Her ser vi den sørlige og høytliggende delen av boplassen ved Toftum Næs. Pilen indikerer stedet der tårnet var plassert.

Her er Danmarks første «vikingtårn»

Konstruksjonen er helt unik og hittil ukjent i dansk arkeologi. Et ekstraordinært funn fra vikingtiden har sett dagens lys ved Toftum Næs i Midtjylland.

4.2 2017 04:00

Tiden er skrudd om lag 1300 år tilbake, til like før vikingtiden i Danmark starter. Vi befinner oss i Midt-Jylland, omtrent 15 kilometer vest for Viborg. Et system av elveløp forbinder området med de viktige transportrutene i Limfjorden.

Et sted ute i horisonten rager en bygning i været. Den er omkring ti meter høy og blir holdt oppe av store, tunge støttestolper.

– Den har vært synlig et godt stykke unna. Det må ha vært et imponerende symbol for stedet og den stormannen som bodde der. Byggverket er helt unikt og må ha vært krevende å bygge. Jeg skulle gjerne ha visst hvor de har fått ideen fra, sier arkeolog Kamilla Fiedler Terkildsen, som arbeider ved Viborg Museum i Danmark.

Unikt i dansk arkeologi

Vi skrur tiden frem til høsten 2014.

Kamilla Fiedler Terkildsen og kollegene fra Viborg Museum står midt i en utgraving av en boplass fra vikingtiden ved Toftum Næs. De kan ikke tro sine egne øyne. Det ser ut tom et tårn fra vikingtiden; men det har de aldri hørt om før.

– Vi ser det først som en firkantet konstruksjon vi ikke kjenner i dansk arkeologi. Og så begynner vi å grave, forteller Terkildsen, som også ringer til det danske Nationalmuseet for å få råd fra ekspertene der.

– De spurte om jeg hadde sett noe lignende. Det hadde jeg ikke, sier Mads Dengsø Jessen, som er arkeolog ved Nationalmuseet. Han har vært med på å avdekke tårnet og sammen med Kamilla Fiedler Terkildsen nettopp utgitt en studie om det nye funnet. 


Skissetegninger av tårnområdet med innhegnet kulthus og et nordsørvendt hus. De røde pilene viser tårnet på begge tegninger. (Tegning: Tom Lock)

Tårnet skiller ut seg fra andre plasser

Tårnet har vært en del av inngangen til en stor, aristokratisk boplass fra vikingtiden, der det med all sannsynlighet har bodd en mektig stormann. Det finnes også flere imponerende bygninger som overgår det meste som fantes på Jylland på den tiden.

Utenlandske mynter og smykker viser at stedet har hatt internasjonale kontakter. I en inngjerdet bygning har det trolig foregått forskjellige rituelle handlinger.

Likevel er det tårnet som skiller seg mest ut, forteller Kamilla Fiedler Terkildsen.

– Det er bare to anlegg på Sjælland som er større. Stedet er enormt spennende, og et sjeldent eksempel på en stormann i området. Men det er tårnet som gjør det helt unikt.

Kunne bare se innover

Tårnet fra Toftum Næs stammer fra 700-tallet, rett på grensen til vikingtiden, selv om det offisielt hører til i yngre jernalder. Stedet er bebodd gjennom hele vikingtiden, helt fram til år 1000.

Funnene, og spesielt tårnet, viser at det var en aristokratisk boplass. Det har vært dyrt og vanskelig å bygge. Derfor synes arkeologene det var merkelig at det ikke var mulig å se ut av tårnet; i hvert fall ikke i andre retninger enn resten av anlegget.

Men det har neppe vært formålet.

– Man må langt opp for å se helt inn til Viborg, noe vi først tenkte var målet. Men det er ikke mulig fra ti meter, viste det seg, forteller Mads Dengsø Jessen.    

Stormannen har overvåket arbeiderne

Tårnet, de store bygningene og kulthuset ligger på den sørlige, høyereliggende delen. Arkeologene har fortsatt ikke gravd ut de mindre grophusene, som kan ha vært boliger eller verksteder.

De er identifisert ut fra luftfoto, georadar og prøveutgravninger. De har også regnet ut hvor mye av anlegget som var synlig fra tårnet.

– Det er ikke mulig å se så langt, men man ser hele dalen, og det er ikke mulig når man står på bakken. Stormannen har kanskje hatt arbeidere han har villet holde øye med, sier Mads Dengsø Jessen.

Vikingene handlet med slaver

Tårnet er bygget for en stormann som har hatt en konkret utfordring – nemlig å holde øye med arbeiderne sine – mener doktorgradsstudent Torben Trier Christiansen, som har jobbet med detektorfunn i hele limfjordsområdet.

Det kan for eksempel ha vært slaver, forteller han.

– Slaver var en handelsvare i denne perioden. Skriftlige kilder lenger nede i Europa indikerer det, sammen med vikingenes kidnappinger under sine plyndringstokt, sier han.

– Det kunne være et grunnlag for en ekstrem lokal kontroll.

Andre steder har hatt samme problem

Torben Trier Christiansen forestiller seg at tårnet ved Toftum Næs representerer en lokal løsning på et vanlig problem. Han har ikke selv vært med på utgravningene, men ser flere typiske trekk.

– Det vil være naturlig å utforske hvordan andre steder har forsøkt å løse problemstillingen. Ved Sebbersund finnes tilsvarende bygninger, men uten noe tårn. Men der er det en markant bakke som gir godt utsyn, sier Christiansen, som arbeider ved middelalder- og renessansearkeologi ved Aarhus Universitet.

– Et utrolig spennende byggverk

– Det er et utrolig spennende byggverk som representerer en massiv investering av arbeidskraft og materialer. Det er så vidt jeg kan se et utrolig viktig funn. Det er et fysisk spor etter en problemstilling som må ha eksistert andre steder også, sier Torben Trier Christiansen.

Mads Dengsø Jessen er enig i at de ulike stedene ikke er isolert fra resten av verden. Det har vært mye samhandel og kjennskap til resten av verden.

– Vi undervurderer ofte hvor mye de visste om omverdenen på den tiden. De visste mye om hverandre.

Referanse

Jessen Mads Dengsø mfl. «Towering above – an interpretation of the Late Iron Age architecture at Toftum Næs, Denmark», Danish Journal of Archeology (2016), DOI: 10.1080. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Et kulthus er en bygning der det antagelig har foregått forskjellige rituelle handlinger. Det har vært omgitt av et gjerde, kanskje for å øke mystikken.

Tidsperioder

Yngre jernalder starter omkring år 400 og varer fram til vikingtiden.

Arkeologene er imidlertid ikke helt enige om når vikingtiden begynner. I artikkelen «Vikingetiden begyndte i Ribe» argumenterer danske arkeologer for at den allerede starter omkring år 725, men de fleste stedene er år 800 eller 850 markert som begynnelsen. Det første offisielle vikingtoktet fant sted i England i år 793.

Vikingtiden slutter omkring år 1050.

Fakta

Et grophus er en mindre bygning, delvis nedgravd i jorden, gjerne forsynt med et ildsted. Bygningstypen er kjent fra jernalderen frem til tidlig middelalder. Grophus er gravd ut flere steder i Danmark.

Stor sammenheng mellom plassene

Plassene i området har sannsynligvis vært del av et større nettverk i yngre jernalder og senere i vikingtiden, forteller Torben Trier Christiansen.

Selv om bygningene på Toftum Næs var de største i hele Jylland, er antallet grophus ikke så imponerende.

Christiansen forteller det er over 400 grophus ved Bejsebakke i den sørvestlige delen av Aalborg, og at det antagelig finnes like mange som ikke er gravd ut. Heller ikke de store bygningene er unikt for Toftum Næs.

– Toftum Næs har store bygninger, men det finnes lignende ideer andre steder. De har også hatt stormannsgårder

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Arkeologene har aldri tidligere sett den typen gravkonstruksjon som en mektig viking ved Hørning på Øst-Jylland i Danmark er begravet i. Graven har antagelig hatt ett eller flere ekstra kamre.

Forskere har funnet et av de første, store palassene i Oaxaca-dalen, et viktig område i Mexicos historie.