Slitasjegikt - eller artrose - er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.