Saken er produsert og finansiert av Nofima - Les mer
Sensoriker Mads Erling Pedersen presenterte forskergrøten i NM i graut.

Slik gikk det da forskergrøten deltok i NM

Forskergrøten er både ekstra sunn og ekstra mettende, men hvor innovativ er den? 

31.10 2016 04:00

Forskerne ved Nofima jobber mye med korn – de sunne kornsortene som egner seg godt for det norske klimaet.

Nå har forskerne deltatt med den såkalte «forskergrøten» i NM i graut. I denne grøten brukes bare råvarer som det er forsket på gjennom flere år med den hensikt at den skal være ekstra mettende og ekstra sunn.  

Kornblandingen som blir brukt i grøten, er nøye valgt ut. I den finnes blant annet kostfiberet betaglukan fra bygg og havremel i stedet for havreflak. Det er heller ikke tilfeldighetene som styrer valget av topping. Honningmarinert grønnkål og tindvedbær sørger for rikelig tilskudd av blant annet vitaminer og antioksidanter.

Havremel metter mer enn havreflak

Nofima-forskerne har undersøkt hvilke komponenter som gjør at vi kjenner oss mette når vi spiser havre og hvilke komponenter som kan regulere blodsukker og redusere blodtrykk.

Det de har funnet ut er at vi kjenner oss mettere etter å ha spist grøt der fiberen er gjort mer tilgjengelig, noe som gjør grøten mer tyktflytende i tarmen.

Fiber er en viktig grunn til hvorfor vi blir anbefalt å spise grove kornprodukter. Det er for eksempel bevist at beta-glukan, en fiber i havre og bygg, har positive helseeffekter, som å senke kolesterolet. Nofimaforskerne har funnet ut at jo større beta-glukan-molekylene er, desto bedre virker de.

Oppskriften på forskergrøten er foreløpig hemmelig siden det er brukt deler av beta-glukan som ikke kommersielt tilgjengelig ennå. Målet for forskerne er imidlertid å utvikle grøten til et kommersielt produkt. 

Grønnkål er bra for tarmen

I laboratoriene hos Nofima er det gjort mye forskning på grønnkål. Grunnen til at forskerne har valgt seg nettopp grønnkålen som forskningsobjekt, er fordi den inneholder et veldig bredt spekter og høye mengder av sunne plantestoffer som det er mindre av andre grønnsaker.

Forskerne har blant annet funnet ut at både fersk og varmebehandlet grønnkål hemmer veksten av tarmkreftceller i laboratorieforsøk, hvilket betyr at den kan være gunstig for god tarmhelse.

De nye bærtypene

Tindved inneholder mye vitamin C, opptil tre ganger så mye som i appelsin. Med det er ikke bare C-vitaminen som gjør tindvedbærene til forskernes sunne favoritt. De har også et høyt innhold av antioksidanter, vitamin E, gunstige fettsyrer og ikke minst vitamin A i form av karotenoider som også finnes i gulrot. Det er også dette stoffet som gir bærene deres oransjegule farge.

Gjennom prosjektet «Innovative bærprodukter med helseprofil av svarthyll og tindved» har Nofima og Njæs Næringsutvikling sett nærmere på prosessering og dyrking av disse bærene. Nå er det plantet ut egne felt med ulike sorter Tindved, og bruksområdene er ifølge forskerne mange.

Tindved egner seg ifølge forsker Berit Karoline Martinsen ved Nofima blant annet godt til syltetøy og smoothie, til sauser på desserter og grøt og til sorbet. 

– Høsting og rensing av bærene er veldig tidkrevende. Ved prosessering er det viktig å ikke bruke for høye temperaturer, for det kan gå ut over smaken, sier Martinsen.

Ikke til topps

Selv om forskergrøten kanskje er den mest mettende og slik sett en innovasjon, så nådde den ikke helt til topps i kampen om gjeve priser i norgesmesterskapet i graut. I klassen for årets mest innovative grøt, mente dommerpanelet nemlig at grøten til Laila Røsholt Rød fra Lardal og Andebu Bygdekvinnelag var den mest nyskapende. 

Forskerne ved Nofima har i metthetsstudiene funnet ut hvilke komponenter som gjør oss mette når vi spiser havre. Det var nettopp disse komponentene som var ingrediensene i forskergrøten. Neste steg er å jobbe videre med å utvikle kommersielle produkter basert på funnene.

Referanse: 

Grini, I.S.,  mfl. Postprandial satiety perception of oat and wheat porridges in relation to viscosity, European nutrition conference FENS 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord