Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Europa eldes og dør

Stadig færre barn og stadig flere eldre preger vår verdensdel. Om ikke fødselstendensene snur, kan EUs befolkning halveres på 65 år. Utviklingen synes ikke like dyster for Norges del.
13.3 2008 05:00

Lag flere barn! Det er i klartekst det EUkommisjonen mener når de oppfordrer til “demografisk fornying”.

Om ikke europeerne får opp dampen, kan befolkningen i Italia, Tyskland, Østerrike, Spania og Hellas bli halvert på 44 år. Innen 65 år kan også EU som helhet ha lidd samme skjebne, ifølge den tsjekkiske demografen Jitka Rychtarikova.

Årsaken er enkel: europeerne får ikke nok barn. I 2006 døde flere mennesker enn det ble født i Europa.

- Fruktbarhetstallet må være minst 2,1 - altså 2,1 barn per kvinne - for å sikre et konstant folketall. I flere EU-land er gjennomsnittet nede i 1,3 barn per kvinne.

- Følgene blir ikke bare befolkningsnedgang, men også at befolkningen eldes. Frem mot 2050 vil det bli langt flere eldre i forhold til unge i Europa, sier historiker og førsteamanuensis ved UiB, Arne Solli.

Flere å forsørge

EUs gjennomsnittlige fødselsrate ligger i dag på 1,5 barn per kvinne. Snart pensjoneres etterkrigstidens babyboomgenerasjon. Det vil påvirke hele unionen.

En befolkningspyramide er en grafisk fremstiling av befolkningen etter aldersklasser. Som navnet antyder skal denne i teorien ligne på en pyramide eller et pent juletre, tynnest i toppen fordi det er færre eldre, og tykkest i bunnen da det er flest unge.

Men i flere og flere EU-land begynner pyramiden og ligne mer og mer på en sopp.

Andelen av befolkningen som er i arbeidsfør alder blir ikke bare blir mindre, men får også en stadig større forsørgelsesbyrde.

Skaper bekymring

Dette bekymrer både demografer og økonomer. En halvering av Tysklands folketall fra 80 til 40 millioner er et europeisk skrekkscenario. Årsakene til disse trendene er vanskelige å få skikkelig grep på.

De vanligste forklaringene er kombinasjon av utdanningslengde, kvinnefrigjøring, manglende tilpasning av arbeidsliv for barnefamilier - og altfor få barnehageplasser.

- Kvinner venter lenger med å få barn, og jo senere en får første barn, desto færre barn får en.

- Lengre utdannelse er en av årsakene, men dette er ikke en tilstrekkelig forklaring alene da økningen i alder ved første fødsel er den dobbelte av økningen i utdanningslengde, sier Solli.

Manglende tilrettelegging

Trude Lappegård, doktorgradsstipendiat i Statistisk sentralbyrå, skriver i en SSB-artikkel fra 2002 at manglende tilrettelegging for kombinert barneomsorg og yrkesdeltakelse for kvinner er en av årsakene til at fruktbarhetsnivået i land lenger sør og øst i Europa er lavere enn i Norden.

Det å ha barn eller jobb har flere steder blitt et enten-eller-spørsmål snarere enn et både-og.

Samtidig henvises det til en holdningsendring. Tradisjonelle verdier mister sitt grep på befolkningen, til fordel for ønsker om egen livsutfoldelse.

I Sør-Europa har også en tendens til senere fraflytting fra foreldrehjemmet og høye etableringskostnader blitt dratt frem som forklaringsfaktorer. I Hellas bor en gjerne hjemme til en nærmer seg tretti år, og så lenge man bor hjemme får man heller ikke barn. Grekerne pensjonerer seg for øvrig også i femtiårene.

Ikke like dystert i Norge

Når manglende barnehageplasser regnes som en av de fremste forklaringene på et altomfattende problem, er det ikke rart den norske barnehageutbyggingen blir fulgt med stor interesse av unionen vi ikke er medlem av.

Sammenlignet med det øvrige Europa, er den norske utviklingen ikke like dyster.

Her forventes folketallet å vokse, fra 4,7 millioner mennesker i dag, til mellom 4,8 og 7,5 millioner i 2060.

Når Statistisk sentralbyrå kommer frem til disse tallene, skyldes det imidlertid forventninger om høy nettoinnvandring. Norges fruktbarhetsnivå på 1,8 barn per kvinne ligger under det som skal til for å unngå befolkningsnedgang på lang sikt.

- Vårt fruktbarhetsnivå har ikke vært over 2,1 siden 1960-tallet. Lavest var det i første halvdel av 1980-tallet. De ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser økning i fruktbarheten, men tallet er fortsatt under nivået hvor reproduksjonen er sikret, sier Solli.

Flere i arbeid

EU har det verre. For å redde velferden i fremtiden må flere kvinner, og spesielt eldre mennesker, ut i arbeidslivet. I tillegg må de som allerede er i jobb, jobbe lenger. Dagens politikk vil ikke være bærekraftig i fremtiden, melder EU-kommisjonen.

Italia er et eksempel. Landet har vel 60 millioner innbyggere. For å opprettholde dagens forhold mellom arbeidstakere og pensjonister, må en i praksis enten avvikle alderstrygden eller ta inn over to millioner innvandrere hvert år, forutsatt at fødselsraten holder seg på dagens nivå.

- Det er dagens 20-30-åringer som bærer nøkkelen. Enten kan de legge seg i selen og få to, tre barn, eller så må de akseptere at pensjonsalderen heves frå 60 år til 70-års alderen i 2040. I stedet for å løse verdensproblemene på café, bør de løse Europas problem hjemme i sengen, mener Arne Solli.

Personer over 67 år dobles

I Europa er det bare albanske, tyrkiske, islandske, franske og iraske kvinner som føder flere barn enn de norske. Likevel er tallet på 1,8 barn per kvinne i Norge fortsatt under nivået hvor reproduksjonen i landet er sikret.

Ifølge fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå, vil antall personer over 67 år i Norge doble seg fra i dag og frem til 2050. Det medfører at pensjonsutgiftene vil vokse til nesten 18 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt i samme tidsrom. Det er godt over en dobling fra nivået i år 2000.

EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å demme opp for den uheldige utviklingen i unionen. Oppskriften går ut på å få flere barn, heve pensjonsalderen, bli mer produktive, sørge for mer innvandring, bedre integrasjon og føre en mer ansvarlig økonomisk politikk.

Innvandring alene kan ikke løse Europas demografiske problem. Undersøkelser tyder på at innvandrere tar etter fødselsvanene i landene de bosetter seg i, og at heller ikke denne gruppen er med på å dra opp fertilitetsnivået betydelig.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord