Det er lett å få inntrykk av at Russland er et land det er risikabelt å samarbeide med:

Både oljeselskapet Hydro, norske lakseeksportører, polske kjøtteksportører og moldovske og georgiske vineksportører har noen stygge historier å fortelle om slikt.

Men på forskningsområdet er forholdene faktisk mer ryddige, mener både statsviteren Helge Blakkisrud og filologen Julia Ferkis.

Ferkis:- Det finnes mange historier om tilstandene i det russiske næringslivet, men jeg tror det er veldig stor forskjell på kulturene innenfor russisk business og russisk forskning, sier Ferkis.

- De russiske forskerne jeg har møtt, er stort sett veldig grundige, ordentlige, skikkelige og ærlige mennesker.

- Nå har vi holdt på i Russland siden 1993, og vi har ennå ikke opplevd at folk løper fra forpliktelsene sine.

Blakkisrud:- Jeg er generelt enig i det bildet, både ut fra egne og andres erfaringer. Jeg deltok på sluttkonferansen til Forskningsrådets Russland-program i St. Petersburg tidligere i år, og de prosjektene som ble presentert der, hadde alle fungert relativt bra-

Den ungarskfødte filologen Julia Ferkis har vært administrativ leder for Senter for medisinske studier i Moskva siden 1996, og har således solid erfaring fra norsk-russisk samarbeid i forskningssektoren.

Senteret finansieres via Universitetet i Oslo av Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Et av hovedsatsingsområdene er å drive basalforskning innenfor molekylærbiologi og kreftforskning.

Denne delen av virksomheten ble opprettet som et bistandsprosjekt for å motvirke den store hjerneflukten av russiske forskere som preget store deler av 90-årene.

Da ideen til senteret oppsto i 1992, var daværende Sovjetunionen i full oppløsning både politisk, sosialt og økonomisk, og de forskerne som ikke fikk tilbud fra amerikanske eller vesteuropeiske universiteter, måtte ofte ta seg jobb som drosjesjåfører eller grønnsakhandlere.

Intervjueren har selv hatt en professor i fysikk som drosjesjåfør i Moskva på 90- tallet.

Helge Blakkisrud har en helt annen bakgrunn enn Ferkis. Statsviteren fra Universitetet i Oslo leder nå Avdeling for russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og er også tilknyttet Det norske universitetssenteret i St. Petersburg.

Han er en av dem norske journalister gjerne ringer når de trenger hjelp til å forstå for eksempel demokratiutviklingen i Russland, konfliktbildet i Tsjetsjenia eller Putins politikk overfor tidligere sovjetrepublikker.

Ferkis: - Senter for medisinske studier har fungert veldig bra når det gjelder å bremse hjerneflukten. Men nå er det på tide å begynne å tenke annerledes, for også Russland trenger forskermobilitet på linje med andre land.

- Det ville for eksempel være en fordel for alle parter hvis russiske forskere kunne oppholde seg i utlandet og komme hjem igjen noen år senere.

Blakkisrud: - Det er viktig å være klar over at det kaoset som preget Boris Jeltsins Russland, er erstattet med orden, hierarki og sentralisering. Russland er fortsatt et land med store problemer, men også et mektig land som har opplevd sterk og stabil vekst helt siden rubelkrisen i 1998.

- Like før påske ble prognosene for den økonomiske veksten i 2007 oppjustert til 6,5 prosent. Russland har nedbetalt store deler av utenlandsgjelden, landet har store overskudd på handelsbalansen, og er i ferd med å bygge opp et valutafond som minner om det norske oljefondet.

- Man pløyer også deler av overskuddet tilbake i økonomien gjennom såkalte nasjonale prosjekter på prioriterte områder, i første omgang helse, boligbygging, utdanning og landbrukssektoren.

- Det bildet mange har av Russland som et fattig land preget av tomme butikkhyller, stemmer rett og slett ikke lenger, i alle fall ikke i Moskva og St. Petersburg.

- Under de første årene etter Sovjetunionens sammenbrudd ble det samlet enorme rikdommer på noen få hender, men nå ser vi at det også er i ferd med å vokse fram en ny russisk middelklasse.

- I tillegg har russerne et nasjonalt selvbilde - de ser på Russland som en stormakt - noe som etter min mening gjør det vanskelig å opprettholde en norsk bistandstankegang i samarbeidet mellom Norge og Russland.

Ferkis: - Den økonomiske utviklingen har ført til at også de russiske forskerne har fått bedre kår. Den statlige basisfinansieringen er fortsatt liten, men det er etablert statlige fond som institusjonene kan søke om penger fra.

- Derimot er det private mesenatet fortsatt lite utviklet. Men vi skal også huske på at det er veldig stor forskjell mellom by og land i Russland.

- Det er riktig at Russland har en helt annen økonomi i dag, men du skal ikke reise mange kilometerne utenfor Moskva og St. Petersburg før du fortsatt finner stor fattigdom.

Blakkisrud: - Det er helt riktig. Men når det gjelder forskningen, tror jeg også at forholdene varierer mye mellom de ulike fagdisiplinene.

- Innenfor Julias arbeidsområde, altså medisinen, har Russland alltid hatt stolte tradisjoner, mens for eksempel mitt fagfelt overhodet ikke fantes i den gamle Sovjetunionen og måtte bygges opp fra scratch.

- Mens russiske medisinere har vært ettertraktet i utlandet, har ikke statsvitere hatt samme muligheter. Fortsatt er dessuten lønningene innenfor akademia lave, slik at mange russiske forskere må ha både to og tre jobber for å få endene til å møtes.

- Hovedforskjellen mellom 90-tallet og i dag er at man i større grad kan overleve på lønningene innenfor akademia, og ikke er nødt til å ta seg ekstrajobb som for eksempel drosjesjåfør eller vaskehjelp.

Bladet Forskning: - Dette høres jo riktig bra ut. Men det finnes vel fortsatt noen utfordringer som må løses for dem som vil få et norsk-russisk samarbeidsprosjekt til å gå på skinner?

Ferkis: - Ja visst! Det er for eksempel helt nødvendig med kompetanse om Russland og russere, om deres kultur og språk. Hvis man ikke kjenner deres måte å være på og å tenke på, da lykkes man ikke.

- Russerne setter blant annet veldig stor pris på de personlige relasjonene, og hvis personkjemien fungerer, kan man overkomme absolutt alle andre hindringer.

- Og så må du ikke være kritisk til kulturen deres! Hvis du for eksempel blir tilbudt et glass vodka under en mottakelse, er det ikke spesielt smart å si at du er avholdsmann. Du trenger ikke drikke opp vodkaen, men du bør i alle fall spille med.

- Det skader heller ikke hvis du er glad i teater og kjenner russisk litteratur og musikk. Der har de for øvrig mye å være stolte av, så det er ikke akkurat noe offer å være interessert.

Blakkisrud: - Russerne har som sagt et stort nasjonalt selvbilde, og det innebærer også en forventning om at du kjenner til den russiske kulturen og historien. Hvis du ikke gjør det, oppfattes du kanskje ikke som helt seriøs.

Ferkis:- Helge var inne på at det er på tide å forlate bistandstankegangen, og det er jeg enig i.

- Allerede i 1993, da vi opprettet senteret vårt i Moskva, var det veldig viktig å understreke at dette var et intellektuelt likeverdig samarbeid, selv om finansieringen kom fra Norge. Du må liksom ikke «komme her og komme her» fra lille Norge i det store Russland.

Bladet Forskning:- Det snakkes mye om korrupsjon i dagens Russland. Hvordan er forholdene innenfor akademia?

Blakkisrud:- Korrupsjon er generelt et stort og økende problem i Russland. Veksten i økonomien fører til at det er mer penger i omløp, og tilsvarende mer penger å skyte inn i korrupsjonen.

Ferkis:- Det er i alle fall mye korrupsjon innenfor det russiske helsestellet. Det står i den russiske grunnloven at helsestell er gratis for alle innbyggerne, men i praksis gjelder en uskreven regel om at det koster ulike beløp for eksempel å bli operert.

- Da kommer pasientene med en konvolutt og betaler kirurgene og sykepleierne rett i hånden. Hvis du ikke har penger, får du neppe den samme behandlingen.

- Jeg tror for øvrig at så lenge den russiske staten ikke betaler lønnen en byråkrat trenger for å leve et normalt liv, så klarer de ikke å gjøre noe med korrupsjonen.

- Når det gjelder senteret vårt, har vi vært veldig opptatt av å finansiere våre stipendiater direkte med pengeoverføringer til deres egne konti.

- Det samme prinsippet gjelder våre øvrige kompetanseoverføringstiltak, som symposier og spesialistutveksling. Ingen aktiviteter har vært finansiert gjennom samarbeidspartnernes sentrale institusjonskonti.

Bladet Forskning:- Hva med den frie forskningens kår i Russland?

Blakkisrud:- Vi ser de samme tendensene til sentralisering når det gjelder forskningen, som på de andre samfunnssektorene. Det russiske vitenskapsakademiet satte nylig foten ned for et utspill om sterkere politisk kontroll med forskningen, men jeg tør ikke spå hva utfallet blir i den konflikten.

- Ønsket om økt statlig kontroll passer godt inn i et overordnet bilde hvor mer og mer makt samles i Kreml. Den russiske staten kommer nå voldsomt tilbake, etter å ha vært totalt diskreditert på 90-tallet.

Bladet Forskning:- Hvilke områder ser dere som spesielt interessante for et norsk-russisk forskningssamarbeid?

Blakkisrud og Ferkis (i munnen på hverandre):- Våre egne, naturligvis!

Deretter blir de lattermildt enige om at russerne er veldig langt fremme på en rekke områder: medisin, polarforskning, romfart, matematikk, fysikk og så videre. Norske forskere kan i det hele tatt ha svært mye å lære av russerne.

Blakkisrud:- Det store bildet nå er at myndighetene vil satse på en diversifisering av økonomien.

- Myndighetene i Kreml ønsker ikke lenger at Russland skal ha en tungt råvarebasert økonomi, og da trenger de først og fremst å satse på utdanning. Utdanningssektoren kommer derfor sannsynligvis til å bli et vekstområde i Russland i årene som kommer.

Bladet Forskning:- Tror dere at Russland kommer til å utvikle seg til et demokrati etter vestlig modell?

Ferkis:- Nei, det tror jeg ikke. Russerne har alltid lengtet etter å bli regjert av sin «lille far», og det har Putin forstått. Så lenge «lille far» er sterk nok og inngir en viss trygghet, kommer Russland til å ha en sterk sentralmakt uansett om «lille far» kalles tsar, generalsekretær eller president.

- Da Putin nylig ble spurt om han visste hvem som kom til å etterfølge ham som president, svarte han: «Nei, jeg har ikke bestemt meg ennå.» Den bemerkningen sier i grunnen alt!

Blakkisrud:- President Putins hoffideolog, Vladislav Surkov, har gitt den nåværende styreformen betegnelsen «suverent demokrati». Demokrati på russisk må ifølge Surkov finne sin egen form, det må være en konstruksjon som tar utgangspunkt i russisk tradisjon og historie.

- Men dette betyr også at den russiske varianten av demokrati er langt mer toppstyrt enn hva vi er vant til: Det arrangeres for all del jevnlig både nasjonale og regionale valg, men det er i stor grad bestemt på forhånd hva folk skal velge mellom.

Bladet Forskning:- Men middelklassen skulle vel i teorien være opptatt av en demokratisk utvikling. Hvorfor skjer ikke det i Russland?

Blakkisrud:- Jeg tror at den voksende russiske middelklassen først og fremst er opptatt av materiell velstand, og det forstår jeg godt etter alt man har vært igjennom.

- Den politiske interessen er svært lav, og i store deler av befolkningen har demokratiet som idé blitt diskreditert gjennom det som skjedde på 90-tallet. Samtidig har mange vanskeligheter med å se alternativer til Putin og hans politikk.

Ferkis:- Ja, ikke sant! I forrige valg stemte de på Putin mens de holdt seg for nesen.