Dette hevder doktorgradsstudent og forsker Helle Wessel Andersson ved Norsk institutt for sykehusforskning i Trondheim. Hun har studert nær 600 førskolebarn fra Trondheim, Bergen og Uppsala fra fødselen og fram til femårsalderen.

Prosjektet er en del av en internasjonal langtidsstudie, The SGA-project Scandinavia, og er unikt i Nord-Europa. Barna som deltar, utgjør et tilfeldig utvalg. Oppfølgingen har inkludert psykologiske tester ved sju og 13 måneder, og fem år. I tillegg har barnas mødre besvart en rekke spørreskjemaer om barnets hjemmemiljø, mors holdninger til barneoppdragelsen og foreldrenes sosioøkonomiske status. Wessel Anderssons undersøkelse er finansiert av Området for medisin og helse i Forskningsrådet.

Intellektuell utvikling

Et av formålene med undersøkelsen har vært å bidra til økt forståelse for hvordan ulike aspekter ved barnets miljø er relatert til intellektuell utvikling. Wessel Andersson har blant annet vært interessert i å studere sammenhengen mellom barneoppdragelsen og barns evner.

Hun fant at en oppdragelse med mye oppmuntring, frihet og positive holdninger til barnet - i motsetning til en mer restriktiv, sterkt beskyttende oppdragelse - fremmet evneutviklingen hos gutter. Tilsvarende effekt av oppdragelsen fant hun ikke hos jenter. Denne forskjellen forklarer forskeren med at det kan være faktiske atferdsforskjeller mellom gutter og jenter i forhold til hvor aktivt de forholder seg til miljøet, og til hvordan miljøet forholder seg til dem.

- Tidligere studier har vist at særlig fedre behandler gutter og jenter ulikt, helt fra fødselen av. Guttene får kvalitativt mer oppmerksomhet for atferd relatert til intellektuell aktivitet, sier hun.

Far stor betydning

I overensstemmelse med flere amerikanske studier viser Wessel Anderssons undersøkelse at far har stor betydning for gutter i førskolealder. Resultatene kan tyde på at forholdet mellom mor og datter er noenlunde stabilt over tid, mens forholdet mellom far og sønn gjennomgår viktige endringer i de første leveårene. Dette forklarer forskeren med at barn har et behov for å identifisere seg med foreldre av samme kjønn, og at dette behovet er særlig stort for gutter i fire- og femårsalderen.

Andersson fant også en sterk sammenheng mellom fars utdanning og gutters kognitive evner. - Disse resultatene kan tyde på at et samlivsbrudd i denne alderen, hvor kontakten mellom far og barn svekkes, er mer alvorlig for gutter enn jenter, sier forskeren.

Tviler på spedbarnstester

En annen sentral problemstilling i denne undersøkelsen har vært evaluering av spedbarnstester. Hun har vært interessert i om slike tester kan si noe om barnets kognitive evner senere i livet.

Forskeren har tatt for seg to ulike intelligenstester som er mye brukt, særlig i USA. Den testen som er brukt når barnet er sju måneder (Fagan Test of Infant Intelligence), er en visuell nyhetspreferansetest, som måler spedbarnets preferanse for nye ting. Dette skal være en indikasjon på nysgjerrighet og intelligens. Ved 13 måneder er det brukt en sensorimotorisk test kalt Bayley Scales of Infant Development. Ingen av disse testene predikerer evneutviklingen hos barna godt, men den sansemotoriske testen forutsier intelligensutviklingen for jenter bedre enn for gutter, forteller hun.

Wessel Andersson er tvilende til om det i det hele tatt er mulig å predikere intelligensutviklingen hos spedbarn.

- Ved bruk av evnetester i småbarnsalderen er det ofte viktig å kontrollere for sosial bakgrunn. Er resultatene bare en effekt av et stimulerende hjemmemiljø, eller sier de virkelig noe om barnas intelligens? Dette er vanskelig å avgjøre. I tillegg favoriserer ofte disse testene aktiviteter som særlig middelklassens barn holder på med, sier hun.