Sporet starter på 1950-tallet da Skogforsk analyserte barnåler i Torgersen-saken. Vi finner det igjen i sakene mot Arne Treholt og den svenske seriemorderen Thomas Quick, og da Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) utviklet spesialkompetanse brukt i over 30 ranssaker (les mer her). Ikke minst gikk et spor fra Ås også inn i Orderud-saken, som er norgeshistoriens hittil dyreste og mest medieomtalte kriminalsak.

- Som universitet bør vi være nøye med å oppføre oss slik at vi ikke automatisk blir oppfattet som påtalemaktens og politiets representanter. Vi skal stille opp med den kompetanse vi har for begge sider når vi blir spurt, og våre bidrag må være basert på de metoder og etiske prinsipper som vitenskapsfolk skal legge til grunn, sier professor Ole Gjølberg.

Økonomien på Orderud gård

Instituttlederen ved UMBs Institutt for økonomi og ressursforvaltning gjorde på anmodning fra politiet et stort arbeid med Orderud-saken Med assistanse av professor emeritus Harald Giæver, analyserte han Per Orderuds gårdsregnskap. Deres konklusjoner falt ikke i smak hos forsvareren Cato Schiøtz, som la vekt på å vise at klienten hadde orden på økonomien.

Schiøtz lyktes delvis ved at dommen sier “?Per greier seg, men det er heller ikke noe mer”, og både her og i rapporten fra daværende Norges landbrukshøgskole (nå UMB) påpekes muligheten av å komme ovenpå ved å foreta “tilpasninger”, som å selge melkekvote eller leie ut jord. Men dette kunne ikke Per Orderud, sier dommen, for på grunn av gårdstvisten hadde han ikke fått grunnbokshjemmel til eiendommen.

Dommen sier svært klart at gårdstvisten er det eneste mulige, men også et tilstrekkelig motiv for ugjerningene. Statsadvokat og aktorat i Orderud-saken, Jørn S. Maurud, sier imidlertid til UMB at forsvareren nok overvurderte betydningen av Pers økonomi, enten den var ryddig eller ikke.

Gjølbergs og Giævers rapport ble også frafalt av aktoratet som et offisielt dokument og Gjølberg entret aldri vitneboksen slik det først var meningen. Likevel synes momenter fra rapporten å være skrevet rett i den aktuelle delen av dommen.

Forandringens biologi

Biologi og kriminaletterforskning er mer enn menneske-DNA. Mikael Ohlson er professor i botanisk økologi ved UMB, og leverte noen av de sterke indisiene som omsider ga Therese-saken en rettslig konklusjon i 1998.

Thomas Quick hadde tilstått og pekt på spor han hadde etterlatt i naturen ved et tjern i Indre Østfold. Rustet med biologiens muligheter til å tidfeste forandringer i naturen, kunne Ohlson bevise at Quicks forklaring i dette tilfelle var pålitelig. Funn av beinrester i myr ble datert, likeledes bruddet på en kvist - med grad av nøyaktighet innenfor en årstid.

- Biologien er i stand til å fastslå hvor fort de suksessive lagene har vokset over et funn. Gjennom å arbeide eksperimentelt med å legge ut blod eller tøy i naturen kan det måles hvor fort nedbrytningsprosessen går og hvor lenge sporene vil finnes, sier professoren.

Samarbeid med politets hundeførere om å forstå sporhundens markeringer bedre har vært et viktig poeng.

- Hvordan hundens lukteevne virker dreier seg om biologi. Man kan studere hvordan forbindelsene flytter seg, hvordan økosystemet forandrer seg og hvor et spor kan havne, sier han.

Satsing på plante-DNA

- Jeg har blitt kontaktet i kjente og ukjente saker og Kripos har vært her flere ganger. Det har vært entusiasme både hos politiet og på vårt institutt for å heve kompetansen, for DNA-verktøyet er blitt svært skarpt når det gjelder mennesker, mens det er mindre viten om planter og dyr.

- Gjennom å kombinere god biologisk og kjemisk grunnforskning med det anvendte og allmenne kan mye oppnås på dette området, avslutter Ohlson.

Planteforsk på Ås er tydeligvis enige og har nå søkt Norges forskningsråd om midler til et prosjekt anbefalt av Kripos. Her skal plante-DNAet kartlegges med barnåler og gress som forskningsobjekter.

- Politiet har inntil nylig sett helt bort fra plantemateriale som bevis, men det har forandret seg nå, sier forskningsleder Sonja Klemsdal.

Det var hun som gjennomførte DNA-fingerprintingsanalyse av plantemateriale funnet på den døde i Tina Jørgensen-saken. Det var også hun som tok hånd om den berømte barnålen på den enda mer berømte sokken til Kristin Orderud. Et spor som først ble lagt endelig til side av Riksadvokaten i juli 2004.

Brennbar statistikk

En ti år gammel lokal sak fra Ås kan tilslutt få illustrere hvor brennbar bruken av sakkyndige kan være. En pyroman var løs, og tiltale ble etter hvert tatt ut mot en person som viste seg å dukke opp blant tilskuerne hver gang det brant. Påtalemakten engasjerte en statistiker til å sannsynlighetsberegne at vedkommende måtte være den skyldige!

- Kort tid før saken kom opp ble jeg ble engasjert av forsvaret for å imøtekomme dette. Etter en ryddig dialog endte det med at tvilen kom tiltalte til gode, husker professor Inge Helland.