Regjeringen har satt seg som mål at bioenergibruken i Norge skal dobles innen 2020.

Dette krever  forskning, noe som er bakgrunnen for at det nasjonale forskningssenteret CenBio ble opprettet i 2009.

I det nyåpnede biogasslaboratoriet på Ås jobber forskerne blant annet med å forbehandle råstoff slik at mest mulig biogass kan utvinnes.

Allerede nå kan de anslå at man innen 2020 vil kunne få ut fire ganger så mye biogass av ulike råstoff, enn de hadde regnet med på forhånd.

Én metode for å få til det, er å lokke fram et smell eller to.

Dampeksplosjon

– Se for deg en svamp som blir plassert i et kammer med masse damp. Etter hvert blir denne svampen fylt av damp. Slipper man plutselig trykket, vil dampen som er midt inne i svampen tvinge seg ut på en slik måte at den river i stykker hele svampen.

Slik forklarer Roald Sørheim, seksjonsleder på Bioforsk Jord og miljø og en av forskerne ved CenBio, metoden som brukes for å utvinne mest mulig biogass fra et råmateriale.

Metoden er utviklet av det norske selskapet Cambi og går ut på at råstoff varmes opp med damptrykk til mellom 130 og 210 grader, før temperaturen senkes raskt og en dampeksplosjon oppstår.

Denne eksplosjonen sprenger i stykker materialet, noe som gjør at bakterier og enzymer  lettere kommer til, slik at nedbryting kan skje og gass blir produsert.

Sagt på en annen måte: Akkurat som en potet er lettere å fordøye når den er kokt enn når den er rå, oppnår man at nedbryting av et råmateriale skjer raskere med en forbehandling enn uten.

Foreløpig best på trevirke

Dampeksplosjonsmetoden brukes i mange sammenhenger, men i denne sammenhangen tester forskerne ut metoden på ulike materialer under varierende forhold for å finne ut akkurat hvilke stoffer som er best egnet til gassproduksjon.

Det er særlig trevirke forskerne har oppdaget at metoden fungerer godt på, men metoden kan benyttes på andre materialer også.

Når det gjelder matavfall, er det mer usikkert om metoden har noen særlig innvirkning på mengden biogass som blir produsert.

– Der ser det ikke ut som om det gir like stor effekt. Det er godt mulig at det er fordi matavfall er ganske lett omsettbart i utgangspunktet og at det dermed ikke er så mye mer å hente, forteller Sørheim.

Biogass til mer enn oppvarming

Da prosjektet startet, var hovedformålet med biogassen at den skulle gå til varmeenergi. Dette mener forskerne som jobber med utvinningsprosjektet er en for defensiv målsetting.

– Biogass er det vi kaller for en høyverdig energi som kan brukes til mye mer enn bare oppvarming. Den kan for eksempel brukes til drivstoff for busser og lastebiler.

- Energiformen har dessuten utrolig mange fordeler ved at den både er klimanøytral og har en ren form, sier Tormod Briseid, seniorforsker på Bioforsk Jord og miljø og CenBio.

Klimaaspektet er foreløpig ikke en integrert del av prosjektet som fokuserer mer på selve energiutbyttet som blant annet forbehandling av råstoff gir. Likevel er mye av drivkraften i Norge nettopp tilknyttet klima- og miljøutfordringer.

Forskerne ser derfor for seg at det i fremtiden kommer til å forskes mer på miljøgevinsten bruk av biogass kan ha.