Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Forskere brukte faktiske flydata som de du ser på dette skjermbildet fra Flight Radar 24. Kombinert med fly og motortype kunne de kalkulere klimagassutslippene fra luftfarten fra 197 land i 2019.(Skjermbilde: www.flightradar24.com)
Klimautslipp fra fly er mye høyere enn rapportert
En studie av 40 millioner flyvninger viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
For første gang har forskere brukt stordata for å beregne klimautslippene fra luftfarten for alle de 197 landene som har skrevet under den internasjonale avtalen om klimaendringer.
Den nye studien har sett på nær 40 millioner flyvninger utført i 2019. De totale utslippene utgjorde 911 millioner tonn.
Det er over 50 prosent høyere enn de 604 millioner tonnene som ble rapportert inn til FN det året.
– Denne kunnskapen kan forbedre forhandlinger om utslipp, mener Jan Klenner.(Foto: NTNU)
Faktiske tall har betydning i forhandlinger
Da landene signerte FNs klimakonvensjon i 1992, fikk høyinntektsland krav om å rapportere inn utslippene de hadde fra luftfarten. Men for 155 andre land var det frivillig. Dette var land med middels eller lav inntekt, deriblant Kina og India.
I forhandlinger om utslippskutt er FN avhengig av at land rapporterer inn de faktiske utslippene.
– Arbeidet vårt fyller inn hullene sånn at dette kan bidra med kunnskap og forhåpentligvis forbedre forhandlingene i framtida, sier Jan Klenner, doktorgradskandidat ved NTNUs Program for industriell økologi.
Klenner er også førsteforfatter av den nye artikkelen som ble publisert i Environmental Research Letters.
De nye dataene viser blant annet at Kina, som ikke rapporterte inn utslippene sine i 2019, hadde de nest høyeste utslippene i verden fra lufttrafikken. De ble kun slått av USA.
– Nå har vi et mye klarere bilde av utslippene fra lufttrafikken for hvert land, inkludert tidligere urapporterte utslipp. Det forteller noe om hvordan vi kan redusere dem, sier Helene Muri, forsker ved Program for industriell økologi.
Muri var veileder for Klenner og medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Kartet øverst viser utslipp rapportert inn til FN i 2019. Kartet under viser de internasjonale utslippene fra 197 land, inkludert landene som ikke selv rapporterte inn, basert på AviTeam-modellen. Grafen på bunnen viser de 30 landene som forurenser mest totalt gjennom luftfarten.(Illustrasjon: Klenner et al. 2024)
Store overraskelser – eller ikke
USA har de største utslippene, både for innenriks luftfart og internasjonalt.
– Når vi ser på utslippene per innbygger, kan vi se at god økonomi gir mer flyaktivitet, sier Klenner.
Analysen viser at Norge bare ligger bak USA og Australia for innenriks utslipp per innbygger. Klenner brukte data fra Norge da han testet modellen for analysemetoden.
Norge er et langt, smalt land med mye fjell. Forholdvis få av oss bor i nord. Under 500.000 av Norges 5,5 millioner innbyggere bor i Nord-Norge der det er store avstander.
Til tross for denne geografien: Klenners analyse fra 2022 viser at rundt halvparten av Norges utslipp fra innenriksflyvninger foregår mellom byene Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Tromsø.
– Utslippene per person i Norge kjempehøye. Med disse dataene kan vi bekrefte at vi i Norge har mye å jobbe med fordi vi ligger tredje høyest i verden når det kommer til utslipp per innbygger, sier Muri.
Annonse
– Utslippene per person i Norge kjempehøye, sier Helene Muri, seniorforsker ved Program for industriell økologi.(Foto: Titt Melhuus)
En rolle for stordata
Anders Hammer Strømman, professor ved Program for industriell økologi og Klenners medveileder, sier at studien viser hvordan vi kan ta stordata til hjelp for å beregne klimautslippene.
– Jeg tror dette viser potensialet i denne typen arbeid på en svært god måte. Tidligere har vi vært avhengige av statistikkbyråer og svært tidkrevende rapportering fram og tilbake for å fremskaffe denne typen informasjon, sier Strømman.
– Denne modellen gjør at vi kan sette opp modeller for utslippene uten forsinkelser. Vi kan kalkulere utslippene fra den globale luftfarten mens den pågår, sier han.
Modellen heter AviTeam. Dette er den første som gir informasjon fra de 45 minst utviklede landene som aldri tidligere har rapportert utslippene sine fra luftfarten. Strømman sier modellen gir disse landene informasjon som ellers ville vært vanskelig eller umulig for dem å samle inn.
– Vi kan kalkulere utslippene luftfarten mens den pågår, sier professor Anders Hammer Strømman.(Foto: Geir Mogen / NTNU)
Et slikt verktøy for å kalkulere utslipp kan også bli nyttig når luftfarten går bort fra karbonbaserte drivstoff.
– I overgangsfasen der vi snakker om å introdusere nye typer drivstoff og nye teknologier, gjør denne typen stordata at vi kan identifisere hvor det er smartest å prøve ut disse strategiene først, sier Strømman.
Forskningen er finansiert av FME NTRANS – Norwegian Centre for Energy Transition Strategies – NTNU.
