- Hvordan er det å jobbe i barnehage, da, Gro? spør assistenten.
Ikke noe svar
- Hva tror du om det?
- Mye å ha pause, tror jeg, svarer Gro på vel fire år.
- Hva gjør de voksne da, sier assistenten videre
- De snakker i telefonen? undrer fireåringen.

Førsteamanuensis Liv Gjems ved Høgskolen i Vestfold har analysert samtaler i barnehagen mellom barn og voksne.

Hun har studert barns spontane narrativer, det vil si fortellinger, som de har formidlet til barnehagepersonalet i ulike hverdagssituasjoner. Gjems har hatt fokus på førskolebarns læring om andres oppfatninger, så som meninger, tanker, tro og viten.

Denne forskningen er særlig aktuell i lys av Stortingsmelding 16/2007 - og ingen sto igjen og hang, om livslang læring, som viser hvor viktig slik kunnskap er.

Her legges det nettopp vekt språket og barns mulighet til å bruke det vi kaller utvidet diskurs, det vil si samtale om tema som ligger utenfor her og nå situasjonene.

Dette skjer blant annet gjennom å fortelle, utforske hendelser, forklare og så videre, og denne bruken av språket viser seg å være grunnleggende for senere lese- og skriveopplæring og barns læring hele livet. Barn forteller, og de venter at den voksne samtalepartneren skal respondere.

Fortelle for å dele og fortelle for å forstå

- Det er minst to grunner til at barn forteller de voksne i barnehagen noe, sier Liv Gjems.

- Enten forteller barn for å dele noe, for eksempel en opplevelse, eller for å utforske et problem, en fortelling for å forstå.

- Jeg fant at i mange av narrativene forteller barna på en slik måte at det er tydelig at de er klar over at andre vet noe annet om temaet, eller har en annen oppfatning av det.

Dette gir seg utslag på flere måter, forklarer Gjems.

- I materialet mitt fant jeg at det kunne skje ved at barna spurte eller utfordret de voksne til å si hva de mente om noe. Barna kunne invitere de voksne til å delta i fortellingen ved å forklare eller fortelle, eller de kunne kommunisere med tonefall og blikk at de ventet på svar.

Man må språksette for å bli forstått

- Eksempelet med Gro viser hvordan man kan analysere og tolke narrativer. Her er det ikke tatt med anmerkninger om kroppsspråk og lignende, derfor blir gjengivelsen ufullstendig.

- Men det vi ser er at Gro ikke svarer på assistentens spørsmål om hvordan noe er, men responderer når assistenten spør hva hun tror noe er, sier Gjems.

- Utdraget viser at ord for mentale prosesser, som tro og vite, kan støtte barnet i en forståelse av at det eksisterer et mentalt nivå som kan styre hva man gjør, og at man må språksette hva man tenker for at andre skal få vite om det.

Barn lærer det meste i samtaler

- Jeg viser i avhandlingen min at barn er interessert i å lære om og utvide sin forståelse for de hendelser og tema de forteller om.

- Vi ser at respons fra andre utvider og utdyper barns forståelse, og kan bidra til å lære barn at vi mener og opplever ting forskjellig. Grunnleggende sosial kunnskap, med andre ord.