Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
– Samisk film er i vinden som aldri før. Det er først nå at vi kan snakke om en egen samisk filmkultur, sier forsker Monica Mecsei.

Derfor er Sameblod en viktig film

Filmen har allerede vakt internasjonal oppsikt med sin sterke historie. Den vil bli like viktig for samisk film og identitet som Veiviseren ble, spår filmforsker.

10.3 2017 04:00

Gjennom ungjenta Elle Marja forteller filmen om hvordan det var å vokse opp som samisk i Sverige på 30-tallet. Elle Marja blir sendt på internatskole sammen med andre samiske barn, og rasismen som hun opplever, gjør at hun bryter totalt med sin samiske identitet for å bli så svensk som mulig.

Filmen har vakt internasjonal oppsikt med sin sterke historie om fornekting av egen identitet, kolonial undertrykking og raseforskning på samer.

Sameblod inneholder scener med rasebiologer som fotograferer internatskolebarna nakne og måler hodeskallene deres. Forskerne hadde egne matematiske formler der de angivelig kunne måle seg fram til de menneskelige egenskapene for hver enkelt person.


I filmen Sameblod måler rasebiologer internatskolebarnas hodeskaller. (Foto: Sophia Olsson / Storytelling Media)

Filmen har allerede vunnet flere internasjonale priser.

– Det er en viktig film. Jeg tror den blir like viktig som Veiviseren har vært, spår Monica Mecsei. Hun skriver doktorgradsavhandling om samisk film ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU og er en av de ytterst få i Norge som forsker på samisk film.

Veiviseren var den aller første samiskspråklige spillefilmen. Den ble en stor suksess da den kom i 1987 og ble nominert til Oscar i kategorien Beste utenlandske film.

Har styrket samisk identitet

– Det er ikke skrevet noe som samisk film tidligere, og jeg ønsket å finne ut mer om dette. Da jeg begynte på doktorgradsarbeidet, startet jeg helt på scratch. Jeg visste ingenting om samisk film og lite om samisk kultur generelt. Det tror jeg var en fordel, for dermed kunne jeg diskutere og analysere folk-flest-blikket med den samiske kulturhistorien som jeg satt meg grundig inn i, forteller Monica Mecsei. 

– Film er et sterkt medium som når mange. Samisk film har bidratt til å styrke samisk identitet gjennom synliggjøring av kulturen og bevisstgjøring av felles referanser og felles historie, sier Mecsei.

Hun har tatt et dypdykk ned i fire filmer, og sett på disse i sammenheng med den øvrige samiske filmhistorien. De fire som hun brukte som referansefilmer er VeiviserenStol på ministerenBázo og Kautokeino-opprøret.

– Et særtrekk med nyere samisk film er at opplevelsen av tap ofte er viktig for fortellingen. Enten ved indirekte referanser eller konkret i handlingen: tap av språk, tap av kultur, tap av verdighet. Sameblod føyer seg absolutt inn i denne tematikken.

Her kan du se en oversikt over samiske filmer og filmer noe samisk innhold.

«La elva leve!»

Utviklingen av samisk film går hånd i hånd med den historiske utviklingen av forholdet mellom den samiske kulturen og storsamfunnet. Kampen om utbyggingen av Alta/Kautokeino-vassdraget markerer et vendepunkt i moderne samisk historie. Den markerer også et vendepunkt i samisk filmhistorie.

Alta-saken var en politisk konflikt hvor myndighetene gikk inn for å demme opp vassdraget og legge store områder som ble brukt til reindrift, jakt og fiske, under vann. Det første til sterke protester og opprør i den samiske befolkningen. Også natur- og miljøverninteresser engasjerte seg sterkt i saken. Både samiske, lokale og nasjonale verneinteresser samlet seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget (1978). Deretter fulgte flere store demonstrasjoner i anleggsområdet Stilla i Finnmark og foran Stortinget, hvor slagordet «La elva leve!» lød taktfast både på vidda og i Oslogryta.

Norge fikk hard kritikk internasjonalt for sin behandling av samene.

Til tross for massive protester ble Alta-demningen bygd. Alta-saken fikk likevel stor betydning for samisk identitet. En ny samisk stolthet over egen kultur og eget språk fikk grobunn. Den førte til en totalreform av norsk samepolitikk.

Det første samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, det kom en ny Samelov i 1987, en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn og i 1989 ble Sametinget etablert. Som første land i verden ratifiserte Norge ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk, som innebærer at samer i Norge er anerkjent som urfolk med særskilte rettigheter.  

Ekthet blir viktig

Dette vendepunktet speiler seg også i samisk film.

– Man går fra å lage film om samer til å lage samisk film, sier Monica Mecsei.

I det legger hun at tidligere var det norske regissører og norske filmarbeidere som laget film om samer eller filmer hvor samiske karakterer var integrert i filmen. Men nå begynner samene å formidle historien og historiene selv, gjennom at de selv skaper filmene og involverer seg i filmproduksjonen både foran og bak kamera.

– Ekthet og autentisk historiefortelling blir viktig. Man kan ikke lenger bare å bruke noen som liksom ser ut som same til å spille same, men man må være same. Bevegelsen fra et utenfra-perspektiv til et innenfra-perspektiv finner gjenklang i et paradigmeskifte som i kulturhistorien markeres med konflikten om Alta-Kautokeino-vassdraget. Jeg ser på hvordan denne vendingen gir nye innsikter i samisk identitetskonstruksjon på film, sier Mecsei.

Veiviseren – og Ante

Veiviseren blir stående som et markant vendepunkt: Samisk regissør forteller samisk historie knyttet til et samisk sagn. Skuespillerne er samiske, en samisk komponist står for mye av musikken – og det snakkes samisk. Filmen blir en formidabel suksess, og bidrar til å styrke identitet og stolthet.

Men husker du Ante – samegutten som ble sendt på internatskole, men som bare ville være på vidda og jobbe med familiens reinflokk? TV-serien som gikk på NRK på midten av 70-tallet, nådde en hel generasjon barn og unge. Og om man ikke husker innholdet, så er det mange som husker joiken som var kjenningsmelodi.

– Dette er forløperen til en ny trend. For første gang er joik et viktig element i film, og det snakkes samisk, ikke minst. Den mørke historien om fornorskningspolitikken fortelles for første gang via filmmediet. Barn og unge får innblikk i en del av norsk historie som er ganske ukjent for mange, sier Monica Mecsei og legger til:  

Ante formet en hel generasjons forestillinger og bevissthet om samisk kultur. Den er svært viktig i samisk – og norsk – filmhistorie, men den har ikke fått samme status som for eksempel Veiviseren, trolig fordi tv-serien og filmen var rettet mot barn.

Symboler på identitet

Både joiken og det samiske språket betegnes som identitetsmarkører, som symboler på identitet. Identitetsmarkører er et av verktøyene som Monica Mecsei har brukt i analysene av samisk film.

– Jeg har sett på hvordan samiske identitetsmarkører bidrar til å opprette, konsolidere og endre forestillinger om kulturell identitet. Språk og joik ble viktige identitetsmarkører fra 70-tallet og utover, sier hun.

Språket er også et ekstremt viktig symbol i det samiske samfunnet generelt. Etter århundrer med fornorskningspolitikk står det samiske språket fram som et brennende symbol. Andre identitetsmarkører er kofta og reinsdyr.

– I min erindring var det fullt av rein i Veiviseren. Men da jeg så den igjen, oppdaget jeg at det faktisk var svært lite rein til stede i filmen, kun indirekte gjennom klær, smykekr og bruksgjenstander.

I vinden som aldri før

De fire filmene som Monica Mecsei har konsentrert sitt arbeid omkring, er de fire som ble laget fra og med Veiviseren og til og med Kautokeino-opprøret. Perioden strekker seg over 20 år, så det er langt mellom hver film. Men nå tror Mecsei det er en bølge av samisk film på gang.

– Samisk film er i vinden som aldri før. Det er først nå at vi kan snakke om en egen samisk filmkultur, og vi vil nok få se stadig flere samiske produksjoner framover.

Det har blant annet sammenheng med opprettelsen av Internasjonalt Samisk Film Institutt (ISFI), og deres involvering i produksjoner. IFSI har også vært en viktig pådriver for Sameblod.

Monica Mecsei holder en innledning om samisk i forkant av filmvisningen 9. mars. NTNU og har et bredt samarbeid med Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival. Konseptet ”Snakk om film” som Mecsei deltar i, er et av samarbeidsprosjektene.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.