Leder prosjekter bedre

Prosjektarbeid florerer i norsk arbeidsliv. Vi er blitt dyktigere til å lede prosjekter, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Prosjektfaget er en ung disiplin. Manhattan-prosjektet, som sto for utviklingen av den første atombomben, regnes blant de første prosjekter som tok i bruk moderne prinsipper for planlegging, organisering og styring av prosjekter.

Dette prosjektet startet i 1942.

Senere utviklet faget seg ytterligere i 1950-årene gjennom arbeidet med store amerikanske forsvarsprosjekter. Mest kjent er kanskje innflytelsen fra arbeidet med utviklingen av det ballistiske rakettvåpenet Polaris. I 1960-årene spilte NASA en viktig rolle.

I 1959 ble prosjektfaget markert som en vitenskapelig disiplin. Paul O. Gaddis fikk publisert en artikkel om prosjektlederen i ledelsestidskriftet Harvard Business Review.

Prosjekter overalt

– Fra 1980-årene og framover har vi sett en voldsom utvikling i bruken av prosjektarbeidsformen, sier professor Erling S. Andersen ved Handelshøyskolen BI.

Nå er det ikke lenger bare bygge- og konstruksjonsprosjekter som er anvendelsesområdet. Prosjektfaget er ikke lenger en ingeniørdisiplin. Vi finner prosjekter innenfor utvikling og implementering av it-programvare og innenfor produktutvikling generelt.

Prosjekter arbeider med mer ”myke” verdier knyttet til utvikling av arbeidsmiljø, omorganisering og rasjonalisering. Store idrettsarrangementer er prosjekter.

– Samfunnet er blitt mer prosjektorientert. Prosjektledelse er blitt et ledelsesfag, konstaterer BI-professoren.

Antallet av fagutøvere har økt dramatisk, det samme gjør antallet sertifiserte prosjektledere i norsk arbeidsliv.

Blir vi bedre?

Selv om prosjektledelse brer om seg og faget utvikler, ser vi stadig oppslag i media om ”skandaleprosjekter” og fiaskoer.

Vi leser stadig om prosjekter som blir mye dyrere enn planlagt (den nye hoppbakken i Holmenkollen), bruker mye lenger tid enn forutsatt eller rett og slett mislykkes totalt (Flexus-prosjektet i Oslos kollektivtrafikk).

Det er sjelden vi leser om de mange prosjektene som faktisk lever opp til sine forventninger eller endog blir ferdig før tiden eller koster mindre enn budsjettert.

Andersen har gjennomført en studie for å finne ut om vi er blitt dyktigere til å lede prosjekter. Han har vært opptatt av å se om utøvelsen av prosjektfaget er blitt bedre, ikke om prosjektet er blitt en suksess eller ei.

128 prosjekter under lupen

Erling S. Andersen.

Til sammen har Andersen analysert 128 avhandlinger fra BIs Master of Management-program i prosjektledelse. Dette er avhandlinger som vurderer og beskriver et praktisk prosjekt. Prosjektene er hentet fra prosjekter i norsk arbeidsliv.

De undersøkte avhandlingene fordeler seg på 74 prosjekter fra år 2000 og 54 prosjekter i 2008. Dette gir muligheter for å sammenligne om det har skjedd noen endring i hvordan prosjektledelse utøves gjennom en tidsperiode på åtte år.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Project Management Journal.

Bedring å spore. Mer å hente

Prosjektledereksperten Andersen har vurdert de undersøkte prosjektene i forhold til fem hoveddimensjoner, personlige og faktiske innsatsfaktorer, arbeidsprosessene og personlig og faktiske resultater.

Studien viser at det har skjedd en positiv utvikling fra 2000 til 2008 i hvordan de studerte prosjektene ledes.

– Undersøkelsen gir grunnlag for å konkludere at utøvelsen av prosjektfaget har utviklet seg positivt, konstaterer BI-professoren.

Han har identifisert fem områder der det har skjedd en positiv utvikling:

  1. Prosjektmedarbeiderne er blitt mer kunnskapsrike når det gjelder prosjektarbeid.
     
  2. Prosjektenes formål (hensikt) og mål blir klarere uttrykt.
     
  3. Prosjektorganiseringen er mer hensiktsmessig.
     
  4. De fleste arbeidsprosser i prosjektet er blitt forbedret.
     
  5. Prosjektdeltakerne finner prosjektarbeidet mer givende og er mer motivert for nye prosjektoppgaver.

Erling S. Andersen understreker at det fortsatt er mye å gå på. Resultatene av de undersøkte prosjektene er fremdeles ikke tilfredsstillende, og her har det skjedd lite fra 2000 til 2008.

– Prosjekter oppnår bedre resultater når det er god ledelse i prosjektet, prosjektdeltakerne får tilbakemelding fra prosjektlederen på sitt arbeid og det er godt samarbeid mellom prosjektdeltakerne, avslutter Andersen.

Referanse:

Erling S. Andersen: Are we getting any better? Comparing project management in the years 2000 and 2008, Project Management Journal 41 (4), 2010, pp. 4-16, doi: 10.1002/pmj.20197.

Powered by Labrador CMS