Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - Les mer
En reineier må balansere egne interesser med andre reineieres interesser og samfunnet forøvrig.

Brukte spillteori for å teste samarbeid blant reineiere

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

30.9 2016 04:00

Samiske reineiere opplever store endringer i grunneierrettigheter, endringer i flokkstørrelse og klimaendringer. Hvordan reineiere løser slike konflikter og sosiale dilemmaer kan få stor innvirkning for fremtidens reindrift.

Forskere fra nordområdeavdelingen til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ønsker å lære mer om hvordan samiske reineiere samarbeider. I en ny studie publisert i Human Ecology har de brukt eksperimentelle økonomiske spill som metode for å lære mer om hvordan reineiere forholder seg til hverandre.

– Resultatene fra studien tyder på at mindre grupper av reinere samarbeider bedre enn store, men at det å være i nær familie ikke nødvendigvis er så viktig som vi hadde trodd, sier Matthew Thomas i NIKU, en av forskerne som står bak studien.

Sosiale dilemmaer


Matthew Thomas, forsker ved NIKU. (Foto: NIKU)

En reineier må balansere egne interesser med andre reineieres interesser og samfunnet for øvrig. Samiske reineiere organiserer seg i såkalte siidaer. En siida er knyttet til et beiteområde og består av en gruppe reineiere som ofte er i slekt.

Reineiere kan høre til en stor sommer-siida og en mindre vinter-siida. Det betyr at de kan samarbeide med forskjellige reineiere gjennom året.

Reineiere jobber sammen for å beskytte flokkene fra rovdyr, men også rent praktisk når de for eksempel trenger hjelp til å øremerke kalver, eller til å dele opp flokken.

Jo mindre gruppe, jo mer tilbake

Denne studien benyttet seg av et såkalt Public Goods Game (PGG) eller felllesgodespill. Denne metoden kan bidra til raskt å gi et innblikk i hvordan personer samarbeider.

I fellesgodespillet bestemmer personer seg for hvor mye av en pengesum de ønsker å dele med andre i gruppen. De som gjør eksperimentet, øker det donerte beløpet med 50 prosent og hele potten blir til slutt distribuert til alle i gruppen, uavhengig av om alle donerte penger. Det deltakerne får tilbake, er ikke bare avhengig av hva de selv donerte, men hva alle andre donerte.

Ifølge teorien vil deltakere donere penger basert på hvor mye de forventer å få tilbake. 

– Personer i mindre grupper kan forvente å få mer tilbake per donasjon enn personer i større grupper, så vi forventer at de små gruppene vil donere mer, sier Thomas.

Spillene i Finnmark

I denne studien spilte deltakerne to PGG-spill. Det ene ble gjennomført med gruppemedlemmer i et større sommerdistrikt, mens den andre ble spilt i en mindre sommersiida.

I hvert av spillene fikk deltakerne kuponger på fem liter bensin som de kunne fordele som de ville.

– Det var klart flest som donerte til sin siida, og det var mindre donasjoner til distriktsspillet, forteller Thomas.

Men hvilken betydning eller konsekvenser har egentlig disse funnene?

– Spillene hjelper oss å få oversikt over hvordan mennesker og grupper av reineiere jobber sammen. Hvis vi skulle hentet denne typen informasjon gjennom tradisjonelt feltarbeid, ville det kanskje tatt flere tiår å få denne kunnskapen.

Vil vite mer om vinterbeitet

Forskerne ønsker nå å bruke spillteorien videre for å avdekke større deler av reineieres organisering.

– Samiske reineiere har selv rapportert at de samarbeider godt på sommerbeite, men vi vet ikke hvordan samarbeid fungerer på vinterbeite. Dette ønsker vi å se mer på i en ny studie, sier Thomas

I den neste studien, som er en del av forskningsprosjektet HIERARCHIES, er hovedmålet å undersøke hvordan privatisering av tidligere fellesbeiter påvirker sosial organisering blant samiske reindriftsutøvere i Norge og tibetanske pastoralister på det Qinghai-Tibetanske platået i Kina.

Referanse:

Thomas M.G., Næss M.W, Bårdsen, B-J. and Mace, R. (2016): Smaller Saami Herding Groups Cooperate More in a Public Goods Experiment. Human Ecology, http://link.springer.com/article/10.1007/s10745-016-9848-3

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Lenke til mer informasjon om HIERARCHIES: https://pastoralism-climate-change-policy.com/projects/hierarchies/

Studien er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret.