Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
– Økonomi er ikke bare tall og penger. Det dreier seg i siste omgang om mennesker og menneskelig atferd, sier Hunnes.

– Økonomer leser for lite

Det mener Arngrim Hunnes, som selv er økonom. Han etterlyser bredere lesing blant samfunnsøkonomene og mener de kan begynne med Adam Smith.

4.2 2017 04:00

– Økonomer bør lese mer moralfilosofi, historie og idéhistorie. Adam Smith er et riktig sted å begynne, og hans betraktninger over økonomi, samfunn, velferdsutvikling og moral bør folk få med seg, sier Arngrim Hunnes, førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA).

Hunnes har sansen for Torbjørn Røe Isaksens forslag om å lage en liste over den viktigste norske kunsten og litteraturen. Men han vil ikke legge seg opp i hvilke kriterier den norske kunst- og litteraturkanon skal lages etter.

Han tror heller ikke at økonomene er enige om hva som er samfunnsøkonomiens viktigste forskere og skrifter. Men han er overbevist om at fagøkonomene må besinne seg på fagets vegne og finne tilbake til sine røtter.

Les klassikerne

– Økonomi er ikke bare tall og penger. Det dreier seg i siste omgang om mennesker og menneskelig atferd. Økonomi dreier seg om arbeidsplasser, lønn, kjøpekraft, skatt og velferdsgoder som sykehus og skoler, sier Hunnes.

I fjor gav han ut sin egen bok sammen med Ola H. Grytten, om krakk og kriser gjennom historien. Boken slutter med et kapittel om den finanskrisen som ennå – tross ny optimisme – kaster skygger over verdensøkonomien.

Hunnes skriver at økonomene overså faresignalene før finanskrisen i 2007–2010 og dermed ble krisen også en krise for økonomifaget.

– De økonomiske modellene fanget ikke opp det som skjedde i finansmarkedet. Økonomer de siste 100 år har vært for ensidig opptatt av matematiske modeller, og for lite interessert i å lære av historien, sier Hunnes.

For at samfunnsøkonomien kan samle seg og komme på høyde med tidens utfordringer, må det ifølge Hunnes leses mer. Samfunnsøkonomen slår et slag for klassikerne i økonomifaget, men oppfordrer samtidig økonomene til å lese litteratur fra andre relevante fagfelt. 

Kapitalen og samfunnet

Hunnes mener tre perspektiver og fire forskere må være grunnstammen i den samfunnsøkonomiske kanon:

  1. klassisk samfunnsøkonomi representert ved Adam Smith
  2. motkonjunkturpolitikk og statens rolle representert ved John Maynard Keynes
  3. det markedsliberale perspektivet representert ved Frederich A. Hayek og Milton Friedman

– Adam Smith grunnlegger samfunnsøkonomien som fag og må med i kanon. Adam Smith oppdaget ikke bare det frie markedets velsignelser, men presenterte også en moralfilosofi der han diskuterer moral, vennlighet og det som gjør oss lykkelige. Svaret ligger ikke i rikdom og berømmelse, sier Hunnes.

For ettertiden er Adam Smith gjerne blitt tolket utelukkende som forkjemper for det frie marked. Dermed har han også vært ansett som høyresidens mann. Ifølge Hunnes er det en feillesning av Adam Smith.

– Adam Smith er det frie markedets talsmann, ja, men han er oppmerksom på statens plikt og ansvar for å utvikle velferdssamfunnet, sier Hunnes.

Var sosialdemokratiets mann

Neste mann på listen er han som ifølge Hunnes betraktes som sosialdemokratiets økonom framfor noen. John Maynard Keynes viser i sin bok fra 1936 hvilken rolle staten har i økonomien, for eksempel ved å stimulere til å bruke penger og bygge vei og jernbane når det er dårlig med arbeid i nedgangsperioder.

Utover 1970-årene kommer oljeprissjokkene, og teoriene til Keynes stemmer ikke lenger med virkeligheten. Tiden er inne for markedsliberalistene Hayek og Friedman. Sistnevnte får ikke minst stor betydning for politikken til Margaret Thatcher og Ronald Reagan.

– Disse fire økonomene representerer tre hovedspor og hovedteorier i utviklingen av samfunnsøkonomi som fag. Perspektivene er stadig aktuelle for faget samfunnsøkonomi, sier Hunnes.

– Alle som studerer samfunnsøkonomi må innom disse refleksjonene om staten og markedets fordeling av oppgaver og makt, sier samfunnsøkonomen, og minner om at Keynes igjen er blitt aktuell blant økonomene etter finanskrisen.  

Karl Marx må også med

– Samfunnsøkonomi dreier seg i bunn og grunn om ulike syn på samfunnet, og den rolle stat og marked spiller for den økonomiske utviklingen, sier Hunnes.

Han er klar over at han nå har holdt Karl Marx og Kapitalen utenom kanons aller viktigste verker, men understreker at Marx må leses. Likeså Max Weber og hans innflytelsesrike bok om sammenhengen mellom protestantisk etikk og kapitalisme. For ikke å snakke om Joseph Schumpeter, Paul Samuelson og mange andre som har bidratt med teorier og tekniske og matematiske modeller til faget, ifølge forskeren.

– Økonomifaget må tilbake til start og tenke gjennom fagets innsikter på nytt. Begynn med Adam Smith, sier Hunnes.

Her er Arngrim Hunnes’ forslag til kanon i samfunnsøkonomi:

  • Adam Smith: The Theory of Moral Sentiments (1759) og An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776).
  • John Maynard Keynes: The General Theory of Employment, Interest and Money, 1936.
  • Frederick A. Hayek: The Constitution of Liberty, 1960.
  • Milton Friedman: Capitalism and Freedom, 1962.
forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Høyres forslag om en nasjonal kulturkanon

En kulturkanon er en liste over de mest sentrale kunst- og kulturuttrykk.

Danmark satte ned en lignende liste i 2006 som består av 108 av de viktigste danske verk innen arkitektur, billedkunst, design, kunst og håndverk, film, litteratur, musikk og scenekunst. Listen ble utviklet fra 2005–2006 som et statlig initiert forsøk på en kanondannelse av essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen foreslo i januar 2017 å nedsette et utvalg som begynner arbeidet med å etablere den såkalte norske kulturkanon.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Internasjonalt orienterte institutter kommer svært godt ut, mens de regionale publiserer minst vitenskapelig. Det viser en evaluering av de 22 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene i Norge.

Podcast:

Er det arv eller miljø som former hvem vi er som mennesker? For å finne ut det, ser forskerne på tvillinger.