I en stor studie av nesten 9000 ungdommer fra Nord-Trøndelag, kommer det fram at de som har slitt med angst, depresjon, mobbing og ensomhet er risikoen for alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk opp til firedoblet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mobbeofre har fire ganger høyere risiko for selvskading
Ungdom mellom 13 og 19 år som har opplevd mobbing, ensomhet, angst og depresjon har opp til fire ganger høyere risiko for alvorlig selvskading senere i livet, sammenlignet med andre ungdommer.
Det går fram av en studie der nesten 9000 ungdom i Nord-Trøndelag er blitt fulgt i inntil 15 år etter at de besvarte en rekke spørsmål om egen helse i en skoleundersøkelse i løpet av årene 1995–1997.
Undersøkelsen, som går under betegnelsen Ung-HUNT1, hadde et bredt fokus på livskvalitet, fysisk og mental helse. 89 av disse ungdommene ble senere i livet lagt inn på sykehus på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk.
Firedoblet risiko
– De aller fleste, omtrent 90 prosent, ble innlagt på en medisinsk avdeling, mens noen få ble innlagt på psykiatrisk eller kirurgisk/ortopedisk avdeling, opplyser professor i psykisk helse, Ottar Bjerkeset ved Nord universitet.
Han har gjennomført studien sammen med doktorgradsstipendiat og førsteforfatter Asbjørn Junker, og kollega ved NTNU, professor Johan Håkon Bjørngaard.
Forskerne fulgte ungdommene i undersøkelsen og registrerte alle som ble lagt inn ved de to sykeusene i Levanger og Namsos for øyeblikkelig hjelp på grunn av selvskading. Bjerkeset forklarer at de deretter så på hva som skilte ungdommene som underveis ble innlagt på grunn av selvskade eller selvmordsforsøk, og de som ikke ble det.
– Det vil si hva de har oppgitt om sin mentale og fysiske helse i Ung-HUNT1. For de som har slitt med angst, depresjon, mobbing og ensomhet er risikoen for alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk opp til firedoblet.
– Blant de med epilepsi og migrene ser risikoen ut til å være dobbelt så høy, sier Bjerkeset.
Han påpeker at akkurat disse tallene er litt usikre, fordi gruppene er små.
Overraskende resultater
– Hvor overraskende er disse funnene?
– Noen av funnene var omtrent som forventet, eksempelvis at symptomer på angst og depresjon, mobbing og ensomhet skulle medføre klart økt risiko. Derimot er risikoen relatert til å ha epilepsi eller migrene blant ungdom ikke så godt beskrevet tidligere, forteller Bjerkeset.
Studier av voksne har vist at disse fysiske tilstandene i seg selv er nært knyttet til en del psykiske lidelser, og at de ofte opptrer sammen for eksempel på grunn av felles genetisk sårbarhet. I tillegg kan det å ha epilepsi eller migrene også være utfordrende og føre til økt psykisk belastning - som igjen øker risikoen for selvskade.
Han poengterer at deres studie kun har fokusert på de som er blitt lagt inn på sykehus.
– Som vi ser er antallet som har fått så store problemer senere i livet at det medførte sykehusinnleggelse svært lavt. Bare 89 av nesten 9000 ungdommer, altså en prosent, i fra denne første skoleundersøkelsen i 1995-1997.
– Utbredelsen av mindre alvorlig selvskading – som ikke fører til innleggelse på sykehus – er selvsagt mye større enn de 89 som vår studie omfatter. Konsekvensene av selvskading, selvmordsforsøk og selvmord er svært alvorlige både på individ- og samfunnsnivå, og vi ønsker å bidra til økt kunnskap på området slik at det blir litt enklere for foreldre, skole og helsevesen å drive god forebygging, sier Bjerkeset.
– Vær på vakt
– Man bør generelt være på vakt når ungdom viser symptomer på ensomhet og følelse av håpløshet, eller blir mobbet, særlig hvis de også viser tegn på angst og depresjon som ikke går over. Ofte vegrer vi oss for å spørre om selvmordstanker, sier Bjerkeset.
– Det oppleves imidlertid ofte betryggende for den som har slike tanker at andre vet om det, og å vite at dette er tanker som er relativt vanlige når man er nedstemt over tid. Tankene går heldigvis som oftest over uten at man gjør alvor ut av dem, men de må uansett tas alvorlig. Forebygging av selvskade og selvmord er svært utfordrende og fagfolk er ikke alltid enige om hvordan det best kan gjøres, sier forskeren.
Første av sitt slag
Han oppgir at det er gjort mange studier som støtter opp om disse sammenhengene.
– Men mange tidligere studier er basert på selvrapportering av selvskading eller selvmordsforsøk, basert på spørreskjema, som er en ganske usikker metode. I vår studie vet vi sikkert at det har skjedd, fordi vi har konkret informasjon om at de er blitt lagt inn på sykehus for behandling etter en slik episode. Det er en vesentlig forskjell.
– Studien vår skiller seg også ut ved det store antallet som ungdommer som inngår, med en bred kartlegging av 90 prosent av det daværende ungdomskullet i Nord-Trøndelag. Og ved at den har fulgt ungdommen gjennom så mange år, sier Bjerkeset.
Han påpeker at HUNT-studiene er blant verdens største i sitt slag og blir brukt av forskere over hele verden.
Referanse:
Junker, A., Bjørngaard, J.H., og Bjerkeset, O.: Adolescent health and subsequent risk of self-harm hospitalisation: a 15-year follow-up of the Young-HUNT cohort. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. (2017) DOI: 10.1186/s13034-017-0161-8
