Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Hva er den beste måten å lære bort noter på? Doktorgradsstipendiat mener vi kan lære fra leseundervisningen på skolen.

Slik kan nybegynnere lære å spille etter noter raskere

Prinsipper fra grunnskolens leseopplæring kan hjelpe nybegynnere til å mestre notelesing, viser ny forskning.

7.3 2017 04:00

Mange spilleelever synes det er vanskelig å lære å spille et instrument og strever med notene. Selv etter lang tids øving kan få av barna åpne et notehefte og spille det som står der like flytende som de leser en bok.

– Kan forskjellene skyldes at undervisningen i tekstlesing og notelesing er svært ulik? undret Julia Katarzyna Leikvoll som denne uken forsvarer doktorgraden ved Universitetet i Stavanger.

For å finne svar på spørsmålet undersøkte Leikvoll noteopplæring i pianoundervisning for nybegynnere i kulturskolen og sammenlignet den med lese- og skriveopplæringen i grunnskolen.

Hun viser til at lesing av en språklig tekst og et notebilde har mange fellestrekk.

Likheter i leseprosessen


Julia Katarzyna Leikvoll er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Aleksandra Habior)

Begge dreier seg for eksempel om avkoding av større helheter som ord og akkorder – flere toner som klinger samtidig, og skalaløp – når toner beveger seg oppover eller nedover trinn for trinn, istedenfor enkeltbokstaver og enkeltnoter.

I tillegg har vi ut fra sammenhengen en forventning om hva det kommende ordet eller notegruppen er.

– Til sammen bidrar dette til å bevare flyten i lesing og spilling, sier Leikvoll som i doktorgradsarbeidet har undersøkt hvordan skriving, visuell gjenkjenning og forståelse av det som leses og spilles, kan gi en mer effektiv noteopplæring.

Gjenkjenning og forståelse

I grunnskolen legges det vekt på gjenkjenning av enkeltbokstaver og de mest vanlige ordene. Skriving er en uatskillelig del av leseopplæringen. Derfor er skriving og forståelse av det som leses, sentralt.

Lytting og demonstrasjon ved hjelp av gjenstander som kan ses og tas på, brukes også. Det er også detaljert veiledning til lærerne.

Når elevene skal lære bokstaven «o» ser de for eksempel på runde former, lytter til o-lyden, prøver å finne ord som begynner og slutter på lyden og øver seg på å tegne bokstaven «o» – før de skal lese ord som inneholder bokstaven.

De første setningene er typisk setninger av typen «Vi ser sol», med en tegning ved siden av.

Forståelsen er prioritert fra første time ved at eleven skal svare på om tegningen stemmer med teksten.

Noteopplæring

Men når det gjelder noteopplæring er de mest populære pianoheftene for nybegynnere såkalt les-trykk basert. Dette er en helt annen innlæringsmetode:

– I pianoundervisningen viser læreren i boken «Dette er note C, D, E. Dette er tangentene som heter C, D, E. Spill!» Ingen lærer barn å lese med å si «Dette er bokstaven A. Dette er B. Dette er C. Les!», påpeker forskeren engasjert.

– Der er heller ingen skriving – informasjon om hva det er viktig å se etter i en ukjent notetekst. Eller forståelse for at notene er visuelle tegn av klingende musikk og ikke kommandoer til fingrene for hvor de skal trykke, fortsetter hun.

Mangler skriving og forståelse

Leikvoll etterlyser skriving, og forståelse for harmoniske forbindelser mellom grupper av noter som et slags stillas et stykke bygges på, og som kan kjennes igjen som meningsbærende helheter når du leser og spiller ukjent musikk.

– Dette synes å være helt fraværende i de mest populære pianoheftene for nybegynnere, sier hun.

Harmonikk er faste regler om hva som passer sammen og hvorfor, og hva du kan forvente.

– Lærer du deg disse reglene, blir lesingen mer meningsfull. Du ser helheter og tenker harmonikk og ikke note for note, sier forskeren.

Utviklet undervisningsopplegg

Med utgangspunkt i grunnskolens lese- og skriveopplæringsmetoder utviklet hun undervisningsopplegget «Lytt, skriv, spill». Opplegget innebar en spillebok, en arbeidsbok og en detaljert lærerveiledning for nybegynnerundervisning på piano.  

Metoden ble brukt gjennom ett skoleår i et eksperiment der flere pianoelever og lærere deltok.

Hvordan få best opplæring

Det ble brukt mye tid på gehørspill og innføring i harmonisk oppbygging av stykker. I tillegg vektla de automatisk gjenkjenning av enkeltnoter, lesing av større helheter og at elevene skrev ned kjente og ukjente melodier.

Det viste seg at hvor dyktige elevene var til å lese og spille et ukjent musikkstykke, hadde sammenheng med evnen deres til umiddelbart å kjenne igjen enkeltnoter. Det hadde også sammenheng med evnen til å forklare betydningen av musikalske symboler i et notebilde og evnen til å skrive ned enkle, ukjente melodier spilt på piano.

Fast spillelærer viktig

Elevene som oppnådde best resultater, hadde i tillegg flest timer med sin faste spillelærer.

– En forutsetning for at spilleelevene skulle få maksimalt ut av noteopplæringen var hyppige og regelmessige spilletimer med en lærer som kjente dem. I tillegg var skriving, blant annet av enkeltnoter og kjente og ukjente melodier, og komponering viktig, utdyper Leikvoll.

Samtaler om mønster

Samtaler om delene i et notebilde, som å kunne se når mønstre gjentar seg, viste seg også å være viktig. Notens plassering på en bestemt linje eller i et mellomrom avgjør tonehøyden.

– I testen kom det frem at elever som for eksempel kunne si at «Note G ligger på andrelinjen. En note som er hvit inni varer i to pulsslag og skal telles til to», skåret bedre enn elevene som ikke kunne forklare verbalt slike ting, forklarer forskeren.

For at kulturskoleelever skal få en optimal grunnopplæring i notelesing, anbefaler Leikvoll å bruke ulike skriftlige og muntlige øvelser, spilling og bruk av kroppen i undervisningen. 

– Det gjorde at barna raskt gjenkjente tonehøyder og rytmemønstre, sier hun.

Referanse:

Julia Katarzyna Leikvoll: Lytt, skriv, spill: Om notelesingsferdigheter hos pianoelever på nybegynnernivå. Doktorgradsavhandling, Institutt for musikk og dans, Universitetet i Stavanger. (2017)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse