Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Strømprisen varierer mer med vindkraft

Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.
6.3 2013 05:00


Mye vind fører til at de andre leverandørene av strøm må skru ned kraftproduksjonen.

Allerede i dag må kraftaktørene ty til meget avanserte analyseverktøy for å kunne tjene penger på kjøp og salg av strøm. Nye, matematiske modeller ved Universitetet i Oslo viser at strømmarkedet blir enda mer uoversiktlig med vindkraft.

Det er ikke alltid behov for strøm når det blåser. Takket være vannkraften har Norge den enestående muligheten at strømmen kan lagres til senere bruk, ved å bruke vindkraften til å pumpe vann fra lavlandet og opp i vannmagasinene i fjellet.

Denne muligheten har ikke Tyskland. I Tyskland er det politisk bestemt at vindkraften skal ha prioritert tilgang til elektrisitetsnettet. Problemet er at den strømmen som dyttes inn i nettet, må brukes momentant.

Mye vind fører derfor til at de andre leverandørene av strøm må skru ned kraftproduksjonen eller betale noen for å bli kvitt strømmen.

– Dette er i økonomisk forstand bortkastet energi. Det koster mye å justere energiproduksjonen fra kull-, gass- eller atomkraftverk, sier professor Fred Espen Benth ved Senter for anvendt matematikk (CMA) ved Universitetet i Oslo.

– Hvis vinden er økende, kan det være lurt å betale noen for å bli kvitt strømmen fremfor å skru ned produksjonen. Norge unngår dette, fordi man kan bruke vindkraften til å pumpe vann opp i vannmagasinene.

– Da blir det mindre forskjell mellom høye og lavere priser. Det betyr at markedsmekanismen for vindkraft er forskjellig i Norge og i Tyskland, forteller Benth.

Norge er Tysklands batteri

For å utnytte vindkraften best mulig, ønsker Tyskland å bruke Norge som batteri.

– Selv om vindkraft ikke er regulerbar energi, blir den indirekte til regulerbar energi ved å omdanne vind til regn gjennom pumping opp i vannmagasinene.

– Hvis prisen på strøm er lav når det blåser mye, er det bedre å bruke den tyske vindkraften til å pumpe vann opp i norske vannmagasiner, sier Benth.

Det fins allerede en elektrisitetskabel mellom Tyskland og Norge.

Spørsmålet forskerne stiller seg er: Hva er effekten av å koble det tyske markedet med det norske, altså et tysk marked uten vannreservoarer med et norsk marked med vannreservoarer? Og hva skjer med strømprisene når man legger flere kabler mellom de to landene?

Forsikrer seg mot tap

Hele markedet er auksjonsstyrt. Strømprodusentene kan kjøpe forsikringsprodukter, kalt derivater, for å sikre seg varm vinter eller våt høst. Da går prisene ned.

– For strømleverandører som kull- og kjernekraftverk tar det tid å skalere opp og ned produksjonen. De ønsker en stabil produksjon. De har ingen sikkerhet for at man får solgt all strømmen.

– De kan derfor bruke forsikringspengene til å betale noen for å bruke strømmen, eller bruke pengene til å justere produksjonen, Benth.

Med i modellen har Benth også prisen på gass og kull.

Fundamental, ny matematikk

Matematisk er det komplekst å beskrive strømmarkedene i de forskjellige landene, og sammenhengen mellom de ulike markedene. For å klare det, måtte de utvikle helt ny matematikk.

– Modellering av strømmarkedet skaper fundamentale, matematiske problemstillinger. Vi har allerede definert en rekke nye teoremer i matematikken  Denne matematikken kan gjenbrukes i livsvitenskapen, forteller Benth.


Professor Fred Espen Benth har utviklet ny matematikk for å kunne beregne sammenhengen mellom strømprisen og så forskjellige variabler som vind, regn, kullpriser og prisen for CO2-utslipp.

Modellen gjør det også mulig å beregne hvordan vindmøllene bør plasseres i en vindmøllepark for å utnytte vinden best mulig.

Optimerer inntjeningen

Hele ideen til Benth er hvordan en enkelt enhet kan styre risikoen i strømmarkedet.

– Hva skjer om alle aktørene i energimarkedet skulle bruke den samme modellen?

– Da vil modellen være ødeleggende for dem alle. Men vi lager bare et matematisk rammeverk for hvordan man kan modellere et strømmarked som endrer seg over tid. Aktørene må selv spesialisere modellene og legge inn sine subjektive antakelser, forteller Benth.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse