Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Hva skal til for å gjøre store endringer i norsk landbruk? Til tross for regjeringsskifte, har det ikke skjedd store endringer, mener forskere. Har ikke landbrukspolitikere makt nok til å gjennomføre endringene?

Hvilken makt har egentlig jordbrukspolitikere?

Da Frp tok over for Senterpartiet i 2013, var det mange som forventet store endringer i jordbruket. Men fint lite har skjedd. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger? 

15.2 2017 04:00

Norsk jordbrukspolitikk har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Det er et økende behov for mer effektiv matproduksjon for å fø verdens befolkning. I tillegg har vi i Norge fått et større fokus på å være selvberget og å ha en mest mulig miljøvennlig matproduksjon.

Stort regjeringsskifte – små endringer?

I 2013 fikk Norge et regjeringsskifte. Det førte til et statsrådsskifte i Landbruks- og matdepartementet fra Senterpartiet til FrP, og jordbrukspolitikken kom enda sterkere i medias søkelys.

Avstanden mellom de to partienes tilnærming til jordbrukspolitikk kunne knapt vært større, og det er store endringer i hvordan politiske virkemidler blir brukt. Likevel, etter snart fire år ser vi at utviklingen i jordbruket tilsynelatende har gått sin vante gang, med stabil matproduksjon, svak nedgang i jordbruksareal og større og færre gårdsbruk.

Dette paradokset har forskere ved NIBIO sett nærmere på i boken Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Sjur Spildo Prestegard er en av forfatterne og redaktørene for boken. Han jobber som forsker og avdelingsleder ved NIBIO.

Mulighetene er til stede

Forskerne har tatt for seg det politiske handlingsrommet og rammene rundt dette. Altså hvilket spillerom politikerne har til å gjøre omfattende endringer i jordbrukspolitikken.

– Vi har satt fokus på mulighetene og begrensningene i dette handlingsrommet. Vi mener mulighetene for en ambisiøs jordbrukspolitikk er til stede, selv om de begrenses av noen rammer som politikerne ikke rår over, sier Prestegard.

Noen av disse begrensningene ligger i behovet for flertall i Stortinget. 

– En viktig begrensning for handlingsrommet for dagens regjering, er at den ikke er en flertallsregjering. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet hadde hatt flertall i Stortinget, ville vi nok ha sett større endringer i jordbrukspolitikken, mener Prestegard. 

Logiske årsaker

I det meste av etterkrigstiden har vi hatt en stabil utvikling av jordbruket. Det har vært en jevn nedgang i antall gårdsbruk, mens jordbruksarealet som blir brukt, til tross for en svak nedgang, har holdt seg relativt stabilt. Det har vært en økning i samlet matproduksjon. Det gjelder særlig lyst kjøtt som svin og kylling, mens produksjonen av rødt kjøtt stort sett har vært den samme etter årtusenskiftet. Melkeproduksjonen er redusert siden tidlig på 1990-tallet.

At regjeringsskiftet ikke har klart å endre på den jevne utviklingen, mener Prestegard det er noen logiske årsaker til.

– Politikerne våre handler ikke i et vakuum, poengterer han. Internasjonale avtaler og matvarepriser, endringer i folks forbruk, ny teknologi og klimaendringer, er noen viktige faktorer som har betydning for utviklingen.

Rundballepresse, melkemaskin og nå melkerobot, er eksempelvis viktige verktøy som har ført til store endringer i hvordan jordbruket drives. Men politikerne er likevel ikke maktesløse.

– Selv om både WTO- og EØS-avtalen setter begrensninger for politikken, er mesteparten av lovgivningen vi har i jordbruket selvpålagt. Den norske jordbruksmodellen står foreløpig støtt. Den har gitt jordbruket stabilitet på viktige områder som importvern, samvirkebasert markedsregulering, jordbruksforhandlinger og virkemiddelbruk, sier Prestegard.

Vil norsk jordbruk bli mer internasjonalt kontrollert?

Et spørsmål er om jordbruket i større grad vil bli kontrollert utenfor Norges grenser i framtiden. Det er ikke usannsynlig med tanke på internasjonale handelsavtaler og den økonomiske betydningen av import og eksport av matvarer, mener Prestegård.

En slik utvikling er det ikke så lett å vite hvordan vi skal styre unna – om det er det vi ønsker.

– En del av utfordringen er at vi påvirkes av faktorer som vi ikke vet rekkevidden av enda. Som for eksempel presidentskiftet i USA, påpeker Prestegard.

Handlingsrommet til norske jordbrukspolitikere er altså betydelig. Og det klare budskapet fra forskerne er at dette påvirkes av mange forhold både innenfor og utenfor Norges grenser.

Referanse: 

Prestegård, S.S., Mittenzwei, K. og Hegrenes, A. (red.): Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Fagbokforlaget (2016).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.