Er innovasjon i ferd med å bli et innholdsløst honnørord? Et politisk middel i kampen om makt, penger og posisjoner? En norskledet forskergruppe har nylig avsluttet en bred studie av innovasjon og sammenfattet resultatet i «The Oxford Handbook of Innovation».
TEARI (2002-2004) - Towards a European Area for Research and Innovation - ble initiert av professor Jan Fagerberg ved Universitetet i Oslo.
Prosjektet har fått støtte fra EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og Norges forskningsråd.
Målet har vært å gi en sammenfatning av den forskningen som hittil er blitt gjort om innovasjon.
Prosjektet har involvert en rekke sentrale forskere fra Europa og USA, og resultert i 22 forskningsrapporter som har dannet utgangspunktet for «The Oxford Handbook of Innovation».
Det var en vanlig dag i Brussel. Flyene kom og gikk. Tusenvis av mennesker søkte seg fram gjennom EU-kommisjonens labyrinter for å fremme sine budskap, meninger og strategier. Alle var ute etter en bit av EU-kaka, eller å påvirke ingrediensene i den.
Men sett med norske øyne var det likevel en meget spesiell dag: Da skulle et hundretall Brussel-farere til samme konferanse for å diskutere resultatene fra forskningsprosjektet TEARI (se faktaboks) som har vært ledet av professor Jan Fagerberg ved Universitetet i Oslo.
Målet for prosjektet har vært å sammenfatte det vi vet om innovasjon, og resultatene er nylig publisert i en stor håndbok på Oxford University Press.
- Innovasjon er blitt et honnørord som brukes om alt fra ideer og oppfinnelser til nye tjenester og produkter. Det er på tide å rydde opp, mener Fagerberg.
Stor interesse
Det er tydelig at han og kollegene har levert resultater det er stor interesse for. Deltakerne på avslutningskonferansen var fra mer enn 20 nasjoner. I tillegg stilte EU-kommisjonen selv med 25 personer, noe som er et klart uttrykk for at prosjektet har høy status. Håndboken vil neppe samle støv når kommisjonen skal utmeisle Europas fremtidige forsknings- og innovasjonspolitikk.
- Men, presiserer Fagerberg, vi har ikke lagd en kokebok med oppskrifter på innovasjon. Studiene våre viser at usikkerhetsfaktorene er for mange til det. Vi mener likevel at innovasjon er en systemisk aktivitet. Det vil si at en rekke forutsetninger må være til stede for en god innovasjonsprosess, som for eksempel kunnskap, ferdigheter, bedrifter, distribusjonskanaler, et interessert marked og så videre.
Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo (Foto: UiO)
- Dersom man virkelig ønsker å fylle en innovasjonspolitikk med konkret innhold, er det viktig å ha høy bevissthet om hva som kan påvirke og utløse innovasjon. Ellers blir det bare festtaler, sier Fagerberg.
Uklart mangfold
Innovasjon er gammelt som menneskeheten selv. Men i dag er det blitt et politisk begrep som vi fyller med en rekke typer innhold. Det er et problem, mener Fagerberg.
- Vi snakker ofte om innovasjon uten å vite hva det er. Innenfor forskningsverdenen har man i tillegg lett for å tro at den viktigste ingrediensen i innovasjon er forskning. Det er slett ikke alltid tilfelle. Et eksempel hvor forvirringen er svært stor, er forholdet mellom ideer, oppfinnelser og innovasjon.
- En ny idé eller oppfinnelse er i seg selv ingen innovasjon. Den blir først en innovasjon når den prøves ut i praksis og kommersialiseres. Et illustrerende eksempel er Leonardo da Vincis ideer om å lage en flymaskin. Han hadde de gode ideene på papiret, men manglet noe vesentlig, nemlig motoren. Det skulle gå flere hundre år før ideene hans ble til en innovasjon.
Ingen lineær modell
Arbeidet med håndboken har også vist at innovasjon er en kontinuerlig og tidkrevende prosess. Det er en misforståelse å se på en innovasjon som et veldefinert og avgrenset fenomen som dukker opp i økonomien på et bestemt tidspunkt. Ved å fokusere utelukkende på et konkret resultat, lærer man lite om hva som skaper en innovasjon.
- I virkeligheten går en innovasjon gjennom flere ulike faser og gjennomgår ofte store forandringer underveis. Bilen ble ikke innovert på et bestemt tidspunkt. Bilen, slik vi kjenner den i dag, er et resultat av kanskje 100 års utvikling, sier Fagerberg.
I «Oxford Handbook» snakker forskerne om et gammelt og et nytt syn på innovasjon. Det gamle synet bygger på den såkalte lineære modellen, som ble introdusert etter andre verdenskrig. I denne modellen trekkes en rett linje fra grunnforskning, via anvendt forskning til innovasjon.
Penger alene ikke nok
- Dette synet ble for alvor utfordret av forskere på 1980-tallet, men det er fortsatt rådende i store deler av den vestlige politikken. Forskning er løsningen på fremtidens økonomiske utfordringer, er et refreng som ofte går igjen. Men det er ikke slik at bare vi pøser nok penger inn i forskning, vil innovasjonene etter en tid komme på løpende bånd.
Annonse
- Det nye synet åpner for at innovasjon er et resultat av mange faktorer, ofte vanskelig forutsigbare. En innovasjon kan skje når en idé, enten det er et produkt, en prosess eller en tjeneste, møter en bedriftskultur, et marked, et distribusjonsapparat, en offentlig politikk, og ikke minst mennesker. I denne miksen er det mange årsaker til suksess og fiasko. Det er ikke så enkelt at man bare kan svi av oljefondet på forskning og tro at fremtiden er sikret.
