Den europeiske forskningssatellitten CryoSat måler tykkelse og utbredelse av is på land og til havs i polområdene.

Satellitten har blant annet vist at isbreer både vest og øst på Grønland og vest og øst i Antarktis smelter.

Den kan til og med se hvordan underlaget til isbreene påvirker smeltingen.

Foruten Antarktis, finnes de største ismassene og breene på den sørlige halvkule seg i Patagonia i Sør-Amerika.

Nå viser de nyeste resultatene fra CryoSat at også breene her minker.

Måles lettest med satellitt

I Patagonia er været relativt varmt og mange av isbreene ender i fjorder eller innsjøer. Det gjør at de smelter raskere og mister is i form av isfjell.

Det finnes cirka 200 000 isbreer i hele verden, men siden de ofte befinner seg på fjerne og vanskelig tilgjengelige steder, er det krevende å måle dem lokalt.

Derimot kan radarsatellitter som CryoSat undersøke fjerne, vanskelig tilgjengelige og store områder jevnt og ofte, uansett vær og lysforhold på bakken.

Hittil har satellitter ikke sett med høy nok oppløsning til å måle isbreer i fjell. Men nå har en ny metode gjort det mulig å kartlegge også denne typen isbreer.

• Les også: Hva skjer med samfunnet vårt når isbreene krymper?

Måler breer i fjell

Ved hjelp av en ny metode får forskerne høydedata fra hele striper av skanneområdene til CryoSat, i stedet for bare enkeltpunkter.

– Det revolusjonerer hvordan satellitten kan brukes over komplekst terreng og gir oss mye flere detaljer enn vi tidligere trodde var mulig, sier Noel Gourmelen ved University of Edinburgh til ESA.

Han er en av forskerne bak den nye metoden og forskningsresultatene, som nettopp har blitt publisert i vitenskapstidsskriftet Remote Sensing of Environment.

De viser at fra 2011 til 2017 krympet flere av breene i Patagonia, spesielt i de nordlige delene av ismassen.

For eksempel ble Jorge Montt-breen, som ender i havet, cirka 2,5 kilometer kortere og mistet omtrent 2,2 gigatonn med is hvert år.

Her kan du se hvordan tapet av is skjer i Patagonia:

På samme tid mistet Uppsala-breen, som ender i en innsjø, omtrent 2,68 gigatonn med is.

I motsetning til disse økte Pio XI-breen, den største i Sør-Amerika, med 0,67 gigatonn is i den samme perioden.

Til sammen mistet ismassene i Patagonia i snitt 21 gigatonn is hvert år, eller 15 prosent av istapet globalt sett i den samme perioden.

Dette istapet bidro også til en økning i havnivå med 0,06 millimeter, eller to prosent av den globale økningen i havnivå.

For årene 2011–2017 var istapet i Patagonia 24 prosent høyere enn i 2000–2014.

• Les også: Isbreen gjorde fjorden til innsjø

Brukes også for Grønland

Den nye metoden blir nå brukt på data over breene på Grønland. Her har CryoSat gjort mer enn seks milliarder målinger siden 2011.

Forskerne holder på å lage en ny digital høydemodell av iskappen på Grønland, høydeforandringene i denne isen, og et kart over fortynningsratene.

– Dette unike høyoppløselige datasettet vil føre til bedre modellering og økt forståelse for hvor mye is Grønland mister, sier Flora Weissgerber ved University of Edinburgh til ESA.

Her kan du se hvordan isen smelter på Grønland:

Også sjefen for CryoSat ved ESA, Mark Drinkwater, er fornøyd med de nye resultatene fra issatellitten.

– Dette viser hva som kan bli ren rutine i fremtiden med det nye satellittprosjektet Polar Ice and Snow Topography, som for tiden vurderes som en del av utvidelsen av Copernicus-programmet, sier Drinkwater.

Copernicus er et omfattende europeisk program for å holde øye med miljø og klima ved hjelp av satellitt.

• Les også: Hvordan kan isbreer kollapse uten forvarsel?

Referanse:

L.Foresta m.fl: Heterogeneous and rapid ice loss over the Patagonian Ice Fields revealed by CryoSat-2 swath radar altimetry. Remote Sensing of Environment. 2018. Sammendrag