Global oppvarming i amerikansk høyesterett

12 stater, tre byer og 13 miljøverngrupper mener amerikanske føderale myndigheter plikter å definere drivhusgasser som forurensende og regulere utslippene. Saken er oppe i amerikansk høyesterett.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Argumentet går ut på at Clean Air Act pålegger forurensningstilsynet Environmental Protection Agency (EPA) å gjennomføre restriksjoner på utslipp av karbondioksid og andre drivhusgasser fra nye biler.

Saken Commonwealth of Massachusetts et al. v. Environmental Protection Agency har jobbet seg oppover i retssystemet siden 1999.

Varmere

Bare i USA slipper bilparken ut syv prosent av verdens CO2-utslipp. Det er stor enighet blant klimaforskere om at drivhusgasser som CO2 fører til at jorden blir varmere, breer og havis smelter, havet stiger og en rekke økologiske endringer.

FNs klimapanel (IPCC), bestående av verdens fremste klimaforskere, har funnet vitenskapelig belegg for at jordens bakketemperatur har økt med 0,6 grader i løpet av det 20. århundre.

Forskerne mener at oppvarmingen i stor grad skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser til atmosfæren. Forbrenning av olje, kull og gass er den viktigste kilden til menneskeskapte CO2-utslipp.

Hvis konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter å øke i samme tempo som i dag, regner forskerne med at jorden vil kunne bli 3 grader varmere innen 2050. Dette kan få dramatiske konsekvenser for land og hav i både sør og nord.

- Nødvendig med kjennelse

I følge Helge Drange, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansensenteret, handler saken om å få aksept fra de føderale myndighetene for at utslipp av klimagasser fører til klimaendringer.

- Det er nødvendig å få en juridisk kjennelse på at klimagasser er et miljøproblem. Det vil si at økende innhold av klimagasser endrer vær og klima, som igjen påvirker levegrunnlaget for mennesker og økosystem.

- Dersom en slik kjennelse blir gitt, betyr det at de amerikanske myndighetene, på så vel statsnivå som føderalt nivå, må sette utslipp av klimagasser på dagsordenen, og arbeide aktivt for å redusere klimagassutslippene, sier Drange.

Har innført restriksjoner

Hva har fått disse tolv statene til å bringe Bush-administrasjonen og EPA til høyesterett?

- Noen av de amerikanske statene har allerede innført strenge restriksjoner på egne utslipp av klimagasser.

- California har f.eks. vedtatt å redusere klimagassutslippene for kjøretøyer med 30 prosent over de neste 10 år. New Jersey, New York, Maine, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island og New Hampshire følger etter, sier Drange.

- En viktig grunn for utslippsreduksjonene fra enkeltstater er frykten for følgene av global klimaendring.

- Foregangsstatene vet at de globale utslippene av klimagasser må ned, ikke bare i ens egen stat. Et føderalt vedtak om reduserte klimagassutslipp vil opplagt bidra til å redusere de globale utslippene da USA alene står for vel 20 prosent av dagens CO2-utslipp, fortsetter han.

CO2 - en luftforurensende gass?

Et prinsipielt spørsmål er om klimagassen CO2 kan og skal defineres som en luftforurensende gass, og dermed innebefattes av eksisterende lov om forurensning.

Videre må retten ta stilling til om CO2-utslipp har skadelige virkninger på de saksøkende statene og folket de representerer.

New York Times skriver på lederplass (28.11.06) at loven uttrykker klart at EPA skal sette standard for en hver kilde som etter deres vurdering forårsaker eller bidrar til luftforurensning, og som med rimelighet kan forventes å bli en fare for allmenn helsetilstand eller velstand. I følge loven inkluderer dette “klima” og “vær”.

Ny klimarapport

Hva tror du blir utslagsgivende for hvordan høyesterett vil vurdere saken?

- På den ene siden er det forventet at den nært forestående rapporten fra FNs klimapanel vil forsterke det vitenskaplige belegget for at vær og klima endrer seg grunnet forbrenning av kull, olje og gass.

- For USA er klimaendringer spesielt knyttet til at havet stiger, erosjon langs kystlinjen, økt forekomst av tørke og store nedbørsmengder.

- Parallelt med dette blir det stadig rapportert om nye varmekjære - og ofte skadelige - arter.

- Det er også interessant å observere at store interessegrupper som fagforeninger og evangeliske kristne grupper støtter anklagernes sak.

Skadelidende?

- På den andre siden, vurderer høyesterett om enkeltstater har rett til å kreve regulering av de føderale klimagassutslippene.

- I henhold til den amerikanske grunnloven er det også nødvendig å påvise at enkeltindivider i de saksøkende statene er skadelidende av menneskeskapt klimaendring.

- I tillegg vil sterke interesseorganisasjoner, spesielt fra bil-, kull- og den energikrevende industrien, presse på for en frifinnelse, tror Drange.

New York Times omtaler saken som kanskje den viktigste miljøsaken på mange år.

Uansett utfallet av rettsaken som skal foreligge før juli 2007, er det forventet at kongressen vil ta en mer aktiv del i debatten om global oppvarming på grunn av demokratenes styrkede stilling etter valget i høst.

Smitteeffekt

Hvis EPA skulle bli pålagt å regulere utslipp av klimagasser fra nye biler, kan det få en smitteeffekt til å gjelde også for kraftverk og industri, og øke staters bestrebelser på å regulere ethvert utslipp av klimagasser.

Hvilken betydning kan det få hvis høyesterett gir disse statene medhold i at CO2 er en miljøgass?

- Da er det juridisk slått fast at klimagasser forurenser, og følgelig at de som slipper ut klimagasser vil kunne stilles ansvarlig for de skadene klimagassene volder. Følgelig vil oppmerksomheten rundt klimagassutslipp økes i betydelig grad, mener Drange.

Pådriver

La oss si at det blir lovpålagt at nye biler i USA skal ha lave CO2-utslipp. Hvilke ringvirkninger kan det få for reduksjon av CO2-utslipp fra biler andre steder i verden, som for eksempel Kina?

- Det viktigste vil være at dette blir en reell pådriver for industriell utvikling av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, el-biler og brensencellebiler.

- Denne teknologien kan selvsagt også benyttes i Kina. Dette vil være viktig da det bare i Beijing er 30 000 nye biler på veien hver måned.

- Det vil også være lettere å argumentere for at kineserne velger miljøvennlige biler når amerikanerne - og europeerne - allerede gjør det, hevder Drange.

Klima på alvor?

Mellom linjene handler saken om hvor alvorlig den amerikanske regjeringen ser på global oppvarming.

EPAs bestemmelse om å ikke definere klimagassen CO2 som en luftforurensende gass er basert på en argumentasjon om at det hersker for mye vitenskapelig usikkerhet om global oppvarming til å bekymre seg over dette.

Stemmer det ikke at det er nettopp denne usikkerheten som vil bli kraftig redusert i den kommende rapporten fra FNs klimapanel?

- Det er korrekt. Endring av klimaet som følge av økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren har vært kjent i lang tid.

- Allerede den andre rapporten fra FNs klimapanel fra 1995 konkluderte med at menneskelig aktivitet hadde en påvisbar effekt på klimaet.

- Den tredje klimarapporten i 2001 forsterket denne konklusjonen for perioden 1950-2000, og den fjerde rapporten som kommer i februar 2007 forventes å være enda mer klar når det gjelder at påvisbare endringer i klimaet skyldes menneskeskapte utslipp, forteller Drange.

Havet holder på varmen

Vil jordens overflatetemperatur fortsette å stige selv om alle CO2-utslipp blir stanset i dag?

- Verdenshavene blir stadig varmere som følge av økende lufttemperatur. Dersom vi stopper alle CO2-utslipp i dag, vil den ekstra varmen i verdenshavene bli tilført atmosfæren inntil en ny likevekt mellom hav og atmosfæren oppnås.

- Per i dag vil havets oppvarming av atmosfæren utgjøre rundt 0,6 grader i løpet av dette århundre.

- Dette betyr at dersom vi har et mål om at økningen i jordens lufttemperatur ikke skal overstige 2 grader i løpet av dette århundre, så kan vi ikke akseptere større klimautslipp tilsvarende en oppvarming av atmosfæren på 1.4 grader.

Må handle nå

Klimaforskere verden over, deriblant respekterte forskere fra NASA Goddard institutt for romstudier på Universitetet i Standford, har advart om risikoen for forsinkede og irreversible effekter av global oppvarming, noe som burde tale for at en må handle nå.

- Vi må unngå at temperaturøkningen overstiger 3 grader. I så fall risikerer vi å få uopprettelige klimaendringer, f.eks. knyttet til rask smelting av Grønlandsisen.

- EU-kommisjonen har derfor vedtatt at den globale temperaturen ikke skal øke med mer enn 2 grader.

- Skal vi få dette til, må utslippene av klimagasser fra de industrialiserte landene reduseres med to tredjedeler innen år 2050.

Kostnader

- I tillegg er det tvingende nødvendig å hjelpe landene med raskt voksende økonomi med lavutslippsteknologi og energivennlige løsninger. Dette gjelder særlig Kina, India, Brasil og Mexico, sier Drange.

- Selv om problemet med global klimaendring er formidabelt, er det anslått at kostnadene med å få kontroll på utslippene av klimagasser er “bare” ett brutto nasjonalbudsjett på global skala.

- Det vil si at den økonomiske veksten vil bli forsinket med ett år. Dette gjelder dersom verdenssamfunnet gjør noe med klimagassutslippene i dag. Venter vi i 20 år er klimaproblemet mye større og kostnadene med å få kontroll på problemet deretter, konkluderer Drange.

Powered by Labrador CMS