Risikoen er fortsatt høyest for motorsykkel og lavest for førere og passasjerer i bil. 

Det viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). I den har forskere oppdatert risikotall for ulike trafikantgrupper fordelt på kjønn og alder.

Stor nedgang i risiko for moped

Risikoen for å bli skadet eller å omkomme i trafikken har sunket jevnt de siste tretti årene. Fra 2018 har imidlertid risikotallene vært nokså stabile for de fleste grupper av trafikanter. 

Tradisjonelt har motorsykkel og moped vært de kjøretøyene med høyest risiko. Bilførere og -passasjerer har hatt lavest risiko. Det gjelder uansett om man ser på risiko for å bli drept, hardt skadet eller lettere skadet. 

Fotgjengere og syklister har ligget et sted imellom.

– Unntak fra trenden de siste fire årene er moped. Her finner vi en meget sterk reduksjon i risiko, uansett hva slags risikomål vi ser på, sier seniorforsker på TØI Torkel Bjørnskau.

Unge og eldre har høyest risiko

Unge og eldre har høyere risiko enn middelaldrende uansett hva slags trafikantgruppe og risikomål man ser på. Det varierer imidlertid mellom trafikantgrupper og risikomål om det er de unge eller de eldre som er mest utsatt.

Blant bilførere og bilpassasjerer er det de eldre som har høyest risiko for å omkomme. Jo mer alvorlig skade man ser på, desto høyere er risikoen for de eldste sammenlignet med andre grupper. En viktig grunn til det er at de eldste er mer skrøpelige og skader seg mer alvorlig gitt en ulykke.

Risikoen for de eldste har imidlertid blitt kraftig redusert etter 2010. Denne reduksjonen har også fortsatt fra 2018 til 2022.

– Unge bilførere har også hatt en sterk reduksjon av risiko fram til 2018, men i perioden 2018 til 2022 har denne nedgangen flatet ut, forklarer Bjørnskau.

Det er ungdom i alderen 18–24 år som har høyest risiko for å bli involvert i ulykke. Det er også de som har størst risiko for å bli lett skadet blant bilførere og bilpassasjerer. 

Blant fotgjengere har de eldste over 75 år mye høyere risiko enn andre grupper uansett risikomål. Også blant syklister er det en tendens til høyere risiko blant de eldste.

Små forskjeller mellom menn og kvinner

Blant bilførere har menn og kvinner omtrent lik risiko for å bli innblandet i personskadeulykker. Likevel har menn høyere risiko for å bli drept. Kvinner har høyere risiko for å bli skadet. 

Hovedforklaringen på disse forskjellene er trolig at ulykker med mannlige sjåfører skjer i høyere hastigheter. Mange dødsulykker involverer dessuten en mannlig fører som har kjørt i ruspåvirket tilstand. 

Disse forskjellene mellom menn og kvinner har vært nokså stabile over mange år.

Store mørketall for syklister

Beregningene viser at fotgjengere og syklister, i tillegg til moped, er grupper som har hatt en ganske sterk reduksjon av risiko etter 2010.

– For sykkel er underrapporteringen av ulykker særlig stor. Svært mange eneulykker registreres ikke av politiet. De kommer dermed ikke med i den offisielle statistikken. Denne underrapporteringen har trolig økt over tid. Man må derfor være spesielt varsomme i tolkningen av risikotallene for syklister, sier Torkel Bjørnskau.

Bjørnskau leder for tiden et stort forskningsprosjekt hvor de studerer nettopp ulykker på sykkel og til fots. 

I CyWalk-prosjektet benyttes et digitalt registreringsverktøy som pasienter svarer på når de kommer til legevakt, sykehus og/eller fastlege etter en ulykke med sykkel eller som fotgjenger. 

Det digitale spørreskjemaet har også en kartfunksjon for å stedfeste ulykken. Videre har de en «street view»-funksjon. Den kan identifisere hvilke elementer som bidro til ulykken (fortauskant, stolpe, hull og så videre).

Reisevanedata er mer usikre enn tidligere

Reisevanedata fra 2021 og 2022 har vist seg å gi et svakere grunnlag for å beregne nasjonale trafikktall enn tidligere undersøkelser. Det skyldes først og fremst sammensettningen av utvalgene.

– I de senere års undersøkelser er det nasjonale utvalget blitt mye mindre. De regionale tilleggsutvalgene utgjør en stadig større del av utvalget. Vi må dermed benytte langt større vekter for å få fram nasjonale tall enn tilfellet var tidligere, forteller Bjørnskau.  

Han forteller at svarprosenten i tillegg har gått ned over tid. Det bidrar også til at enkelte områder/grupper er dårlig dekket. 

Referanse:

Torkel Bjørnskau mfl.: Risiko i veitrafikken 2021/22. Rapport fra Transportøkonomisk institutt, 2024. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Transportøkonomisk institutt

Transportøkonomisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Transportøkonomisk institutt

• 

  Universell utforming: Nytt verktøy kan gjøre transportsystemet tilgjengelig for alle

• 

  Derfor må det bli mindre attraktivt å kjøre bil her

• 

  Å hente pakker i automater kan gi 30 prosent lavere utslipp lokalt

• 

  Politikere forteller at de ofte ser bort fra fagkunnskap når de vedtar store prosjekter

• 

  Så mye dyrere har bompenger blitt for norske husholdninger de siste årene

• 

  En delebil kan erstatte 10–15 privatbiler

Se flere saker fra Transportøkonomisk institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER