Espen Helgesen mener at samfunnsfagets lave timetall på småtrinnet har konsekvenser for skolens oppgave med å skape samfunnsborgere i klasserommet.
– Samfunnsfag er et begrepsfag. Det betyr at elevene lærer begreper som vi bruker for å forstå verden, fange inn hva verden er for noe og forskjellige perspektiver på hendelser i samfunnet, sier han.
Helgesen er sosialantropolog og forsker ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Ofte undervises det ikke lenger i samfunnsfag som et eget fag på småtrinnet. Flere av fagene som samfunnsfag, naturfag og KRLE, blir i stedet slått sammen og kalles for temafag.
– Da blir det litt krevende å forvente at eleven skal få en forståelse av hvordan samfunnet vi lever i, fungerer, sier Helgesen.
– Vi tar til orde for å gi samfunnsfaget en større plass i skolen, sier forsker Espen Helgesen.(Foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan / HVL)
Samfunnsfaget må få større plass
Han er ikke den eneste som er bekymret. I en ny
bok bidrar fagstemmer innenfor samfunnsfagdidaktikk for småskoletrinnet fra hele
landet til å løfte disse problemstillingene.
Forfatterne ser på hvordan hverdagen i klasserommet faktisk er for de yngste elevene. De tar også for seg
rammevilkårene for opplæringen. Det vil si hva læreplanen sier om begynneropplæring
og hvilke føringer som er lagt fra politisk hold.
Helgesen fra HVL og Kari-Mette
Walmann Hidle fra NLA er redaktører av boken.
– Det har vært mye skoleforskning og forskning
på samfunnsfaget i skolen, men mye av det handler om de eldre elevene, spesielt
om ungdomstrinnet. Sammen tar vi til orde for å gi samfunnsfaget en større
plass i skolen. Det skjer både ved at man anerkjenner at det er et eget fag, men også det
at man ser verdien av å ta tak i samfunnsfaglige spørsmål tidlig i skolegangen,
sier han.
Norsk og matematikk dominerer
Fra begynnelsen av 2000-tallet har det vært et økende fokus i skolen på grunnleggende
ferdigheter. Det skjedde i kjølvannet av «PISA-sjokket». Det avdekket at norske elever hadde svakere resultater i skolen enn forventet.
Ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, er ofte knyttet til matematikkfaget og norskfaget, spesielt på småtrinnet.
– Norskfaget og matematikkfaget blir
ganske dominerende. Det går på bekostning av de mindre fagene. De risikerer
å bli sett på som en form for støttefag for norsk og matematikk, sier Helgesen.
Han mener at det er viktig å unngå at
samfunnsfaget blir redusert til et rent støttefag. Det er jo ikke slik
at noen fag er viktigere enn andre, påpeker forskeren.
– Vi er opptatt av at
samfunnsfaget skal få sin rettmessige plass i en allerede ganske full timeplan.
Hvis vi ser på samfunnet rundt oss nå, på situasjonen både i Norge og i verden,
så har vi behov for å utruste elevene med gode forutsetninger for å bli
demokratiske medborgere, sier han.
Problematisk med individualisering i
skolen
De siste årene har stadig mer av opplæringen i
samfunnsfaget tatt utgangspunkt i eleven selv. Eleven skal gjennom fagene
reflektere over seg selv og sin egen læring, kunnskap og posisjon i verden.
Annonse
Den kronologiske opplæringen i
historiefaget om forskjellige epoker og sentrale historiske hendelser er også i stor grad lagt på hylla. Nå handler historiefaget mer om å se på hva som er
relevant for eleven fra et nåtidsperspektiv.
Noen av disse endringene er Helgesen
skeptisk til.
– Individualiseringen vi ser i skolen nå, kan
føre til at barna ikke tilegner seg den felles kunnskapen som vi trenger for å
ha gode offentlige diskusjoner. Det er et økt fokus på at eleven selv skal se
verdien og relevansen av det de lærer, heller enn at det finnes en objektivt
definert kunnskap som alle skal få ta del i, sier han.
Han forteller videre at læring om folkehelse i et
samfunnsperspektiv kan dermed bli nedprioritert til fordel for læring om
hvordan elevene selv skal mestre sin egen hverdag.
Barna trenger gode verktøy for å kunne
forstå
Han mener det er viktig at elevene ser
sammenhengene mellom handlingene våre lokalt og hva som foregår globalt.
Selv om samfunnsfaget har liten plass på
timeplanen, får elever med seg mye om det som skjer i verden. Mange barn er
nysgjerrige. De har ofte noe kunnskap om storpolitikk og noen forestillinger om hvordan verden henger
sammen.
– For at de skal kunne forstå
hva som foregår i verden, både knyttet til krig, klimaendringer og teknologisk
utvikling, trenger barna de verktøyene som samfunnsfaget kan gi dem, sier
Helgesen.
Hvorfor kan man ikke bare drepe Putin?
I forbindelse med krigen i Ukraina er det for
eksempel mange barn som lurer på hvorfor Putin kan holde på slik som han gjør.
Hvorfor kommer ikke FN og bare setter foten ned og putter ham i fengsel?
Hvorfor kan man ikke bare drepe Putin?
– Hvordan kan man ta opp slike krevende
temaer i klasserommet med de yngste elevene og gi dem gode svar tilpasset deres
nivå og alder?
– Mye av nøkkelen ligger nok nettopp i å skape
engasjement. Skolen driver selvfølgelig med formidling av kunnskap. Men for at
elevene skal føle både eierskap og at de har en rolle i samfunnet, er det
viktig å vekke et engasjement og vedlikeholde det. Når det kommer slike
spørsmål fra elevene, så er interessen der. Da kan man bygge videre på denne,
sier Helgesen.
Annonse
Understøtte demokratiet, men samtidig
stille spørsmål
Samfunnsfaget skal være både systemlegitimerende og samfunnskritisk. Elevene lærer blant
annet om norsk historie, viktigheten av Grunnloven og hvorfor vi feirer 17. mai. De lærer også om demokrati og hvorfor det er viktig å delta aktivt i demokratiet.
– Det er mange slike oppbyggelige, gode, sunne
verdier de skal tilegne seg gjennom samfunnsfaget. Det er dette vi kaller for
systemlegitimerende. Elevene skal sosialiseres inn i et samfunn der de skal
være velfungerende og har kunnskap nok til å fungere i samfunnet, sier
Helgesen.
Den systemkritiske siden av faget
innebærer at elevene skal lære å stille spørsmål nettopp ved de samme
fenomenene som de også skal lære å støtte opp under. For eksempel er det viktig
å ikke ta for gitt at demokratiet i Norge er perfekt.
– Når elevene lærer om det norske samfunnet som
noe som samler oss og gir oss en følelse av fellesskap, må de også lære at når vi
lager dette fellesskapet, så sier vi også at dette er noe som er eksklusivt for
oss. Det er ikke alle som kan ta del i dette, sier han.
Krevende balansekunst
Å finne den rette balansen som lærer i samfunnsfag, er krevende når man skal støtte opp under det norske samfunnet og fellesskapet,
samtidig som elevene også skal lære seg å stille kritiske spørsmål.
Skolen skal støtte opp under at elevene er
tilhengere av det norske demokratiet og at de ser dette som en velfungerende
styreform. Samtidig skal de ikke gjøres blinde for at demokratiet alltid kan styrkes
og bli bedre.
Når elevene lærer om det høye
tillitsnivået i Norge, er det for eksempel viktig at de får vite at den også
har noen potensielt negative sider, mener forskeren.
– Da er det naturlig å snakke om flere av skandalene
med maktpersoner som har brutt regelverk og i noen tilfeller ser ut til at de
tror at de kunne slippe unna med det. Dette er også konsekvenser av at vi lever
i et samfunn med høy tillit. Vi stoler på at andre gjør det de skal.
Helgesen understreker at kildekritikk er
noe som skal gå igjen i alt elevene gjør. Og da er det viktig å lære dem å
stille kritiske spørsmål, også ved informasjonen som kommer fra læreren og fra andre
samfunnsaktører vi vanligvis har høy tillit til.
– Måten vi snakker om politiet og politikere
på, om hva en familie er også videre, alt dette henger sammen med denne
avveiningen mellom det å være samfunnskritisk og det å være systemlegitimerende, sier han.
Annonse
Referanse:
Espen Helgesen og Kari-Mette Walmann Hidle (red.): Begynneropplæring i samfunnsfag. Fagbokforlaget, 2024. Forlaget om boken.
