Nye regler for "norsk" skrapesyke?

Når en sau er smittet av atypisk skrapesyke (Nor98), har bonden vært nødt til å foreta en betydelig nedslakting av bestanden. Grunnen er at man har vært redd for smitte og epidemi. Men forskerne har de siste årene stilt spørsmålstegn ved om atypisk skrapesyke virkelig smitter på vanlig måte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På et internasjonalt fagseminar i Bergen 29. september, som samlet den europeiske spisskompetansen på området, ble det lagt fram ny kunnskap om sykdommen.

- Selv om vi fortsatt ikke vet nøyaktig hvordan atypisk skrapesyke oppstår, diskuteres det nå seriøst om sykdommen ikke smitter, men i stedet oppstår spontant hos enkeltindivider, sier forsker Peter Hopp ved Veterinærinstituttet.

Sauens genetiske anlegg kan være en av flere faktorer som avgjør om sykdommen bryter ut. Det var forskere ved Veterinærinstituttet som første gang oppdaget sykdommen i 1998.

Flere vinkler

Seminaret i Bergen var interessant av flere grunner, mener Hopp.

- Gjennom innlegg fra en rekke europeiske land fikk vi belyst atypisk skrapesyke fra en rekke vinkler.

- Vi er i ferd med å få en mer helhetlig forståelse av hva sykdommen egentlig er, hvordan den kan diagnostiseres og dens utbredelse.

- Jo bedre kunnskap vi får, jo lettere vil vi kunne levere et kunnskapsgrunnlag til et sett felles internasjonale regler for hvordan man håndterer sykdommen.

Slakte én eller alle?

Kjernen i diskusjonen er at man i Europa hittil har fulgt en “føre var”-strategi og behandler atypisk skrapesjuke likt med klassisk skrapesjuke.

Når det er blitt oppdaget et smittet individ, har myndighetene stilt krav om nedslakting av dyr og innføring av et avlsprogram i besetningen.

Det har påført bonden betydelige tap og tiltakene har dessuten vært svært vanskelig å forsvare vitenskapelig.

- Dersom det er slik vi har grunn til å tro, at atypisk skrapesyke er svært lite smittsom eller ikke smitter på vanlig måte, men oppstår spontant hos enkelte disponerte individer, vil det være mer naturlig å slakte enkeltindivider og ikke store deler av besetninger. Det har norske myndigheter gått inn for i flere år, sier Hopp.

Nye regler i EU?

- Hittil har EU ønsket samme regelverk for atypisk skrapesjuke og klassisk skrapesjuke. Nå håper vi den nye kunnskapen skal kunne gi grunnlag for et nytt regelverk i Norges favør, sier Hopp.

- Det vil være et stort gjennomslag for forskningen ved Veterinærinstituttet.

Da forskere ved Veterinærinstituttet oppdaget Nor98 hos sau i 1998, tok det 16 måneder og mange anstrengelser før resultatene ble godtatt og publisert i det engelske fagtidsskriftet Veterinary Record.

Det var uenighet om hva man hadde funnet, om det virkelig dreide seg om en ny form for skrapesyke.

- I dag har gemyttene roet seg, og forskere i alle europeiske land er enige om at skrapesyke Nor98 klart skiller seg fra klassisk skrapesjuke, og sykdommen er påvist i en rekke land i Europa.

- På seminaret i Bergen ble det dokumentert fra fransk hold at sykdommen også kan forekomme hos geit, forteller Hopp.

Fakta om Nor98

Skrapesyken Nor98 er en atypisk form for skrapesyke. Skrapesyke tilhører gruppa prionsykdommer (overførbare spongiforme encefalopatier) som også inkluderer kugalskap (bovin spongiform encefalopati, BSE) hos storfe og Creutzfeldt-Jakob sykdom hos menneske.

Nor98 skiller seg fra klassisk skrapesyke ved at symptomene fortrinnsvis er knyttet til bevegelsesapparatet, og at det hovedsakelig er eldre sauer som rammes. Det er ikke vist at skrapesyke kan smitte til mennesker.

Siden skrapesyke Nor98 ble påvist i Norge i 1998, er sykdommen og Nor98-lignende skrapesyke også påvist i andre europeiske land, inkludert Sverige, Finland, Belgia, Portugal, Sveits, Irland, Frankrike, Spania, Italia og Island.

I Tyskland og England har man også påvist mange tilfelle av atypiske former av skrapesyke.

Fra 1998 til og med september 2005 er Nor98 påvist i 47 norske sauebesetninger. Sykdommen ser ut til å forekomme over hele landet, og i tidsperioden fra 2000 til 2005 er den atypiske formen påvist hyppigere enn klassisk skrapesyke.

I Norge er skrapesyke Nor98 påvist hos kun ett dyr i hver flokk, bortsett fra i ett tilfelle. I enkelte andre land har man sett to eller svært få tilfelle av atypisk skrapesyke i samme flokk.

Skrapesyke Nor98 ser derfor ut til å være en svært lite smittsom sykdom, eller ikke smittsom i det hele tatt.

Man kjenner ikke til hvordan sykdommen eventuelt kan overføres. En teori som stadig flere støtter seg til er at Nor98 kan oppstå spontant, det vil si at den kan opptre uten at det foreligger noen form for smitte.

Nor98 opptrer fortrinnsvis hos sauer med visse genetiske egenskaper knyttet til et spesielt protein, prionproteinet.

Skrapesyke Nor98 er en sykdom med et langvarig forløp. Gjennomsnittsalderen hos dyr med skrapesyken Nor98 er seks år, men sykdommen er påvist hos dyr fra tre til ni år.

Sykdomsbildet er lite karakteristisk, men en ser ofte ustøhet og bevegelsesproblemer. Nor98 diagnostiseres på grunnlag av forandringer i hjernevevet (histopatologiske forandringer) og påvisning og karakterisering av resistent prionprotein (scrapie-prionprotein, PrPSc).

Skrapesyke Nor98 skilles fra klassisk skrapesyke på grunnlag av hjerneforandringene og ved at det resistente prionproteinet opptrer i et annet mønster ved immunologiske tester.

Powered by Labrador CMS