Saken er produsert og finansiert av Norut - Les mer

Spesialtiltakene i nord virker

Tiltakene for å rekruttere og beholde unge arbeidstakere i Finnmark og Nord-Troms virker.
16.5 2012 11:00


Hammerfest.

Både skattelette, nedskriving av studielån og ekstra barnetrygd er tiltak som får folk til å bosette seg og bli værende i Finnmark og Nord-Troms.

Norut har i samarbeid med Menon gått gjennom virkemidlene i den såkalte Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms.

Kommer og blir værende

Norut har analysert hvordan tiltakene rettet mot arbeidstakerne virker. Forskerne har funnet at jo flere virkemidler en person får, desto mer bofast er de.

For de personene som flytter mest, det vil si de som ikke har tilhørighet i Finnmark og Nord-Troms fra før av og spesielt de som har høyere utdanning, har tiltakene særlig god virkning. De som nyter godt av to eller tre virkemidler blir i større grad boende enn de som bare får ett virkemiddel.

De personrettede virkemidlene fører til bedre rekruttering til hele Tiltakssonen, men har mest betydning for de sentrale kommunene.

Denne analysen er gjort på aldersgruppen 18-40 år som var bosatt i Tiltakssonen i 2000. Disse ble fulgt gjennom flere år.

Behov for arbeidskraft

- Selv om situasjonen i næringslivet på mange felt synes bedre nå enn for ti og tjue år siden, er vår vurdering at det fortsatt er behov for virkemidlene i Tiltakssonen.

- Behovet for arbeidskraft vil være stort framover og dette gjelder alle typer arbeidskraft, både ufaglært og faglært, men særlig høykompetent arbeidskraft, sier prosjektleder Elisabeth Angell ved Norut Alta.

Ulikt i næringslivet

Forskerne har også analysert tiltakene som retter seg mot næringslivet.

Fritaket fra arbeidsgiveravgift har, ikke uventet, størst virkning for tjenestesektoren.

Tjenestebedrifter synes i større grad å ta ut gevinsten av lav avgift i økt sysselsetting, mens industribedrifter i større grad synes å øke lønningene eller overskuddet.

På lang sikt er virkningen av fritaket fra arbeidsgiveravgiften mer uklar.

Anbefaler endring

Forskerne anbefaler å vri virkemidlene mer i retning av personrettede tiltak. I den nye forskningsrapporten foreslår de blant annet:

  • En kraftig økning i nedskriving av studielån.
  • Doble “Finnmarkstillegget” i barnetrygda – fra 3800 til 8000 kroner årlig per barn.
  • Enklere regler for arbeidsinnvandrere fra Russland og styrket norskopplæring for disse
  • Vurdere en gradvis vridning fra arbeidsgiveravgift til redusert inntektsskatt.
  • Økt innovasjon og aktivitet innen forskning og utvikling.

Referanse:

Elisabeth Angell (red): Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms - utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene (pdf), Norut Alta Rapport 2012:2. Analysen av Tiltakssonen er gjort på oppdrag fra Kommunal- og Regionaldepartementet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Tiltakssonen ble etablert i 1990 og omfatter Finnmark og de sju nordligste Tromskommunene. Virkemidlene skulle bidra til høyere sysselsetting og bedre bostedsattraktivitet og er en miks av næringsrettede og individrettede virkemidler.

Dagens virkemidler
- fritak fra arbeidsgiveravgift
- redusert personskatt
- fritak for elavgift
- ettergivelse av studielån
- ekstra barnetrygd
- lønnstilskudd for førskolelærere (avviklet fra 2012)

Kostnadene ved tiltakene, eller statens tapte inntekter, utgjør totalt i overkant av 3,2 milliarder (2010) om en regner tapte inntekter ut fra full sats i arbeidsgiveravgiften, eller knappe 2 milliarder om en regner tap i forhold til satsen i resten av Nord-Norge.

Fritaket for arbeidsgiveravgift er det største virkemidlet og statens inntektstap er anslått til 2,1 milliard kroner (65 prosent) om en regner i forhold til full sats. Sammenlignet med satsen i resten av Nord-Norge utgjør det 800 mill kroner i tapte inntekter (41 prosent).

Redusert personskatt utgjør ca 750 mill kroner i tapte inntekter. Fritak for elavgift utgjør 195 mill kroner. Nedskriving av studielån koster 111 mill kroner, og ekstra barnetrygd 79 mill kroner.