Forskere er bekymret for at skolene legger for stor vekt på de nasjonale prøvene. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Nasjonale prøver endrer den norske skolen
Norske skoleelever testes stadig oftere. Tilgangen til resultater fra prøver og tester skaper nye rutiner og får større plass i norske skoler, ifølge forsker bak ny studie.
Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner
PraDa har som mål å gi ny kunnskap om hvordan informasjon om elevenes resultater fra nasjonale prøver og karakterer brukes av kommuner og skoler. Prosjektet går fra høsten 2014 til våren 2017, og finansieres gjennom Forskningsrådet.
Forskerne har brukt en rekke metoder og datakilder i prosjektet:
For det første har de gjennomført en systematisk forskningskartlegging av internasjonal forskning på bruk av elevresultater (data use).
For det andre har de utviklet og gjennomført spørreundersøkelser rettet mot skoleansvarlige i kommunene, skoleledere og lærere i en fjerdedel av norske kommuner.
For det tredje har de gjennomført kvalitative undersøkelser i tre skoler i tre kommuner over tre år. I denne delen av prosjektet har de observert en rekke møter mellom skoleleder og lærere, og mellom kommunale ledere og skoleledere, de har gjennomført dokumentanalyse av kommunale strategi- og handlingsplaner og de har intervjuet lærere, skoleledere og kommunale ledere.
I Norge tar av alle elever på femte, åttende og niende trinn såkalte nasjonale prøver. Da testes elevene i lesing, regning og engelsk. Prøveresultatene legges ut på skolenes nettsider og åpner for sammenligning av skoler.
Et viktig mål med prøvene er at de skal kunne brukes til å gjøre både elvene, lærerne og skolene bedre.
– Vi kan ikke snakke om tilstander av «teaching to the test», men det er all grunn til å diskutere hvordan prøveresultatene tas i bruk, sier forsker Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.
Sammen med Tine Prøitz ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Guri Skedsmo ved Universitetet i Oslo har hun i flere år forsket på bruk av elevresultater i den norske skolen. Nå gir de ut en bok om funnene fra sitt treårige forskningsprosjekt.
Nasjonale prøver gir nye rutiner
Resultatene viser blant annet at det har vokst frem en helt ny møtearena i skolen på grunn av de nasjonale prøvene. Forskerne fant ut at 90 prosent av barne- og ungdomsskolene i Norge har slike møter av og til, men rundt 60 prosent har det fast. Her diskuterer skoleledere og lærere resultatene og kommer med tiltak.
– De nasjonale prøvene gir mye informasjon som nasjonale myndigheter, lokale myndigheter, skoleledere og lærere oppfatter at de må gjøre noe med.
– Men når så mange skoler i Norge har «resultatmøter», må vi vite mer om hva som skjer i møtene, sier Mausethagen.
– Tallene kan forføre
Fordi resultatene fra nasjonale prøver sier noe om kjernevirksomheten i skolen, elevenes utvikling i lesing, regning og engelsk, er det mange som ser på disse tallene som effektive, standardiserte og produktive for utviklingsarbeid i skolen.
– Tallene kan forføre oss og føre til at vi lett får overdrevne forventninger til hva bruk av resultater fra nasjonale prøver kan utrette, sier OsloMet-forskeren.
Kortsiktige tiltak
Hun er bekymret for at tiltakene som settes inn basert på de nasjonale prøvene, som for eksempel lesekurs og mer testing, er for kortsiktige.
– Dette er selvsagt viktige tiltak, men kan også bidra til at mer langsiktige endringer og kritiske og nyanserte diskusjoner rundt hva resultatene kan bidra til, uteblir.
Gjør det ikke enklere
Mausethagen påpeker at elevresultater ikke nødvendigvis gjør det enklere å hjelpe elevene og å drive utviklingsarbeid i skolen.
– Informasjon fra nasjonale prøver vil heller stille større krav til grundige og nyanserte betraktninger av alle som bruker dem. Forståelsen for kompleksiteten i bruken av elevresultater, og ikke minst ansvaret for hvordan elevresultater tas i bruk lokalt, fremstår som en av de viktigste utfordringene for politikere, forskere, byråkrater, ledere og lærere, sier hun.
– Elevresultater kan på den ene siden gjøre det enklere å styre skolen, men alle som jobber i skolen må fortsatt ta valg og begrunne valgene sine for at resultatene skal brukes på en måte som ikke bare fører til kortsiktige tiltak, fortsetter hun.
Flere kilder til kunnskap
Elevresultatene kan gi viktig informasjon og viktige korrektiver til eksisterende praksis. Men Mausethagen er opptatt av at elevresultatene ikke kan være den eneste kunnskapskilden i utviklingsarbeidet på skolene.
– I vårt forskningsprosjekt ser vi at lærere og skoleledere bruker mange kunnskapskilder når de skal bestemme hvilke tiltak som bør gjennomføres.
Lærere og skoleledere er for eksempel opptatt av informasjonen de får fra egne prøver, tilbakemeldinger fra elever og foreldre og erfaringer med forskjellige undervisningsopplegg.
– Det er viktig å tone ned forventningene til hva prøvene kan gjøre. Hvis resultatene fra nasjonale prøver får status som kanskje den viktige kunnskapskilden i utviklingsarbeidet på skolen, kan en utfordring være at tiltakene som settes inn, er kortsiktige.
Læreplanene må i fokus igjen
De nasjonale prøvene ble i sin tid opprettet blant annet for å teste om elevene hadde nådd målene i læreplanen. Mausethagen mener de nasjonale prøvene har nå blitt et mål i seg.
– Istedenfor å ta utgangspunkt i problemet at resultatene er dårlig, bør vi heller ta utgangspunkt i målene i læreplanen. Hvordan kan skolen på også andre måter enn gjennom nasjonale prøver sikre at elevene når målene i læreplanen, avslutter forskeren.
Resultatene fra forskningsprosjektet vil presenteres på konferansen «Elevresultater – mellom kontroll og utvikling» ved OsloMet 12. juni.
Referanser:
Sølvi Mausethagen, Tine S. Prøitz og Guri Skedsmo: Elevresultater. Mellom kontroll og utvikling. Fagbokforlaget, 2018. ISBN: 9788245024326. Sammendrag.
