Saken er produsert og finansiert av NOVA - Les mer

Kunnskapsløftet ikke sosialt utjevnende

Flere får toppkarakterer, men flere går også ut av ungdomsskolen uten karakterer i alle fag etter innføringen av Kunnskapsløftet.
15.6 2012 05:00


 

Det er to av grunnene til at Kunnskapsløftet ikke bidrar til å minske de sosiale forskjellene i læringsutbytte mellom elever i ungdomsskolen, ifølge ny studie.

Formålet med Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006, var å øke det generelle kunnskapsnivået hos alle elever i ungdomsskolen.

- Samtidig var det et underliggende tverrpolitisk ønske at reformen også skulle bidra til at elevenes karakterer ikke skulle være så avhengig av forhold utenfor skolen, forteller forskningsleder Anders Bakken ved NOVA.

- Tidligere reformer har ført til stor økning i utdanningsrekruttering fra alle sosiale lag, men ingen tidligere reformer har lyktes i å endre forholdet mellom skolekarakterer og elevenes sosiale bakgrunn i særlig grad, sier han.

Reformen har ikke bidratt til å redusere forskjeller

Bakken har, sammen med seniorforsker Jon Ivar Elstad ved NOVA, undersøkt om Kunnskapsløftet kan være et bidrag til å redusere sosiale forskjeller i læringsutbytte på ungdomstrinnet – mellom jenter og gutter, mellom elever med ulik sosioøkonomisk familiebakgrunn og mellom majoritetselever og elever med innvandringsbakgrunn. 

- Nå har reformen vart i fem år. Våre analyser viser at den ikke har ført til et minsket gap i læringsutbytte mellom disse elevgruppene, konstaterer Bakken.

- De sosiale forskjellene i læringsutbytte er omtrent like store som før reformen ble innført. De endringene vi finner, går heller i retning av at elevenes bakgrunn og kjønn har fått mer å si, påpeker han.

Forskjellene er ikke dramatiske, men de øker blant elevene på nær sagt alle typer skoler og i de fleste geografiske områder. Eksempler på reduserte forskjeller finnes også, men de er få.

Flere får toppkarakter

Gjennom 2000-tallet har det vært et svakt økende karakternivå. Karakterene er jevnt over litt høyere under Kunnskapsløftet enn før; det gjelder både standpunktkarakterene og eksamenskarakterene.

- Økningen skyldes at det blir gitt flere seksere i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene, forteller Bakken.

- Utviklingen er en viktig bidragsyter til tendensene til økende ulikheter i resultatene fra grunnskolen.

Det er særlig de gruppene som hadde høye karakterer fra før som har fått flere seksere: Flinke jenter og elever fra familier høyt plassert i det sosioøkonomiske hierarkiet. Blant andre grupper ligger karaktersnittet mer på stedet hvil.

Flere elever uten fullstendig vitnemål


(Foto: iStockphoto)

Bakken kan også fortelle at det under Kunnskapsløftet har vært en markant økning i andelen som mangler karakter.

Andelen avgangselever som mangler minst halvparten av karakterene de normalt ville hatt, har økt fra rundt én prosent før Kunnskapsløftet til tre prosent i 2011.

Det vil si at 2000 av de vel 60 000 avgangselevene i 2011 ikke hadde nok karakterer til å få beregnet grunnskolepoeng.

- Vi ser at denne utviklingen faller sammen med at stadig flere elever på ungdomstrinnet har fått vedtak om spesialundervisning, forklarer Bakken.

- En tolkning er at skoleledere og lærere mener at Kunnskapsløftets nye læreplaner er for ambisiøse for en del av elevene, og spesialundervisning og fritak fra karakterer kan ha vært en reaksjon på dette.

Hullene i vitnemålet er ikke tilfeldig fordelt. De gjelder noe flere gutter enn jenter, klart flere elever fra de lavere enn de øvre sjiktene i det sosioøkonomiske hierarkiet, og flere elever med innvandringsbakgrunn enn majoritetselever har mangelfulle karaktersett, spesielt på grunn av fritak fra sidemål.

- Vi ser også at selve økningen i manglende karakterer har en klar sosioøkonomisk profil, sier Bakken.

- Det vil si at det først og fremst er jenter og gutter som ikke har innvandringsbakgrunn, men hvis foreldre har relativt lav utdanning og/eller inntekt, som i økende grad er blitt rammet av å mangle karakterer når de forlater ungdomsskolen.

Jentene ligger litt foran

Etter en periode med noe minkende karakterforskjeller mellom gutter og jenter i første halvdel av 2000-tallet, har kjønnsforskjeller økt litt i jenters favør. Utviklingsretningen endret seg omtrent samtidig med at Kunnskapsløftet ble innført.

- Endringene er imidlertid ikke store, understreker Bakken.

- I gjennomsnitt har det vært en svak økning både i gutters og jenters karakternivå under Kunnskapsløftet, men jentenes økning er litt større enn guttenes.

Det er særlig i fagene norsk, matematikk og engelsk at jentenes forsprang har økt.

Sosioøkonomisk familebakgrunn har økt betydning

Også når det gjelder forskjeller i karakterer etter sosioøkonomisk familiebakgrunn, er det overordnede bildet at endringene i løpet av 2000-tallet ikke har vært store.

- Det er likevel en uvelkommen utvikling at endringene går i retning av større sosioøkonomiske ulikheter i perioden under Kunnskapsløftet, sammenliknet med de siste årene før Kunnskapsløftet ble innført, hevder Bakken.

Tendensen er aller tydeligst i fagene matematikk og de praktisk-estetiske fagene, som musikk, kunst og håndverk og mat og helse, og er sterkere blant jenter enn blant gutter.

- Foreldrenes utdanningsnivå har alltid vært sterkt relatert til elevenes skoleresultater, men nå ser vi også tendenser til at foreldrenes inntekt får økt betydning, utdyper han.

Små endringer for elever med innvandringsbakgrunn


Anders Bakken.

Under Kunnskapsløftet har andelen avgangselever med innvandringsbakgrunn økt fra 7,5 prosent i 2007 til 10,4 prosent i 2011. I gjennomsnitt får elevene med innvandringsbakgrunn dårligere karakterer enn majoritetselevene.

Under Kunnskapsløftet har det vært små endringer i minoritetselevenes karakterer i forhold til majoritetselevenes.

Ifølge Bakken henger endringene vi ser sammen med litt økende forskjeller i sosioøkonomiske ressurser mellom familiene til majoritets- og minoritetselever i årene under Kunnskapsløftet.

- Når vi bruker statistiske teknikker og justerer for elevenes familiebakgrunn, ser vi at karakternivået til elevene med innvandringsbakgrunn er litt bedre i gjennomsnitt enn majoritetselevenes, gitt samme sosioøkonomiske nivå, presiserer Bakken.

Hvorfor går utviklingen i negativ retning?

Forskerne har også gjort seg tanker om hvordan reformen kan ha bidratt til en negativ utvikling.

En av forklaringene kan ligge i selve innholdet i reformen.

- Når skolen har et større kunnskapsfokus, så orienterer den seg i større grad mot den typen kompetanse som preger bakgrunnen til og arbeidsdagen for den velutdannede middelklassen, forteller Bakken.

- De nye læreplanene, bruk av kartleggingsverktøy og skolens ønske om mer foreldreinvolvering kan bidra til å gi barna til disse foreldrene et ekstra fortrinn.

En annen mulig forklaring på økte forskjeller kan være endringer i lærernes vurderingspraksis.

- Reformen kan ha ført til at lærerne nå bevisst eller ubevisst legger mer vekt på å klassifisere elever etter kunnskapsnivå og mindre etter for eksempel innsats. Da kan endringer i lærerkollektivets vurderingspraksis føre til økende sosial ulikhet i skolekarakterer, foreslår Bakken.

En tredje mulig forklaring er foreldrenes rolle, som kan ha blitt endret på grunn av debatten rundt og innføringen av Kunnskapsløftet.

Flere og flere foreldre mener at det er viktig at kunnskapsnivået i skolen heves. Jo høyere egen utdanning foreldrene har, jo større oppslutning er det om dette.

- Når noen foreldre er mer opptatt av barnas skoleinnsats enn andre, og dette henger sammen med sosioøkonomiske forhold, vil vi i neste omgang kunne gjenfinne dette i større forskjeller i elevenes karakterer, sier Bakken.

Kan endringene ha andre årsaker?

- Selv om vi har usedvanlig gode og representative data i dette prosjektet, bedre enn hva som ofte brukes i skoleanalyser, er det er mange drivkrefter, både på og utenfor skolen, som kan påvirke de sosiale ulikhetene i karakterer.

- Alt sett under ett, er det likevel vår vurdering at Kunnskapsløftet har hatt en negativ innvirkning på utviklingen, avslutter Bakken.

Referanse:

Anders Bakken & Jon Ivar Elstad: For store forventninger?Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer (pdf), NOVA Rapport 7/12.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet:

I rapporten analyseres karakterene til alle avgangselevene i grunnskolen på 2000-tallet, fram til og med de som avsluttet 10. trinn i 2011. Til sammen er rundt 600 000 elever med i datasettet, fordelt på cirka 1100 skoler.

I tillegg har forskerne hatt tilgang til Grunnskolens informasjonssystem (GSI), nasjonale prøver på 8. trinn, Utdanningsdirektoratets elevundersøkelser og to spørreundersøkelser gjennomført i forbindelse med reformen: Rektorundersøkelsen og Skoleeierundersøkelsen.

Evalueringen er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Tidligere rapporter fra prosjektet:

Bakken, A. & Danielsen, K. (2011). Gode skoler - gode for alle? En casestudie av prestasjonsforskjeller på seks ungdomsskoler. NOVA Rapport 10/11 (les og last ned)
 

Bakken, A. (2010). Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning. NOVA Rapport 9/10 (les og last ned)
 

Bakken, A. (2009). Ulikheter på tvers. Har foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler? NOVA Rapport 8/09 (les og last ned)