Færre bestevenner, mindre ensomme

Til tross for at andelen som forholder seg til en bestevenn har gått ned, er ungdommer flest mer fornøyd enn før med sin evne til å få venner. Færre rapporterer om ensomhet enn for ti år siden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Kravene til hva som anses for å være en "

Det viser NOVA-forsker Kristinn Hegna i en rapport om endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002.

-Aller mest blant guttene, men også blant jentene har det skjedd en oppløsning av tette bånd, opplyser Hegna. Andelen som ikke har noen de regner som en “bestevenn”, har økt.

I 2002 er det 4,5 prosent av jentene og 9 prosent av guttene som ikke regner 1-2 av sine faste venner som sin bestevenn. Ti år tidligere var det bare én prosent i begge grupper som svarte det samme.

Over en tredjedel av dem som ikke så ofte er sammen med jevnaldrende, har ikke noe bestevenn. For ti år siden gjaldt dette bare en femtedel. Hegna utelukker ikke at utviklingen kan ha å gjøre med at kravene til hva som anses for å være en “bestevenn”, har forandret seg i retning sterkere forventninger om kvalitet fremfor kvantitet.

Elektronisk kommunikasjon

Samtidig som andelen bestevenn-relasjoner går ned, rapporterer altså færre om ensomhet. Blant dem som sier at de ikke har noen de regner som sin bestevenn, er andelen ensomme halvert blant gutter og redusert med mer enn en tredjedel blant jentene.

-Det som ser ut til å ha størst betydning for følelsen av ensomhet både blant jenter og gutter, er det å ikke være så ofte sammen med jevnaldrende, sier Hegna.

Hva er det så som har påvirket ungdommens sosiale liv så sterkt på ti år? Hegna mener elektronisk kommunikasjon spiller en viktig rolle. Hun tror ikke minst mobiltelefoni og chatting kan ha hatt innflytelse på omgangsformene.

- Elektroniske kommunikasjonsformer kan bidra positivt til å opprettholde kontakt med venner som ikke er bestevennen eller klassekammerater som du ser daglig, påpeker hun.

Kjønnsforskjeller

En mulig forklaring på kjønnsforskjellene er i følge Hegna at mobiltelefonen og PC-basert kommunikasjon i større grad har fylt et “hull” når det gjelder sosiale omgangsformer blant gutter.

- Kanskje jentene også i 1992 hadde gode sosial bånd til sine venner, og at mobiltelefon og Internett har bidratt til å styrke disse båndene. Gutters sosiale bånd kan ha vært mer tilfeldige og oftere basert på en eller to venner. Elektroniske kommunikasjonsmidler kan ha bidratt til å utvide deres sosiale nettverk slik at det likner mer på jentenes i utbredelse, sier Hegna.

Rapporten baserer seg på Skoleundersøkelsene “Ung i Norge 1992 og 2002” med en database som inneholder svarene fra til sammen over 20 000 ungdommer.

Powered by Labrador CMS