Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Skrives ut med dårlig psyke

Rusavhengige har dårlig psykisk helse og lav grad av velvære når de legges inn til rusbehandling. De har fortsatt svært dårlig psykisk helse når de skrives ut.
29.1 2011 05:00


Nesten halvparten av de som skrives ut fra rusbehandlingsklinikker har så dårlig psykisk helse at de skulle fått profesjonell hjelp. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

82 prosent av de som blir lagt inn til rus- og avhengighetsbehandling har en så dårlig psykisk helse at de kan ha behov for psykisk utredning og mulig behandling.

Det forteller psykolog og doktorgradsstipendiat Ellen Margrethe Hoxmark ved Universitetet i Tromsø. Hun har studert de rusavhengiges psykiske helse og deres grad av velvære.

Til sammenligning har 11,4 prosent av normalbefolkningen dårlig psykisk helse, forteller Hoxmark.

– Ved avsluttet rusbehandling har hele 44 prosent av pasientene så store psykiske lidelser at de kunne trengt hjelp. Grunnen til at så mange fortsatt sliter etter utskrivelse, kan være at det er lite fokus på psykiske problemer i rusbehandlingen.

Kvinner dårligere enn menn

Hoxmarks forskningsprosjekt ble gjennomført i perioden 2007–2009. Da fikk alle pasienter ved fem rusbehandlingsenheter i Tromsø og Narvik, og som var i stand til å gi samtykke, tilbud om å delta på en spørreundersøkelse ved innleggelse og utskrivelse.

Til sammen fikk studien 296 deltakere, og de ble blant annet spurt om hva de ruset seg på, hvor mye de hadde ruset seg, og om de var motivert til å endre sin bruk av illegale rusmidler.

– Ikke overraskende kom kvinnene dårligere ut enn menn. De hadde flere symptomer på dårlig psykisk helse, og hadde lavere grad av velvære ved innleggelse.

– Dette gjenspeiler seg i tidligere prosjekter der kvinner gjennomsnittlig rapporterer om flere symptomer på psykiske problemer enn menn, poengterer Hoxmark.

Tall viser at kvinnene derimot hadde en høyere grad av positive endringer i løpet av innleggelsesperioden.

– Dette er et kjent fenomen – det er høy sannsynlighet for å finne størst endring hos de som skårer høyest i utgangspunktet.

– Dette statistiske fenomenet kan også ha påvirket vårt neste funn, at de som rapporterte en mer alvorlig bruk av rusmidler ved innleggelse, opplevde større reduksjon i symptomer på psykiske problemer i løpet av behandlingen, sier Hoxmark.

Abstinens og skolegang


Ellen Hoxmark forsker på rusmisbrukernes psykiske helse. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

En av årsakene til at mange med rusproblemer sliter psykisk, kan være at det å være i en abstinensfase både utløser og forsterker symptomer på psykiske problemer.

Det å bli innlagt kan også være en stressende situasjon som kan forsterke symptomer på psykiske problemer.

Hoxmark fant flere interessante funn, og det som forundret henne mest var forholdet mellom psykisk helse og grad av utdannelse.

– Det faktum at symptomene på psykiske problemer endret seg mindre under oppholdet hos dem som hadde utdanning utover obligatorisk grunnskole, var overraskende for oss.

Det er det motsatte funnet i forhold til befolkningsundersøkelser.

– Vi har stilt spørsmål om behandlingen som tilbys er bedre tilrettelagt for de med lavere utdannelse, eller om det å ha høyere utdannelse, og samtidig ha så alvorlige rus- og avhengighetsproblemer at man blir innlagt, kan utgjøre et tap i sosial status som virker negativt inn på den psykiske helsen.

Studien til Hoxmark viser også at de som gjennom sin rusavhengighet mistet sine faste aktiviteter, hadde et lavere nivå av velvære ved innleggelse.

Hoxmark stiller derfor spørsmål om større tap av aktiviteter fører til en sorg over tap av sosial status, påvirker opplevelsen av velvære.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse