Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra SINTEF

Sørger for strøm nok til alle bilene

Hvis stadig flere norske husstander får et par elbiler, kan det blir problemer med lading. Et nytt system skal sørge for at det strømmen blir lagret og fordelt på alle.
4.7 2014 05:00


Et nytt IKT-system fra Sintef skal styre huseierens strømforbruk slik at det blir nok strøm til bilen.

Når alle i blokka skal lade bilene sine over natta, vil det da kollidere med forventningene om en varm morgendusj og nystekt brød til frokost?

Dette er nettselskapenes hodepine.

Hva hjelper det om enkelte huseiere kanskje har installert et rimelig solcelleanlegg på taket - når sola steiker om formiddagen og ingen er hjemme for å bruke energien?

Batterier med tilstrekkelig lagringskapasitet for å lagre solenergien, er dyre. Det gjør at huseiere vegrer seg for å investere i det. 

Fra problem til mulighet

Et nytt EU-prosjekt vil nå sørge for et system som skal styre huseierens strømforbruk automatisk, jevne ut toppbelastningen i et nabolag og gjøre at du vil ha mindre behov for lagring.

Om det er mulig å utnytte solenergien med mindre behov for lagringskapasitet, vil dette også gi betydelige reduksjoner i strømutgiftene for beboerne.

Ut fra beboernes behov

Sintef leder prosjektet der forskerne er i gang med å utvikle det nye IKT-systemet.

–Styringen av strømbruken vil skje automatisk, og være basert på regler som beboerne eller eierne av bygningene har satt opp, forteller Svein Olav Hallsteinsen på Sintef.

Systemet vil for eksempel sørge for at ikke alle elbilene lades samtidig, men heller i sekvens.

Likevel vil bilene være fulladet når de skal brukes. Det samme gjelder for varme- og kjøleanlegg  som varmtvannsberedere, frysere og vaske- og oppvaskmaskiner.


Ikke alle bilene kan lades samtidig, men systemet skal sørge for at bilene skal være fulladet når folk trenger dem.

Mye av teknologien finnes

Målet med prosjektet er blant annet å jevne ut toppbelastningen i et nabolag, og det meste av teknologien for å få til dette, finnes allerede.

Det eksisterer frysere og varmtvannsbeholdere som kan kommunisere med solcelleanlegg. Solcelleanlegget kan da lagre overskuddsenergien i en nedsenket temperatur i fryseren (-25 grader celsius) eller i en øket temperatur på en varmtvannsbereder (90 grader celsius).

Og vask av klær og oppvask kan deles opp i sekvenser; man trenger ikke å ta hele vaskeprogrammet i ett.

Tester ut

Systemet skal prøves ut i to installasjoner i Tyskland og Italia, og de involverte husstandene vil delta aktivt i utformingen.

Samtidig må forskerne sørge for å opprettholde en datasikkerhet som gjør det umulig å hacke systemet og få adgang til sensitive data eller mulighet for sabotasje.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Den tradisjonelle måten å avvikle en kø på er ikke effektiv. For når folk blir betjent i den rekkefølgen de kommer, stiller de seg opp i køen raskere. Det gjør ventetiden lenger.

Er det syklistene selv, bilistene eller myndighetene? En ny studie viser at syklistene selv tar ansvar, men bare dersom de kommer fra miljøer der sikkerhet er viktig.