Det har lenge vært antatt at mer bistandspenger vil komme barna til gode, hvis det er kvinnen i familien som får dem.

– Men dette stemmer ikke alltid, mener Charlotte Ringdal ved Norges Handelshøyskole.

I 2014 brukte Norge nærmere ti milliarder på bistand til prosjekter øremerket kvinners rettigheter og likestilling. Men barna får ikke nødvendigvis mer hvis mor får bistandspengene, viser en studie hun og kollegaen Ingrid Hoem Sjursen ved NHH har gjort.

– Det er andre faktorer enn kjønn som avgjør om det er best at far eller mor tar de økonomiske beslutningene, mener de.

Fedre og mødre ga like mye til barna

Hun og kollegaen utførte et eksperiment med 190 familier i Tanzania. Alle hadde minst ett barn i skolealder, og de ble delt inn i to grupper.

Forskerne ga 15 000 shilling, som tilsvarer en dagslønn, til enten faren eller moren i familien.

– Så fikk de velge selv hvordan de ville fordele pengene på seg selv, ektefellen og barna, forteller Ringdal til forskning.no.

Både fedre og mødre ga i gjennomsnitt like mye til barna. Disse pengene skulle gå til ekstraundervisning til barna på ettermiddagene.

– Slik undervisning var veldig populært i Tanzania da vi utførte studien, forteller Ringdal. Idag er det forbudt, fordi myndighetene vil at barneskolen skal være helt gratis. 

• Les også: Norske melkegeiter har blitt gull verdt i Tanzania

Mødre ga døtre like mye som sønner

Både fedre og mødre som fikk penger, beholdt mer for seg selv enn de ga til partneren, men de ga like mye til barna sine.  

Men mødrene som fikk penger, fordelte dem likt mellom sønner og døtre. Fedre ga mer til sønnene enn til døtrene sine. 

Også forskere fra andre land har funnet lignende resultater.

• Les også: En trend i bistanden har snudd

Bekrefter en polarisert forståelse av kjønn

Marit Tolo Østebø ved Center for African studies på Universitetet i Florida mener det er viktig at stipendiatene utfordrer noen av de oppleste og vedtatte sannhetene som preger norsk bistand.

Hun har en doktorgrad på kjønn og utviklingshjelp ved Universitetet i Bergen. 

– Det er en tendens til forenklede forklaringer og løsninger når det gjelder kjønn og utvikling.

Dette bygger i veldig stor grad på et bilde av kvinner i utviklingsland som undertrykte, men ubrukte ressurser. Kvinner blir framstilt som nøkkelen til sosial endring og utvikling om de blir mobilisert og gitt makt, skriver hun i en epost til forskning.no. Dette gjelder kanskje særlig i Afrika.

Samtidig er Østebø generelt skeptisk til slike eksperimenter:

– Stipendiatene ser ut til å falle i en grøft ved selv å ta utgangspunkt i og bekrefte en polarisert kjønnsforståelse. De fremstiller beslutningsprosesser som om det er enten mor eller far som gjør helt selvstendige beslutninger, uavhengig av den andre, påpeker Østebø.  

Et viktig funn i hennes forskning på likestilling i Etiopia, var at menn og kvinner vektla samarbeid og dialog.

– Dette var ikke ensbetydende med at kvinner ikke hadde beslutningsmakt eller overlot beslutningene til sine ektefeller. Mange av dem hadde vesentlig kontroll over økonomiske ressurser, understreker hun.

Men større økonomiske avgjørelser ble gjort i fellesskap. Selvfølgelig vil dette alltid være en forhandlingsprosess– slik jeg vil tro det i stor grad også er i norske familier og parforhold, tilføyer Østebø.

Menn tenker mer langsiktig

I en annen del av NHH-stipendiatenes eksperiment ville de måle foreldrenes langsiktige, økonomiske tenking. Her var mennene i gjennomsnitt mer tålmodige og tenkte mer langsiktig enn kvinnene.

I dette spillet fikk de velge om de ville motta 3 000 shilling med en gang, eller å vente i tre uker og få dobbelt så mye penger. Disse pengene skulle også gå til undervisning for barna

– Her var menn mer tilbøyelig til å vente, altså velge det mest verdifulle alternativet for barna sine, sier Ringdal.

Den ektefellen som tenker mest langsiktig er den som gir mest til barnet, konkluderer hun.

Flere forskere som jobber med kjønn, likestilling og bistand har ifølge Østebø utfordret idéen om at mor er mer omsorgsfull og tar beslutninger som i større grad er til det beste for barnet.

Det er viktig å vurdere andre faktorer enn kjønn, understreker Østebø. 

• Les også: Norsk bistand gir større sosiale forskjeller i Somalia

Verdsetter skolegang mer?

Ringdal mener at det ikke er så overraskende at menn velger langsiktig.

– Menn har generelt mer skolegang enn kvinner i disse landene. De har kanskje derfor mer økonomisk kunnskap. De skjønner også kanskje i større grad verdien av utdannelse, sier Ringdal.

– Det er viktig å være forsiktig med å trekke generelle slutninger om komplekse beslutningssituasjoner basert på resultater fra et enkelt økonomisk eksperiment gjennomført i et isolert og stilisert miljø, og dette påpeker de jo selv også, innvender Østebø. 

Nå er Ringdal i gang med en studie som skal undersøke om det er forskjeller på hvor mye mat fedre og mødre gir til sine barn, når de får penger til dette formålet.

Les også denne saken fra Kilden kjønnsforskning, som omtaler Østebøs forskning: Lite likestilling i norsk bistand.

Referanse:

C. Ringdal og I. H. Sjursen: Working Paper: Houshold bargaining and spending on children. Experimental evidence from Tanzania. Sammendrag. United Nations University. Unu-wider. Working Paper 128/2017.