Økt reisevirksomhet øker smittepresset mot Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Særlig gjelder det kontakt med utenlandske sykehus. – Den høye forekomsten av MRSA i befolkningen i mange land, er grunnen til at vi lettere blir bærere av MRSA utenfor Norge inn i Norge, sier Petter Elstrøm, forsker ved Folkehelseinstituttet. 

Helseturisme kan ha mye av skylden for MRSA-økning

15 personer er smittet av den fryktede MRSA-bakterien ved sykehuset i Tromsø. De siste årene er antall smittebærere i Norge tredoblet. Flere får smitten i utlandet, viser tall fra FHI.

9.9 2016 04:00

Nyfødtintensiv-avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er stengt fordi nyfødte er smittet med gule stafylokokker, MRSA. Mandag meldte Nordlys at fem nye personer er testet positivt for bakterien i Tromsø.

Siden den er motstandsdyktige mot antibiotika, har legene mindre å stille opp med mot den såkalte sykehusbakterien.

Men hvordan smitter bakterien? Og hvorfor blir ikke alle som er smittet, syke? Hva er symptomene?

Vi har spurt forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet. 

Mest ufarlige varianter i Norge

Gule stafylokokker kan være en del av den normale bakteriefloraen vi har på hud og slimhinner. Normalt er mellom to og tre av ti voksne bærere av gule stafylokokker uten at de har symptomer på infeksjon.

– Så lenge de holder seg der, vil de sjelden gi sykdom. Får vi en rift i huden eller et sår, kan de gule stafylokokken gi en hud- eller sårinfeksjon. Disse infeksjonene er som regel milde og går lett over uten behandling, sier Elstrøm til forskning.no. Han jobber ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.


Petter Elstrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkhelseinstituttet)

Om gule stafylokokker kommer inn i kroppen, som ned i lungene, inn i blodbanen og inn i indre organer kan de gi alvorlige og livstruende infeksjoner, forklarer han. 

MRSA er gule stafylokokker som har blitt resistente mot de vanligste typene av antibiotika. I Norge er bare én prosent av de gule stafylokokkene MRSA. Vi har en av de laveste forekomstene i verden. Men i utlandet er andelen mye høyere. 

– I land utenfor Norden er fra ti prosent til over 50 prosent av de gule stafylokokkene MRSA. Når vi møter mennesker i utlandet og blir smittet med gule stafylokokker, vil disse oftere kunne være MRSA, forklarer Elstrøm.

Syke mest sårbare

Men hvorfor er mange bærere uten å bli syke?

– Risikoen for alvorlige infeksjoner øker dersom bakteriene kommer over i områder i kroppen der de normalt ikke skal være. Risikoen øker også om man har en sykdom eller gjennomgår en behandling som medfører redusert infeksjonsforsvar, sier Elstrøm.

Alvorlige stafylokokkinfeksjoner ser vi derfor først og fremst hos sårbare pasienter i sykehus. Både på grunn av operasjoner og inngrep som gjør at bakterier på huden kan komme inn i kroppen, og sykdom eller behandling som svekker immunforsvaret.

 – Må det være sår med i bildet for å få infeksjon?

– Nei, gule stafylokokker kan gi infeksjon i alle organer, men bakteriene forårsaker som oftest hud- og sårinfeksjoner, sier Elstrøm.

Helseturisme får skylden

Økt reisevirksomhet øker smittepresset mot Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Særlig gjelder det kontakt med utenlandske sykehus.

– Den høye forekomsten av MRSA i befolkningen i mange land, er grunnen til at vi lettere blir bærere av MRSA utenfor Norge inn i Norge, sier Elstrøm. 

Dette støttes av Dag Berild, overlege og infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

– Det skyldes nok både et overforbruk av antibiotika her hjemme, men også import av resistente bakterier fra utlandet, sier han. Nordmenns reisevaner og økt helseturisme må ta mye av skylda for problemet med antibiotikaresistens i Norge, har han uttalt til forskning.no.

– Jo lenger øst og sør du kommer i verden, jo større er faren for at du blir smittet av resistente bakterier. Det er derfor risikabelt å havne på sykehus mange steder i verden og ikke noe man bør gjøre frivillig, sier Berild.

Han advarer ikke folk mot å reise.

– Men det er risikabelt å dra til India for å få nye pupper eller til Baltikum for å fikse på tennene, sier han.

Tredobling i antall smittede

MRSA er meldepliktig til Folkehelseinstituttet. Statistikken viser en kraftig økning av antall infeksjoner og særlig smittebærere de siste årene.

Antallet smittede er mer enn tredoblet siden 2008. Økningen av smittebærere har vært størst.


Grafen viser hvor stor økning det har vært i antall smittebærere og smittede med MRSA-infeksjoner. MRSA betyr antibiotikaresistente gule stafylokokker. Den røde grafen viser smittebærere, den blå viser infeksjoner. (Graf: Folkehelseinstituttet)

I 2015 ble 2 237 personer registrert med infeksjon eller som smittebærer, mot bare 658 i 2008.

Størst økning fra turisme

Smitten fra det norske helsevesenet har vært ganske stabil. Tre ganger så mange som i 2008 har blitt smittet privat eller på jobb.

Størst er økningen av smitte fra andre land. Halvparten av de som ble registrert smittet i 2015, oppgir at de har blitt smittet i utlandet. Det er over fire ganger flere enn i 2008.

Over halvparten av unge har smitten

Studier viser at bare to–tre av ti voksne har gule stafylokokker. Men en studie fra Universitetet i Tromsø tyder på at flere unge enn antatt har smitten i halsen eller nesen.

Syv av ti unge har den i halsen, og fem av ti har den i nesen. Tusen unge ved videregående skoler i Tromsø og Balsfjord inngikk i studien.

– Dette er dramatisk, selv om de fleste bærere ikke blir syke. Det gjør at vi har et større smittepress og at flere personer med immunsvekkelser risikerer å bli syke, sa forsker Anne-Sofie Furberg ved UiT Norges arktiske universitet til forskning.no i 2012.

Unge menn er mer utsatt enn kvinner. Andre studier tyder på økningen kan ha noe med livsstil å gjøre. Noen studier viser at overvekt og diabetes kan gi større risiko for å få bakterien. Høye nivåer av vitamin D beskytter mot bakterien, viser andre studier.

Symptomer og smitte

Tegn på gule stafylokokker er vanligvis hudbyller. Bakteriene er en vanlig årsak til brennkopper. Hvis bakteriene kommer inn i kroppen, kan det føre til blodforgiftning.

Ved mistanke kan man ta prøver fra nesen, halsen eller sår.  

Smitten overføres vanligvis ved direkte kontaktsmitte fra person til person. Luftsmitte kan forekomme.

Helsepersonell antas å ha mer smitte enn andre.

Ingen alvorlig syke

Både pårørende, pasienter og ansatte er blant de 15 smittede i Tromsø. Ingen er alvorlig syke, ifølge Nordlys.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hva som har vært smittemåten i dette utbruddet, sier Elstrøm. 

Av de fem siste smittede i Tromsø er en pårørende, og en er ansatt, midlertidig ute av jobb. Mange av dem er ikke syke, men er påvist som bærere.

Faren oppstår hvis de smitter personer med nedsatt immunforsvar.

To av de smittede er nyfødte som var innlagt på avdelingen inntil 26. august, før bakterien ble oppdaget.

En nyfødt er overført til St. Olavs Hospital i Trondheim, og behandles der.

 – Har de nyfødte som er smittet, fått smitten av bærere utenfor sykehuset eller av utstyr eller personale på sykehuset?

– Generelt er infeksjoner som oppstår i sykehus, som oftest forårsaket av bakterier som pasientene har med seg når de legges inn. Når man oppdager MRSA eller andre resistente bakterier i norske sykehus, har de kommet inn med en pasient, dennes pårørende eller en ansatt, sier Elstrøm.

I motsetning til sykehus i andre land, er ikke resistente bakterier en del av den faste floraen i sykehusmiljøet.

Mest fare på sykehus

Bakteriene kan spres videre til andre pasienter på sykehuset, gjennom direkte kontakt mellom personer. Det kan være gjennom direkte kontakt mellom pasienter eller pårørende, men også via personalets hender eller utstyr.

– Derfor er håndhygiene det viktigste smitteverntiltaket i sykehus. Det er også viktig med riktig rengjøring og desinfeksjon eller sterilisering av utstyr, og godt renhold av miljøet rundt pasientene, sier Elstrøm.

Smittevernoverlege ved UNN har igangsatt tiltak for å bli kvitt bakterien, som går ut på renhold og desinfeksjon.

Mistenkte tilfeller testes, og hvis de er på sykehus blir de isolert.

Bakterien er ikke helsefarlig utenfor sykehus og sykehjem.

Håndhygiene viktig

– Når man er i kontakt med pasienter, er det viktig å være nøye med håndhygienen rett før og rett etter kontakt. Dette er først og fremst viktig for å verne sårbare pasienter. Ute i samfunnet er det ikke nødvendig å ta spesielle forholdsregler, når man selv eller de man har kontakt med har en normalt god helse. Men gode rutiner for håndhygiene bør alle ha, understreker Elstrøm. 

Restriktiv bruk av antibiotika er et annet viktig tiltak for å begrense spredning, understreker professor Dag Berild. 

– Kan det bli aktuelt å innføre testing av flere grupper framover?

– Ja, om forekomsten endrer seg og det blir en økende forekomst av MRSA i spesielle grupper i befolkningen, kan det bli aktuelt å endre kriteriene for MRSA-testing ved innleggelse eller arbeid i sykehus, sier Elstrøm ved Folkehelseinstituttet. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Gule stafylokokker

Mer enn 75 prosent av alle gule stafylokokker er resistente mot penicillin, og kan også være motstandsdyktig mot andre typer antibiotika.

20-30 prosent av voksne er bærere av gule stafylokokker uten at de har symptomer på infeksjon.

Hos friske voksne vil bærerskap med gule stafylokokker vanligvis ikke føre til sykdom. En infeksjon forårsaket av gule stafylokokker er imidlertid forbundet med økt sykelighet og dødelighet.

I arbeidet mot MRSA er det et hovedmål å hindre at stammer etablerer seg i norske helseinstitusjoner.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Store resistensproblemer

Gule stafylokokker har skapt store resistensproblemer blant annet i Storbritannia og Sør-Europa.

Både forskere og norske helsemyndigheter er bekymret for spredning av MRSA, multiresistente gule stafylokokker, til norske sykehjem og sykehus.

Denne bakterietypen er nemlig veldig tilpasningsdyktig, og utvikler lett resistens mot mange typer antibiotika - ikke bare penicillin.

Den angriper villig vekk personer med nedsatt immunforsvar, noe syke og eldre gjerne har.

Saker fra våre eiere

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

Universitetet i Oslo

Appen skal gi helsepersonell rask tilgang på oppdaterte retningslinjer for behandling. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

Saker fra våre eiere

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?