Å drive offshore med elkraft fra land, i stedet for å benytte gassdrevne turbiner, vil bidra til å redusere CO2-utslippene.

Norge kan faktisk forsyne hele offshoreindustrien med elkraft.

Men utfordringen med elektrifiseringen offshore, er kostnadene.

Det er mye billigere for oljebransjen å bruke gassturbiner enn å hente elkraft fra land.

Da det ble bestemt at olje- og gassfelt skulle bygges ut på Utsirahøyden i Nordsjøen, var intensjonen at 100 prosent skulle elektrifiseres.

Siden det ble kjent at kun en liten andel planlegges å bli tilført strøm fra land, har temperaturen vært opphetet i klimadebatten.

Ole Gunnar Dahlhaug, professor og leder for Norsk Vannkraftsenter som åpent i februar, mener klart at dette er framtidens videreutvikling av norsk vannkraft.

– Før vi fant oljen, var det vannkraften som drev norsk økonomi og industriutvikling framover, sier han.

Han mener at norsk industri på land er bygd på billig kraft, og få land, om noen, nyter godt av så rimelig strøm som oss nordmenn.

Vind og vann

I 2012 ble Norge del av et norsk-svensk marked for el-sertifikat som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft.

Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. 

Vann og vind er hovedkildene til fornybar energi i Norge.

– Bygg heller ett stort kraftverk enn ti små

Siden årtusenskiftet er det småkraftverk som har vært i skuddet. Småkraftverkene kom for alvor på banen i 2005 da det var krisevinter med mye kulde og lite nedbør.

Dahlhaug mener imidlertid at det er bedre å satse på ett stort kraftverk enn mange små. I Norge har vi til sammen 1443 vannkraftverk, 1109 av dem er småkraftverk.

– For eierne av småkraftverkene er dette lønnsomt, for de skummer fløten. Men for nasjonen Norge et det mindre lønnsomt fordi de små har en mindre samlet energiproduksjon enn ett stort kraftverk vil ha, mener Dahlhaug. 

– Dessuten kan inngrepet i naturen bli mindre med ett stort enn mange små fordelt utover samme vassdrag.

Vannkraftutbygging har samme effekt på mange nordmenn som en rød klut på en okse. Få saker har skapt så sterkt og bredt engasjement som utbygging av vannkraft opp gjennom årene; Alta, Mardøla, Forra og Nea.

Ramaskrik

– Ved hver sak blir det ramaskrik. Politiske beslutninger innenfor dette feltet er ikke alltid basert på riktig fakta. Her har vi fagfolk et ansvar og en jobb å gjøre med å komme på banen og bidra med kunnskap og faktainformasjon, sier Dahlhaug 

Vannkraftutbygging er et natur- og miljøinngrep, men vi må sette energiproduksjon inn i et større perspektiv og vurdere vannkraft opp mot alternative energikilder.

Han er opptatt av at det må etableres en samlet plan for en realistisk utnyttelse av naturressursene i Norge, inklusiv plan for hvordan vannkraften skal utnyttes.

– For øvrig finnes det egentlig en slik plan for vannkraft, men den blir rotet til hver gang den kommer opp i Stortinget. Og hver gang det kommer opp en stor sak knyttet til vann- eller vindkraftutbygging, blir det igangsatt store konsekvensutredninger som tar enormt med tid, sier Dahlhaug.

Europas grønne batteri

Det er imidlertid mye å hente på å videreutvikle de kraftverkene som allerede finnes i Norge og utnytte vassdragene enda bedre.

Her ligger et uutnyttet potensial, som også kan være mindre kontroversielt enn nye vannkraftverk.

I sum innebærer det av Norge kan produsere enda mer elkraft enn før. Mer enn vi i utgangspunktet bruker til lands. Et scenario for norsk elkraft er eksport til Europa, slik at europeiske land bytter ut kraft fra gass og kull med kraft fra norske fornybare kilder. Det kan gi en god miljøgevinst.

Ulempen er at da ville norske forbrukere måtte betale mer for strømmen på hjemmebane.  

– Dette er en politisk nøtt. Eksport av strøm vil føre til at vi må skru opp strømprisen her hjemme fordi vi da må forholde oss til det europeiske markedet som har langt høyere strømpriser. EU vil ikke tillate subsidier eller konkurransevridning, sier Dahlhaug.

Han mener det ligger enorme muligheter for norsk industri innen vann og vind, men at det også er store utfordringer.

– Det som er sikkert, er at vannkraft er like viktig nå som før.