Massegrav med flyveøgler funnet i Brasil

Forskerne fant nesten 50 forskjellige dyr, i alle aldere.

Publisert
Pterosauren hadde en veldig særegen hodefasong. (Foto: (Bilde: Maurilio Oliveira/Museu Nacional-UFRJ))
Pterosauren hadde en veldig særegen hodefasong. (Foto: (Bilde: Maurilio Oliveira/Museu Nacional-UFRJ))

Flygeøgler, også kalt pterosaurer, var en stor gruppe flygende dyr som levde mellom 230 og 66 millioner år siden. Pterosaurene var de første virveldyrene som skal ha utviklet flygeevne, som fugler.

Nå har brasilianske forskere identifisert en helt ny art av pterosaur.
Forskere fant hundrevis av bein fra flyveøglen Caiuajara dobruskii, som skal ha levd i krittiden, for mellom 145 og 66 millioner år siden,  i det som nå er det sørlige Brasil.

Hanekam

Det mest iøynefallende med pterosauren, er den kjempestore kammen på toppen av hodet.

Kammen skal ha blitt større med alderen, og skal ha blitt brattere og mer framtredende med årene.

Arten viser også andre egenskaper som er ganske spesielle i forhold til andre, beslektede pterosaurer.

Blant annet har den en stor åpning i hodeskallen foran øyet, som man kan se på bildet.

Bildet viser tre forskjellige individer, hvor den yngste sitter nederst på bildet.

Mange av pterosaurene hadde store kammer på hodet, og kammene ble større gjennom pterosaurenes evolusjonshistorie. 

Noen arter hadde også kammer av mykt hudvev, som ikke har blitt bevart gjennom fossilisering. Også fargeleggingen er stort sett gjetting.

Akkurat hvorfor pterosaurene utviklet så markante og store kammer er ikke forskerne sikre på, men det er mange teorier.

Noen mener de kan ha fungert som påfuglfjær, og var en slags pyntekam som skulle tiltrekke maker, utviklet gjennom seksuell seleksjon, ifølge National Geographic.

Andre teorier går på at de hadde en praktisk funksjon, og for eksempel ble brukt til nedkjøling av blodet.

En flyveøgle-koloni

Forskerne skal ha identifisert bein fra minst 47 forskjellige individer, men de antar at hundrevis av flyveøgler endte sine flyveøgleliv i dette området.

Noen av enkeltskjelettene ble funnet mer eller mindre samlet, men de aller fleste beina lå oppå hverandre i store hauger.

Dette gjorde det naturligvis ganske vrient å rekonstruere hele individer, men forskerne har klart å identifisere både voksne og barn, noe som har gjort det mulig å kartlegge livsløpet til flyveøglene.

Bildet viser en av beinsamlingene som ble funnet i utgravningen. Beina er fra mange forskjellige individer. (Foto: Skjermdump fra forskningsrapporten)
Bildet viser en av beinsamlingene som ble funnet i utgravningen. Beina er fra mange forskjellige individer. (Foto: Skjermdump fra forskningsrapporten)

Dyrene hadde vingespenn fra 65 centimeter til 2,35 meter, og siden så mange øgler ble funnet på samme sted, tror også forskerne at de var sosiale dyr som levde i kolonier. De tror også at ungene var flyvedyktig i en veldig tidlig alder.

Referanse:

Manzig PC, Kellner AWA, Weinschutz LC, Fragoso CE, Vega CS, et al. (2014) Discovery of a Rare Pterosaur Bone Bed in a Cretaceous Desert with Insights on Ontogeny and Behavior of Flying Reptiles. PLOS ONE 9(8): e100005. doi:10.1371/journal.pone.0100005