslo-ungdommen.

– Begrepet har blitt direkte stigmatiserende, sier han.

Nyskapere

Kebabnorsk er et såkalt multietnisk ungdomsspråk, som det heter på fagspråket, og beskriver et språk som har mange låneord frå andre språk.

Noen av de fremste språklige nyskaperne og stilistene i multietniske ungdomsspråk finner man i hip-hop-musikken, en musikkstil som står sterkt i disse ungdomsmiljøene.

– Hip-hop-musikk er en viktig arena for språklig nyskaping. Hip-hoperne prøver hele tiden ut nye språklige vokabular, sier Jan Sverre Knudsen, som er HiO-professor og forsker på forholdet mellom musikk og språk.

– Hip-hoperne misliker også begrepet kebabnorsk. De foretrekker gatenorsk eller asfaltnorsk, sier Knudsen.

Ironiserer over kebabnorsk

Knudsen har analysert tekster av den norske hip-hop-gruppen Minoritet1. Kreativ lek med språk i form av ironi, sarkasme, ordspill og dobbeltbetydninger står sentralt i gruppens tekster.

De ironiserer over og kommenterer ”det norske”. I låten ”Vi lever en gang” ironiserer de også over betegnelsen kebabnorsk:

Jeg er gutten som chiller’n og alltid
tar det med ro
viser en finger og sier ”fuck you”
driter rett opp på norsken,
jeg rapper på Norsk 2
så sett deg ned og chill, kebab shit
det er jeg som får det til
leker med ord som det var et
rapspill

“Norsk 2” sikter til norsk som andrespråk, som tidligere var et fagtilbud i skolen.

– Teksten antyder på den ene siden at ungdommene har følt det stigmatiserende å ha norsk 2. Samtidig demonstrerer teksten at de tar kontroll over begrepet ved å bruke det som en ironisk, og utvilsomt humoristisk, betegnelse på sitt eget hip-hop språk, sier Knudsen.

Han påpeker at språk ofte er tema i norske hip-hop-tekster. Det kan skyldes at disse miljøene blir utfordret på språk hele tiden, og det øker bevisstheten om egen identitet og språk, mener han.

Innlegg i språkdebatten

Finn Aarsæther poengterer at slike tekster også er innlegg i den pågående språkdebatten om språklig forfall som foregår på kronikksidene i landets aviser.

– Disse ungdomsmiljøene skriver ikke kronikker. De tar til motmæle på sitt eget språk, hip-hopen. Her avviser de beskyldningen om at de ikke kan snakke riktig norsk, sier han.

Bevisst på språk

– Det er en misforståelse at ungdom som bruker et multietnisk ungdomsspråk ikke kan snakke godt norsk. Det dreier seg ikke om mangel på språkforståelse, men om et språklig uttrykk som brukes i visse sammenhenger, sier Aarsæther.

– De snakker ikke slik fordi de ikke vet bedre. Snarere tvert i mot. De er veldig bevisst på hva de gjør.

Forskerne er opptatt av at disse språklige nyskapingene må betraktes som et ressursfenomen, og ikke som et resultat av dårlige språkkunnskaper.

I Wergelands fotspor

En av informantene i undersøkelsen, som også er hip-hoper, sier de gjør som Wergeland, ”Vi gjør noe nytt med språket”.

Undersøkelsen viser at ungdommene bruker et multietnisk ungdomsspråk når det er formålstjenlig. De skifter språkstil etter hvor de er.

De ville ikke finne på å snakke slik i et jobbintervju. Heller ikke med forskerne snakker de på denne måten, men som regel bare seg selv i mellom.

Ulike identiteter

Ungdommene bruker et multietnisk språk for å uttrykke en rekke sosiale identiteter som er knyttet til storbyen.

Østkantungdom kan bruke språket for å vise at de kommer fra østkanten. De bruker det også for å understreke at de kommer fra en minoritet, eller for å vise at de kommer fra Bjølsen, Holmlia eller andre lokale steder i storbyen.

– Vi har snakket med østkantjenter med helnorsk bakgrunn som snakker ”wollah” for å distansere seg fra vestkantjenter, sier Aarsæther.

Disse språklige nyskapingene har allerede påvirket norsk språk i ordforrådet til osloungdom, påpeker forskerne, men det gjenstår å se om disse ungdomsmiljøene tar denne måten å snakke på med seg inn i voksenlivet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Bok om urbant ungdomspråk

Boken Multilingual Urban Scandinavia er den første overordnede fremstillingen av urbant ungdomsspråk i Skandinavia.

Boka handler om språk i vid forstand. Ikke bare tale og skrift, men også tegn, musikk, lyd og stil i den sen-moderne ungdomskulturen.

Boka har empiri fra Göteborg, København, Malmø, Oslo, Stockholm og Aarhus.

Både Jan Sverre Knudsen og Finn Aarsæther er bidragsytere.

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Avanserte måleinstrumenter om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjør det mulig å lage egne landskapskart over havbunnen.

NIBIO

Han reiser verden rundt for å lære å lage best mulig sider. Kunnskapen tar han med seg hjem til siderprodusentene i Hardanger.

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Leger og sykepleiere bør være bevisste på hvordan de oppfører seg overfor pasienten for å unngå å bli angrepet, mener de selv. Pasienter på legevakten kan ty til vold og trusler når de føler seg krenket.

Oppslagsverket med over 300 000 ord fortel mykje om nordmenns sjølvbilete. Mellom anna syner ordboka at nordmenn er spesielt opptekne av arbeid og effektivitet.