Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet for miljø- og biovitenskap

Alger - ikke bare grønn guffe

For oss vanlige, uvitende er alger i beste fall mat for fisk og skalldyr, i verste fall er de årsak til forurensning og fiskedød. For entusiaster som Kjetill S Jakobsen og Vish Patil er alger noe av det mest fascinerende som finnes. Dessuten har algene et hittil uutnyttet potensial.
7.2 2007 05:00

- Algene har en lengre historie enn alt annet vi tenker på av dyr på jorda, og ettersom vi har fått mer kunnskap om algene har vi måttet endre klassifiseringen av artene på kloden.

- Algene utgjør en mye større andel av artsmangfoldet enn vi trodde før, og diversiteten i prosessene som foregår inne i algene er helt utrolig. Du må ganske enkelt klype deg selv i armen for å fatte det, sier Kjetill S Jakobsen, professor ved Universitetet i Oslo.

En må være spesielt interessert for å bli så begeistret for disse fargerike små skapningene, som finnes i både røde, grønne, brune, grønnbrune, gule og oransje varianter.

Men begeistring smitter og det er vanskelig å forbli uberørt etter å ha sittet en time og hørt på historien om algene.

Hvis du fremdeles tror vi menneskene er jordas overlegne art, så er det bare å ta en titt på illustrasjonen til venstre. Algene er mye mer diverse enn oss virveldyr.

Vertebratene - virveldyrslekten - som vi mennesker er en del av, er bare en liten kvist i forhold til den enorme grenen algene utgjør, sier Kjetill S Jakobsen som sammen med Vish Patil, Universitetet for miljø- og biovitenskap, forsker på alger.


 

Algeprosjektet som støttes av Forskningsrådets Havbruksprogram er en følge av trippelalliansen - avtalen mellom Universitetet i Oslo, Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap - der målet er å samarbeide på de fagfeltene hvor alle tre institusjonene har nytte av det.

- Samarbeidsprosjektet dreier seg både om grunnleggende og anvendt forskning. Et av målene har vært å få mer kunnskap om hvordan vi kan dyrke alger som kan brukes i oppdrettsnæringen. Men ettersom det så mye vi ikke vet om algene, trenger vi å gå grunnleggende til verks, sier Vish Patil forsker ved UMB.

Mange “sorte hull”

- Siden mangfoldet innen algeverdenen er så stort, sier det seg selv at her er det mange “sorte hull”, altså mye som ikke er undersøkt eller kartlagt, fortsetter Kjetill S Jakobsen.

- Det betyr også at de potensielle anvendelsesmulighetene for algene er uutforsket. For å kunne vite hva algene kan brukes til, trenger vi grunnleggende kunnskap om dem. Derfor er det nødvendig å gå forholdsvis grundig til verks i dette prosjektet.

- Noe av det vi må vite mer om er for eksempel når algene blir giftige. For de samme stoffene algene har, som kan virke positivt på oss mennesker, kan nemlig også utvikle seg til å bli toksiske.

- Algen Pfiesteria kan fungere som nervegift på oss mennesker, og på midten av 1990 tallet var den årsaken til omfattende fiskedød langs kysten i USA. Den samme algen finner vi imidlertid i Sandvika utenfor Oslo hvor den lever uten å skade verken fisk eller mennesker.

Under visse forhold utvikler algen seg til å bli giftig, tidspunktet for når dette skjer avhenger sannsynligvis av økologien, altså temperatur og lysforhold samt hvor mye avrenning av nitrat og fosfat som kommer ut i vannet, sier Jakobsen.

Vi vet heller ikke hvorfor sørlandskysten i Norge i 1988 ble rammet av en algeoppblomstring som førte til omfattende fiskedød. Hvorfor har vi ikke hatt lignende utbrudd siden?

For å skjønne mer av dette må vi forske i de evolusjonære forholdene mellom algene.

Vi må forstå hvordan alger innenfor samme gruppe henger sammen. Vi bruker genetiske metoder for blant annet å finne disse sammenhengene. Noe av det vi ønsker å finne ut mer om hva som påvirker dannelsen av fettsyrene i algene.

Ettertraktet fettsyreprofil

- Algene har et voldsomt arsenal av biologisk aktive komponenter, dvs. stoffer som virker positivt både på mennesker og andre levende skapninger. Naturen har laget en verktøykasse i organismer og planter, som vi mennesker kan dra nytte av, sier Kjetill S Jakobsen.

Noe av det som gjør algene så populære, ikke bare i forskernes øyne, er fettsyreprofilen. Algene har det riktige innholdet av omega-3 fettsyre, som er nyttig for fisken, men som også er viktig for oss mennesker.

I enkelte algearter utgjør de nyttige fettsyrene så mye som 50 prosent av vekten.

Noe av problemet med å anvende algene, er som nevnt at de nyttige stoffene kan utvikle seg å bli toksiske. Vi mangler ennå kunnskap om hva som gjør at disse nyttige stoffene kan utvikle seg i giftig retning.

Det finne likevel uante anvendelsesmuligheter for alger, og potensialet er ennå uutforsket. Fôrnæringen er et felt hvor algene kan bli nyttige, men også innen humanhelse og kosmetika er det mange muligheter og mange penger inni bildet.

Allerede i dag er dinoflagellaten, Crypthecodinium cohnii, blitt big business i USA, hvor den blant annet brukes til barnemat. Her hjemme har vi nå gått over fra syntetiske rødfarging av laksen, til å bruke biologisk produsert astaxanthin.

Alger som fiskefôr

Algenes marine fettsyreprofil gjør dem attraktive som fiskemat, og akvakulturnæringen er svært interessert i alger som fôr.

- Ved UMB har man i noen år forsket på muligheten for å produsere alger i veksthus. Bakgrunnen for prosjektet er at tilgangen på marint fôr til akvakulturnæringen etter hvert er blitt mindre, sierVish Patil.

- Det kreves flere kilo fisk for å få fram en kilo laks, men det er ikke uutømmelige mengder fisk i havet som kan brukes til fôr. Når tilgangen på marint fôr reduseres leter man etter alternativer. Man forsker blant annet på hvordan planter, spesielt soya, kan omdannes til fiskefôr.

- Fisken har imidlertid hittil hatt problemer med å fordøye stivelsen i plantene og trives foreløpig best med marint fôr.

- Dersom vi klarer å “dyrke” tilstrekkelig mengder alger på en kostnadseffektiv måte, kan det vise seg å bli en gullgruve for oppdrettsnæringen. Det gir marint fôr som er fritt for forurensning.

- Algene vil kanskje særlig brukes til fiskelarver og smolt, som krever kvalitetsfôr for å utvikle seg riktig, men dersom man får til en rimelig pris vil dette også være aktuelt for større fisk. Man kan evt. tenke seg en kombinasjon av alger og planter som fôr til oppdrettsfisk i framtida, avslutter Vish Patil.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Emneord

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Nesten 269 000 tonn plast flyter i vannmassene på verdenshavene, og gjør stor skade på fisk, fugl og dyr. Enda mer finnes antakelig på havbunnen.

En dinosaur på størrelse med en kråke kan ha vandret mellom kontinentene for mer enn 100 millioner år siden.