Antennestell forbedrer luktesansen

For insekter er vask og stell av følehorn det samme som å snyte seg for oss mennesker.

Publisert

Du har sikkert sett det, enten i virkeligheten eller på naturprogram på TV: Insekter bruker mye tid på å sutte på eller børste følehornene som stikker ut av hodet deres.

Følehornene er insektenes neser – de bruker dem til å lukte verden rundt seg.

Et team med amerikanske og russiske forskere har nå undersøkt nøyaktig hva det er insektene håper på å bli kvitt.

Forsøkene viste at uten antennepuss bygger det seg opp et lag av naturlige fettstoffer – insektversjonen av snørr – på følehornene.

Snørra kan være til hinder, både for overlevelsen, og for sjansen for å lage insektbabyer.

Hindrer lukt og feromoner

At insekter renser antennene sine er ikke noe nytt, og heller ikke at det er for å fjerne noe fra dem. Men hva det er som fjernes har vært mer usikkert.

Forskere har foreslått at både kjemikalier fra lufta, smittestoffer og parasitter kan ha vært målet for rengjøringen. Problemet er bare at insekter forsetter med stell, selv i sterile miljøer uten støv eller smittestoffer i lufta.

Det viser seg altså at insektene selv skiller ut fettstoffer fra huden, og de kan tette igjen porene som fungerer som insektenes nesebor.

Denne amerikanske kakerlakken renser følehornene sine med munnen. Dermed kan han lukte seg frem til damer som er villige til å lage barn med ham. (Foto: Ayako Wada-Katsumata)
Denne amerikanske kakerlakken renser følehornene sine med munnen. Dermed kan han lukte seg frem til damer som er villige til å lage barn med ham. (Foto: Ayako Wada-Katsumata)

Forskerne studerte både to forskjellige typer kakerlakker, en stokkmaur og en vanlig husflue med mikroskop for å se hvordan antennene deres så ut med regelmessig rens og når insektene ble hindret fra å rense følehornene i et døgn.

De så en klar oppbygging av slike fettstoffer på antennene. Da de samme insektene ble hindret fra å snyte seg, ble de også dårligere i stand til å lukte både relativt vanlige kjemiske molekyler, og et spesielt feromon som insektene bruker til å signalisere parringslyst.

Kan forvirre insektforsøk

– Det er intuitivt at insekter fjerner fremmed forurensing fra antennene sine, men det er kanskje ikke like åpenbart at de pusser seg for å fjerne stoff de produserer selv, sier Coby Schal, en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra North Carolina State University.

De fire insektene bruker forskjellige metoder for å holde følehornene rene.

Mens kakerlakken sleiker dem med munnen, bruker mauren en spesielt utviklet børste på forbeina til å rense antennene. Børsten renser den med munnen etterpå. Husflua på sin side kjører kattetaktikken – den drar beina over hodet og antennene.

Når den samme forklaringen på hvorfor gjelder for de fire artene, tyder det på at snyteforklaringen kan være universell, eller i hvert fall svært utbredt, blant verdens antenneinsekter.

Det bør være en advarsel til biologer som driver på med insekteksperimenter, påpeker Schal:

I noen forsøk limer forskerne for eksempel igjen munnen til insektene for å hindre at de spiser. Men om krypet bruker munnen til å rense antennene, kan luktesansen svekkes av eksperimentet og det kan påvirke resultatet uten at forskerne er klar over at det er det som er årsaken.

Kilde:

K. Böröczky m.fl. (2013) Insects groom their antennae to enhance olfactory acuity. PNAS, publisert på nett 4. januar 2013 (les sammendrag)