Saken er produsert og finansiert av NOVA - Les mer

Skolen reduserer ikke forskjeller

Karakterforskjeller mellom elever med ulikt kjønn, minoritetsbakgrunn og sosial bakgrunn påvirkes lite av skolens praksis.
15.6 2011 12:00

At det er systematiske prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper i den norske skolen er grundig dokumentert.

Det er imidlertid usikkert i hvilken grad skolens egen praksis har betydning for at disse ulikhetene oppstår.

Forskere fra har NOVA studert klasseromspraksis, ledelse og organisering seks ungdomsskoler med svært ulike prestasjonsprofiler, og sett dette i lys av skolenes elevmasse og lokale kontekst.

Undersøkelsen omfatter ungdomsskoler med relativt små karakterforskjeller mellom gutter og jenter, mellom minoritets- og majoritetselever og mellom elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå. Skolene er sammenliknet med skoler der karakterforskjellene mellom disse elevgruppene er relativt store.

Gode skoler er gode for alle

– En hypotese vi har jobbet etter har vært at skolene med små prestasjonsforskjeller mellom elevgrupper, også er de som har utviklet den beste læringskulturen, forteller Anders Bakken, som sammen med Kirsten Danielsen har gjennomført studien.

Hypotesen får imidlertid liten støtte i undersøkelsen. Ungdomsskolene som er blitt studert – med ett unntak – reproduserer prestasjonsbaserte forskjeller og likheter mellom elevgrupper som var tilstede da elevene begynte i 8. klasse.

Reproduksjonen finner sted både på skoler der den pedagogiske praksis er i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner om å skape bedre forutsetninger for læring og på skoler der ledelse, organisering og klasseromspraksisen er mer variabel.

– På de skolene vi har studert er det først og fremst forhold som ligger utenfor den enkelte ungdomsskoles kontroll som har bidratt til at karakterforskjellene ved avslutningen av grunnskolen er små ved noen skoler og store på andre.

– Resultatene innebærer at gode skoler forbedrer resultatene til alle elevgrupper like mye, sier Bakken.

Resultatene antyder at selv om Kunnskapsløftet skulle oppnå målsettingen om å forbedre norske skoleelevers læringsutbytte, er ikke det ensbetydende med at ulikheter mellom elevgrupper blir mindre.

Økte forskjeller på en av skolene

På en av de studerte skolene har prestasjonsforskjellene mellom ulike elevgrupper, av ulike grunner økt mer enn vanlig gjennom årene på ungdomstrinnet.

Dette var en av skolene som var kommet langt i arbeidet med å implementere Kunnskapsløftet og skolen har mange likhetstrekk med det som i internasjonal forskning trekkes fram som kjennetegn ved gode skoler.

Likevel var det her spriket mellom elevgruppene økte mest. Rapporten viser at dette var en skole med en svært differensiert elevmasse, noe skolen blant annet responderte på med nivådifferensiert undervisning.

– Når slike tiltak, som i denne skolens tilfelle, også er sammenfallende med manglende skolemotivasjon hos elevene og svak foreldreinvolvering, kan det resultere i et stort karaktersprik elevene imellom”, uttaler Danielsen.

Betydelige variasjoner

Studien dokumenterer ledelses- og klasseromspraksis på ungdomstrinnet et par år etter at Kunnskapsløftet trådte i kraft. Rapporten viser at ungdomsskolene bare i varierende grad har lykkes med å etablere velfungerende læringskulturer i klasserommet, slik reformen legger vekt på.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Våre funn tyder på at når store reformer som Kunnskapsløftet skal implementeres på skolenivå, er det særlig viktig med en tydelig ledelse som har kraft til å gjennomføre de endringene som slike reformer krever.

– Der vi kunne observere stabilitet i ledelsen og hvor skolen hadde lykkes i å skape gode samarbeidsrelasjoner, var det samtidig større kapasitet og overskudd til å forholde seg til de endringene som Kunnskapsløftet har medført, forteller Danielsen

Studien viser samtidig at mye avhenger av læreren og hvordan han eller hun utøver lærerrollen.

Forskerne fant størst elevengasjement – og trolig også størst læringsutbytte – i timer hvor læreren var godt forberedt, hadde et strukturert og variert opplegg rundt undervisningen med avgrensete og klare arbeidsoppgaver, og hvor læreren hadde et høyt tempo, ga rask respons og utnyttet tiden godt.

Lavest elevengasjement var det i de klassene der reglene for atferd og oppførsel var utydelige, og der lærerne i for stor grad åpnet for at elevene kunne forhandle om hvilke regler som til en hver tid skulle gjelde.

Klassebakgrunn fortsatt viktig


Anders Bakken. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

Elevenes sosiale klassebakgrunn er en gjennomgripende dimensjon ved alle de skolene som er studert.

– Ikke bare ved at det påvirker elevenes skoleprestasjoner, men våre observasjoner tyder på at den sosioøkonomiske sammensetningen av elevene på samme skole og i samme klasse er en dimensjon som lærerne aktivt må forholde seg til i klasserommet. Dette påvirker lærernes handlingsrom, forteller Danielsen.

På en av de arbeiderklassedominerte skolene, hvor guttene oppnådde spesielt dårlige karakterer, var dette tydelig. Her rettet mye av læreroppmerksomheten seg mot de guttene som befant seg i skolesystemets ytterkant.

Det paradoksale var at denne lærervirksomheten trolig var den samme virksomheten som bidro til å guttenes prestasjonsprofil på denne skolen – og til en viss grad også økte prestasjonsgapet til jentene.

Studien understreker at det er en vekselvirkning mellom skolens virksomhet og elevsammensetning på den ene siden, og skolens evne til å utvikle elevene i henhold til nasjonale læreplaner på den andre.

– Etter det vi kan se, har det i norsk skoleforskning vært lagt lite vekt på betydningen av hvordan elevgrupper er sammensatt ut fra sosioøkonomiske forhold”, legger Bakken til.


Kirsten Danielsen. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

Referanse:

Anders Bakken & Kirsten Danielsen: Gode skoler ─ gode for alle? En casestudie av prestasjonsforskjeller på seks ungdomsskoler, NOVA Rapport 10/2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

Dette er den tredje delrapporten i prosjektet Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte? Prosjektet inngår i en større evaluering av Kunnskapsløftet, som skal avsluttes i 2012. Rapporten presenterer resultatene fra en casestudie av seks ungdomsskoler gjennomført i skoleårene 2008/09 og 2009/10. Skolene er studert fordi tradisjonelt lavtpresterende elevgrupper (gutter, minoritetselever, elever med lavt utdannete foreldre) enten oppnår spesielt gode eller spesielt svake skoleresultater ved disse skolene. Evalueringen av Kunnskapsløftet er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Tidligere NOVA-publikasjoner fra prosjektet

NOVA Rapport 9/2010
Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år
- kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning
Anders Bakken

NOVA Rapport 8/2009
Ulikheter på tvers. Har foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler?