Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer
Rundt bordene på folkemøtet delte deltakerne meninger om pandemier og epidemier. Diskusjonen ved dette bordet ble ledet av FFI-forsker Abdikerim Yusuf.

Forskere samler data på folkemøte

Et tilfeldig utvalg mennesker diskuterer epidemier og pandemier på et folkemøte. Meningene deres går rett inn i et europeisk forskningsprosjekt.

4.10 2016 04:00

– Dere er invitert hit fordi dere alle har meninger om pandemier og epidemier. Dere får diskutere fakta og utsagn, og det kan bli litt diskusjoner rundt bordene, sier Kjersti Brattekås til de 50 frammøtte deltakerne rundt ni runde bord i en sal på Krigsskolen på Linderud i Oslo.

Brattekås er fungerende forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun har ansvar for folkemøtet i den norske delen av et stort europeisk prosjekt om pandemier og epidemier. Det foregår en lørdag morgen i slutten av september.

Høsten er på vei, men noe er galt med oppvarmingen, og varmen er ikke skrudd på inne. Derfor sitter femti tilfeldig utvalgte mennesker inne i en sal med jakkene på. 


Folkemøtet om pandemier og epidemier ble holdt i en sal på Krigsskolen på Linderud i Oslo. (Foto: FFI)

Samtidig samles sju andre folkemøter i Bulgaria, Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Romania og Sveits for å diskutere de samme spørsmålene, se på de samme informasjonsfilmene og svare på de samme spørreskjemaene. I alle landene er forsamlingene fordelt i omtrent like store grupper rundt omtrent like mange runde bord.

Pandemier og epidemier

Kjersti Brattekås slår av lyset og setter på en informasjonsfilm om pandemier på to store lerreter i salen.

Filmen går gjennom pandemihistorien – fra Svartedauden som drepte rundt 60 prosent av den europeiske befolkningen på 1300-tallet, til i dag. Vaksinasjon av hele befolkninger gir såkalt flokkimmunitet, og er det mest effektive forsvaret mot sykdomsepidemier, ifølge filmen. Men ikke alle vil vaksinere barna sine, og helsearbeidere vaksinerer seg sjelden.

Hvilke grupper av befolkningen bør myndighetene prioritere å vaksinere, spør den norske stemmen i filmen. Hva mener det representative utvalget som sitter i salen om vaksinasjon?

Lyset kommer på igjen, og stemmene begynner å summe rundt bordene. Dialektene kommer fra Troms, Finnmark, Sunnmøre, Trondheim, Oslo og flere strøk bortafor. Folkemøtene i de sju andre europeiske landene diskuterer de samme spørsmålene på sine egne språk.

– Vi fikk en sprøyte og ferdig med det

– Hvorfor vil ikke helsepersonell vaksinere seg? Vet de noe vi ikke vet? Det lurer jeg på, sier en deltaker i diskusjonen som oppstår rundt ett av bordene.

– Jeg har tiltro til offentlige myndigheter. Som borger har jeg egentlig ikke noe annet valg. Og jeg mener også at helsepersonell bør vaksinere seg, sier en av de andre deltakerne.  

– I min barndom var det ingen som spurte om noe. Vi fikk en sprøyte og ferdig med det. Og det er jeg glad for, stemmer en tredje i.

– Utdannelse er viktig når vi snakker om vaksinasjon. Høyt utdannede søker informasjon. Det nytter ikke å si at “du må vaksinere deg” når folk ikke skjønner hvorfor de skal gjøre det, sier Tea Didebashili.

Hun er opprinnelig fra Georgia, men bor i Oslo, og er med på folkemøtet fordi hun vil være med på å påvirke samfunnet hun bor i.

– Jeg synes at det er interessant å få vite hva andre tenker, og å få si hva jeg selv tenker om dette temaet. Jeg tror at det er viktig at min stemme blir inkludert i et forskningsprosjekt som dette, sier hun.

Tror du at diskusjonene og svarene dine vil ha noe å si?

– Kanskje, vi får se.

Og det får hun etter hvert. Diskusjonene om pandemier og epidemier på folkemøtene blir grunnlaget for videre forskning.


I pausene fortsatte mange å snakke om temaene i diskusjonene. Her snakker deltaker Knut Høybråten med FFI-forsker Marte Melnes. (Foto: FFI)

Holdninger til helsemyndighetene

Forskerne kan gjennom svarene og diskusjonene på folkemøtene se forskjeller og likheter mellom holdninger i de åtte landene.

For eksempel er det bare Danmark og Norge som er relativt fornøyd med informasjon fra helsemyndighetene under epidemiske trusler, som Zika. Særlig Italia er misfornøyd.

Forskerne skriver deretter en rapport med anbefalinger om hvordan myndighetene kan utforme politikk om beredskap mot og håndtering av epidemier og pandemier. Resultatene blir presentert til relevante EU-politikere.

Det er Teknologirådet i Danmark som tok i bruk folkemøter som del av metoden i det europeiske forskningsprosjektet Action plan on Science in Society related issues in Epidemics and Total pandemics (ASSET). Også det norske Teknologirådet bruker denne metoden.

ASSET har pågått siden 2014. Forskerne skal blant annet utforske og kartlegge utfordringer i forskning og samfunn i globale pandemier. 

Pluss og minus ved metoden

– Et stort pluss ved å arrangere et folkemøte med et representativt utvalg, er at diskusjonene gir resultater til prosjektet og til dem som deltar. Vi får også høre menigmanns meninger om pandemier og epidemier. Det har vi som forskere et noe distansert forhold til, sier Brattekås.

Dette er første gang FFI-forskere bruker folkemøte som metode. De får mye ut av det. De får også et bilde av hvordan folk flest oppfatter at ting fungerer. Det kan bidra til bedre kommunikasjon om epidemier i framtiden.

Men folkemøte som forskningsmetode har også svake sider.

Et metodisk minus er at det er vanskelig å si om svarene faktisk er representative. Deltakerne skal være et representativt utvalg basert på kjønn, alder og hvor i landet de bor, men de melder seg på folkemøtet selv.

Forskerne møter dermed de samme metodiske utfordringene som ved annen frivillig påmelding: mennesker som er vant til et slikt opplegg, og er komfortable med å lufte meningene sine, vil antakeligvis være mer villige til å melde seg på enn folk som ikke er vant til det.

– Minus er også at det medfører veldig mye logistikk – og det er langt for folk å reise. At de stiller opp, er beundringsverdig, sier Brattekås.

Hun og kollegaene sendte ut cirka 4200 invitasjoner til folk over hele Norge for å få samlet de femti deltakerne som er på Krigsskolen denne lørdagen.

Målet var å få meningene og erfaringene fra “ikke-eksperter”. Derfor var det ikke noe krav om at deltakerne kjente til temaet. På forhånd fikk alle de inviterte et informasjonshefte med introduksjon til temaene de skulle diskutere på folkemøtet. Slik kunne de ha det samme utgangspunktet.

Flere metoder på samme møte

I tillegg til diskusjonene rundt bordene, svarer deltakerne på spørreskjemaer om pandemier og epidemier. De er basert på seks studier som har blitt gjort av partnerne i ASSET. Ett av spørsmålene er om influensavaksine bør være obligatorisk i tilfeller hvor det er risiko for pandemi eller epidemi.

De fleste krysser av i boksen for “nei”. Deltakere over 65 år er imidlertid mer positive til tvangsvaksinering enn de yngre. Svarene fra spørreskjemaene er del av datagrunnlaget fra folkemøtet.

Til slutt stilte FFI-forskerne spørsmål til deltakerne om hvordan det var å delta og hvorfor de hadde deltatt, hva de forventet at ville komme ut av dette. Noen av disse svarene kan du lese under.

Fem på folkemøte


Irmelin Frantzen. (Foto: FFI)

Irmelin Frantzen (48) fra Oslo

Hvorfor deltar du?
– Jeg fikk invitasjon og det hørtes veldig spennende ut.

Hva synes du om å delta her?
– Det er veldig spennende å høre andres meninger.

Hva synes du om at din stemme blir inkludert i forskningsprosjektet?
– “Storebror ser deg” har blitt til “storebror vil vite hva du tenker”. Han vil at du skal være med og kontrollere deg selv.


Mathias Winther Thorsen. (Foto: FFI)

Mathias Winther Thorsen (22), fra Asker, studerer i Trondheim

Hvorfor deltar du?
– Jeg fikk en invitasjon og tenkte at det er en interessant mulighet til å bidra litt i politiske beslutninger.

Hva synes du om å delta her?
– Det er morsomt og interessant, og vi får lære mye. Diskusjonene er gode for å se ulike synspunkter, og ikke bare gi mine egne meninger.

Hva synes du om at din stemme blir inkludert i forskningsprosjektet?
– Det er gøy.


Rolf Johansen. (Foto: FFI)

Rolf Johansen (66) fra Trondheim

Hvorfor deltar du?
Jeg syntes det var spennende problematikk i det vi skal diskutere.

Hva synes du om å delta her?
Det er jo spennende, som jeg trodde, mye gode argumenter.

Hva synes du om at din stemme blir inkludert i forskningsprosjektet?
Det er første gang jeg har registrert at min stemme er med i et forskningsprosjekt, så det er fint å bli hørt.


Elsa Kristin Mandt Johansen. (Foto: FFI)

Elsa Kristin Mandt Johansen (23), fra Skien og bor i Kristiansand

Hvorfor deltar du?
– Det brevet vekket interessen min. Jeg jobber som bioingeniør i blodbank, og vi er jo borte i dette med vaksiner og Sika-virus.

Hva synes du om å delta her?
– Det var spennende å diskutere disse tingene, og si min egen mening.

Hva synes du om at din stemme blir inkludert i forskningsprosjektet?
– Det er viktig å komme med din egen mening hvis du skal forvente å bli hørt.


Tea Didebashili. (Foto: FFI)

Tea Didebashili (30) fra Georgia og Oslo

Hvorfor deltar du?
– Det er interessant og vi får kunnskap og kan påvirke til det bedre.

Hva synes du om å delta her?
– Fint å delta. Interessant å få vite hva andre tenker og si hva jeg selv tenker.

Hva synes du om at din stemme blir inkludert i forskningsprosjektet?
– Det er viktig for meg. Fordi det kan endre noe, og jeg vil være med på å påvirke.

Referanser: 

Action Plan on Science in Society related issues in Epidemics and Total pandemics (ASSET)

Resultatene fra spørreundersøkelsen på folkemøtene ligger på http://citizenconsultation.asset-scienceinsociety.eu/en-gb/results

Leger uten grenser om epidemier: http://legerutengrenser.no/Aktuelt/Nyheter/5-epidemier-som-truer-i-2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

FFI og ASSET

FFI forsker på biologisk beredskap og på tilsiktet utbrudd av sykdom – altså angrep med biologisk materiale. FFI har Norges eneste identifikasjonslaboratorier for å analysere ukjente prøver med en blanding av kjemiske, biologiske og/eller radiologiske trusselstoffer. FFIs innsats i ASSET har hovedsakelig vært samfunnsvitenskapelig.

Les mer om FFIs identifikasjonslaboratorier

Pandemi og epidemi

Pandemi: En verdensomspennende spredning av en ny sykdom. I en influensapandemi oppstår det et nytt influensavirus som sprer seg over hele verden, hvor de fleste mennesker mangler immunitet.

Epidemi: En epidemi er en rask spredning av sykdom til et stort antall mennesker i en gitt befolkning i løpet av kort tid, vanligvis to uker eller mindre.