Hvor mange som blir hjemme fra jobb etter en i overkant hyggelig aften, varierer sterkt mellom ulike bransjer i Norge.

Én av fire har møtt opp på jobb i bakrus

Hele 25 prosent svarer at de har vært på jobb i bakrus eller vært ineffektive på grunn av alkoholinntak kvelden før. Fem prosent har hatt sykefravær på grunn av bakrus det siste året. Sjekk hvilke bransjer som skulker mest på grunn av drikking.

18.5 2017 04:00

Har du kikket litt for dypt ned i glasset dagen før du skal på jobb, kan det føre til redusert yteevne eller sykefravær. Men hvor stort er egentlig dette problemet i Norge?

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjort en undersøkelse blant ansatte i 22 firmaer fra åtte ulike bransjer. Hensikten var å prøve å finne ut hvor stort problemet er i forhold til kostnader og sikkerhetsrisiko i ulike bransjer. 

Nedsatt produktivitet og sykefravær utgjør de største utgiftspostene for arbeidslivet.

Alkoholbruk har gått ut over jobb


– Ineffektivitet på grunn av alkohol er relativt utbredt i norsk arbeidsliv, sier Hallvard Gjerde, seniorforsker ved Ous.
(Foto: Oslo Universitetssykehus)

Hele én av fire innrømmer å ha møtt på jobb i bakrus eller vært ukonsentrert på grunn av for mye alkoholinntak dagen før, minst én gang i løpet av det siste året.

Fem prosent innrømmer at de har meldt seg syke på grunn av alkoholbruk minst én gang det siste året.

De 2430 deltakerne fylte ut et spørreskjema. Deltagelsen var frivillig og besvarelsene var anonyme, både for enkeltpersoner og bedrifter.

– Studien viser at rusmiddelbruk i arbeidstiden er et sjeldent problem i Norge, men at ineffektivitet på grunn av alkohol er relativt utbredt, sier seniorforsker Hallvard Gjerde, som jobber ved seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus. Han er en av forskerne bak rapporten.

Spørreskjemaet ble supplert med spyttprøver som ble analysert. Her ble det funnet alkoholrester hos bare én ansatt av dem som var med i undersøkelsen.

Mer utbredt blant unge

Dette er høyere enn i en tidligere, norsk undersøkelse hvor bare én til to prosent oppga at de hadde vært borte en hel arbeidsdag grunnet alkoholbruk siste året. To prosent svarte at de hadde vært borte deler av en arbeidsdag.

I den undersøkelsen svarte bare elleve prosent at de hadde vært ukonsentrerte på jobb grunnet alkoholbruk de siste 12 månedene.

Men i en annen, norsk studie oppga hele åtte prosent blant ansatte under 35 år at de hadde brukt egenmelding ved bakrus, som tyder på at problemet til en viss grad er aldersrelatert.  

Studiene viser altså at bakrus-skulk skjer minst én gang i året blant et sted mellom én til åtte prosent av de ansatte. 

Store bransjeforskjeller

Selvrapportert fravær på grunn av alkohol siste 12 måneder, varierte veldig mye mellom ulike bransjer, fra én til 20 prosent, hvor restaurantbransjen «ledet».

Bartendere og andre ansatte i restaurantbransjen rapporterte oftest om alkoholrelatert fravær.

Andelen som hadde kreket seg på jobb, men vært mindre effektive enn vanlig på grunn av bakrus, varierte enda mer mellom ulike bransjer. Mellom 12 og 66 prosent i ulike bransjer rapporterte om at de hadde vært lite effektive på grunn av alkohol. Også her var problemet størst i restaurantbransjen.


Her ser du hvilke bransjer alkohol går mest ut over jobben. Grå søyler er andelen som oppgir lavere konsentrasjon på jobben etter alkoholinntak, og gule søyler viser andelen som har hatt fravær på grunn av bakrus siste år. Bransjen “andre” er forskning, mediebransjen og offentlig administrasjon.
(Ill.: Folkehelseinstituttet)

 

– Dette er delvis relatert til at en stor andel ansatte her var yngre enn 30 år, sier Gjerde. Forøvrig kan sprikene mellom bransjene tyde på at det er store forskjeller i drikkekultur de ulike sektorene i mellom. 

Problem også blant forskere og i finans- og mediebransjen


Den høye andelen i restaurantbransjen kan skyldes at de ble spurt i helger, da det er vanligst å drikke mest, sier forsker Hilde Edvardsen.
(Foto: Oslo Universitetssykehus)

Men også i finansbransjen, mediebransjen og forskning/offentlig administrasjon svarte å mange som fire av ti at de hadde vært i bakrus eller vært ukonsentrert (ni prosent) på grunn av heftig begersvinging kvelden før.

En av ti i finansbransjen innrømte at alkohol hadde skylden for at de hadde vært borte fra jobb minst en gang i løpet av de 12 siste månedene. Det er dobbelt så mange som snittet på fem prosent. 

Hele fire av ti restaurantarbeidere rapporterte at de hadde brukt alkohol siste to døgn. Det var også her det var mest stort episodisk inntak (over seks enheter minst en gang i måneden).

– At denne andelen er høyest i restaurantbransjen kan delvis skyldes at studien ble utført i helgene, som jo er dagene det drikkes mest i Norge. Utenlandske studier har dessuten funnet det samme, sier forsker Hilde Marie Erøy Edvardsen, som ledet studien.

Ansatte i helsevesenet oppga den laveste forekomsten av alkoholbruk, alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet på grunn av alkohol. Også i industrien oppga ansatte at alkohol i liten grad gikk ut over jobben.

Flere menn

Det var også betydelige forskjeller på tvers av kjønn og alder.

Omtrent dobbelt så stor andel menn som kvinner rapporterte om at de hadde hatt alkoholrelatert fravær.

Dette speiler seg også i internasjonale undersøkelser av dødsårsaker. Globalt regner man med at 3,8 prosent av alle dødsfall er alkoholrelatert. Dette gjelder hele 6,3 prosent av mennene og bare 1,1 prosent av kvinnene.  

Lite fravær på grunn av andre stoffer

Betydelig færre ansatte rapporterte om fravær og ineffektivitet på grunn av inntak av andre stoffer. Tilsvarende oppga 1,3 prosent at de hadde vært hjemme fra jobb og 0,8 prosent at de hadde vært ineffektive på grunn av beroligende legemidler.

Langt færre oppga at de hadde hatt fravær eller vært ineffektive på grunn av illegale stoffer (0,2 og 0,4 prosent).

Referanse: 

Hilde M. E. Edvardsen, Inger S. Moan, Asbjørg S. Cristophersen og Hallvard Gjerde: Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge. Rapport fra Folkehelseinstituttet, desember 2016 (pdf)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse