Dyras spennende verden i 2013

Kråker som tilpasser seg fartsgrensen på veiene, laks som blir smartere, og ikke minst - hva sier flodhesten? Vitenskapen bidro også i 2013 med mange dyrenyheter.

Publisert
Fugler kan lære døden på veiene ved å lære seg fartsgrensa. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)
Fugler kan lære døden på veiene ved å lære seg fartsgrensa. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)

Dyr er en rik kilde til forskningsnyheter. Her er et lite knippe av artikler på forskning.no i året som gikk:

Under et opphold i Frankrike måtte den kanadiske fugleforskeren Pierre Legagneux legge bort sykkelen og i stedet kjøre til jobben. Han kjedet seg bak rattet og begynte å følge med på fuglene som satt i veien når han kom kjørende.

Han oppdaget at fuglene fløy bort mye tidligere der det var høy fartsgrense enn der fartsgrensa var lav. Kunne fuglene være i stand til å vite fartsgrensa? Målinger bekreftet mistanken. Fuglene kunne ikke lese trafikkskiltene, men de avpasset faktisk takeoff i forhold til hvilken fart bilene normalt holdt på den enkelte veistrekning.

Kråker, svarttrost og gråspurv var blant de smarte fuglene i undersøkelsen.

Kjøttmeis tåler klimaendring

Klimaendringer påvirker alle typer økosystemer. En norsk-nederlandsk studie av kjøttmeis ga imidlertid et eksempel på mye større motstandsdyktighet enn man kan frykte.

Kjøttmeis har stor evne til å tilpasse seg klimaendringer, viste ny studie. (Foto: iStockphoto)
Kjøttmeis har stor evne til å tilpasse seg klimaendringer, viste ny studie. (Foto: iStockphoto)

Studien viste at insektene som kjøttmeisene skal fange og gi til de nyklekkede ungene sine dukker opp stadig tidligere på året. Kjøttmeisen greier ikke å tilpasse seg dette, og dermed blir det mindre mat på de små.

Likevel har ikke antallet fugler gått ned i den kjøttmeisbestanden som er studert. Årsaken kan være at flere unger dør rett etter klekking, men at flere av de som er igjen overlever sommeren. Dermed opprettholdes bestanden.

Professor Bernt-Erik Sæther ved NTNU var en av forskerne bak studien. Samme Sæther delte i 2013 Forskningsrådets pris for fremragende forskning med NTNU-kollega Steinar Engen. De fikk prisen for tverrfaglig forskning innenfor blant annet populasjonsbiologi.

Færre store nebb

En annen studie, fra Brasil, viste det nære forholdet mellom fugler og resten av økosystemet. Mange tropiske trær er avhengig av fugler for å få spredt frøene sine. I kystregnskogen i Brasil har fugler som tukaner, med sine store nebb, blitt sjeldnere.

En tukan, Ramphastos vitelinus, spiser frukt i kystregnskogen i Brasil. (Foto: Lindolfo Souto)
En tukan, Ramphastos vitelinus, spiser frukt i kystregnskogen i Brasil. (Foto: Lindolfo Souto)

Årsaken er at regnskogen har blitt splittet opp som følge av hogst og jordbruk. Når det blir færre fugler med store nebb kan trærne tilpasse seg ved å produsere mindre frukter som kan spises av mindre fugler.

Men mindre frø har større risiko for å tørke ut, og de spirer dårligere. Hogsten kan ha startet en kjedereaksjon som på sikt gjør at både trærne og fuglene blir mer sårbare.

Tilpasset motvind

En studie fra Østersjøen viste på tilsvarende måte hvordan evolusjonen kan virke på kort tid. Forskerne Anne Duplouy og Illka Hanski ved University of Helsinki undersøkte sommerfugler som i løpet av de siste hundre år har kolonisert ei lita øy i Finskebukta.

De viste at sommerfuglene på akkurat denne øya hadde utviklet egenskaper som gjorde den bedre i stand til å klore seg fast ved sterk vind.

På ei lita øy sørøst for Helsinki har sommerfuglen prikkrutevinge utviklet tilpasninger til et liv i motvind. (Foto: Thomas Delahaye)
På ei lita øy sørøst for Helsinki har sommerfuglen prikkrutevinge utviklet tilpasninger til et liv i motvind. (Foto: Thomas Delahaye)

Prikkrutevinge heter sommerfuglen, og forskerne ser dette som en tilpasning til livet på en liten øy der kun de tøffeste, som ikke blåser på havet, overlever.

Klørne prikkrutevingene har på beina var mer utviklet hos sommerfuglene fra den lille øya enn hos artsfrender fra øygruppa Åland, som består av større øyer.

Ved hjelp av en test utført med en hårføner kunne man også vise at sommerfugler fra den lille øya greide seg bedre i sterk vind enn de andre sommerfuglene.

Én og samme gigant

DNA-kartlegging gir stadig mer kunnskap om ulike arter, og er en stadig viktigere kilde til kunnskap for biologene. Et eksempel på det er en studie av en av havets giganter, kjempeblekksprutene som kan ha inntil 12 meter lange fangarmer.

Dette er de to største kjempeblekksprutene som er funnet i Norge, på Hemne i 1896. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
Dette er de to største kjempeblekksprutene som er funnet i Norge, på Hemne i 1896. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)

Kjempene med vekt på over ett tonn har blitt skylt i land på ulike steder på kloden.

Et internasjonalt forskerteam, ledet av Tom Gilbert og Inger Winkelmann fra Naturhistorisk Museum i København, undersøkte DNA fra 43 ulike kjempeblekkspruter.

Det viste seg at det var et stort genetisk sammenfall. Konklusjonen ble at kjempeblekkspruter fra alle verdenshav hører til samme art.

Smart laks

I hav og elver lever det også laks, og en norsk studie ledet av professor Anne Gro Vea Salvanes ved Universitetet i Bergen viste at laksens oppvekstmiljø påvirker hjernen dens.

Smålaks kan ales opp for utsetting i elver for å styrke bestander som har blitt svekket av overfiske, vannkraftutbygging eller lakseoppdrett. Denne smålaksen vokser gjerne opp i store, sterile tanker der hver dag er den neste lik.

Det er egentlig ikke noe liv for en laks som skulle vokst opp i en stri og strømmende elv.

Forskerne plasserte i stedet smålaks i små kar med steiner og kunstige plastplanter. Omgivelsene ble endret hver dag. Etter åtte uker ble laksen plassert i en labyrint og måtte finne veien ut selv.

Fisken som hadde levd i stimulerende omgivelser var da rett og slett smartere enn en kontrollgruppe som hadde hatt sin oppvekst i de vanlige, kjedelige tankene. Den smarte laksen lærte raskere hvordan den tok seg ut av labyrinten.

Laks ble smartere etter oppvekst i kar med blant annet småstein å gjemme seg under. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)
Laks ble smartere etter oppvekst i kar med blant annet småstein å gjemme seg under. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)

Forskerne mener at smart laks lettere kan overleve i det fri, og behandlingen av smålaksen under oppveksten kan dermed få betydning for hvor mange fisk man trenger å sette ut i den enkelte elv.

Ulvens savn

Ulv uler når den skal kommunisere, og dette ulvespråket handler i stor grad om sosiale situasjoner, viste studie fra Østerrike. Om en ulv ble fjernet fra flokken ble ulingen kraftigere, kanskje som et uttrykk for savn.

Ulv uler av sosiale grunner, ikke stress, viste ny studie. (Foto: Colourbox)
Ulv uler av sosiale grunner, ikke stress, viste ny studie. (Foto: Colourbox)

Forskerne målte også stresshormoner hos dyra, og det viste seg at nivået av stress ikke hadde noen betydning for hvor hyppig ulvene ulte.

En annen studie viste at kanadiske ulver kan kjennes igjen på lydene de lager. Et dataprogram kunne identifisere ti ulike individer bare på ulene.

Selv når ulvene hylte i flokk, var det mulig å kjenne igjen den enkelte ulv. Resultatene kan åpne for nye måter å gjøre mer nøyaktige bestandsberegninger av rovdyret, også i Norge.

Hva sier flodhesten?

Et av de store spørsmålene i 2013 var selvfølgelig: Hva sier reven? Verdens største lyd- og videoarkiv fra dyreriket ga ikke bare svar på det, men også på veldig mye annet.

Arkivet heter Macalau Library. Om man for eksempel skulle lure på hva flodhesten sier, ligger svaret her.

Herligheten ligger hos Cornell University i USA.  Arkivet rommer også de reneste konserter, som når nattergalen setter i gang. Også lydene til 7500 andre fuglearter er arkivert.

Hva sier flodhesten? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hva sier flodhesten? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Normalt lærer fugler sang av foreldrene. Hannfugler hos sebrafink lærer av far. Men en tysk-fransk studie viste at finkebrødre kan være gode læremestre også, om en sebrafinkhann er isolert fra far.

Hos mange arter vil det å bli skilt fra far bety at sangevnene svekkes. Men hos sebrafinken kan altså brødre være en god erstatning. Vel og merke dersom broren på forhånd har fått være i buret sammen med faren og lært sang fra denne.

Bamsefar dreper unger

Alt er ikke bare kos i dyras verden. I svenske skoger tar hannbjørn livet av bjørnunger den ikke selv er far til.

Ny studie ledet av biologen Sam Steyaert, utført som en del av det skandinaviske bjørneprosjektet, ga ny kunnskap om fenomenet.

Over en periode på tre år ble det ved hjelp av GPS-merking av bjørn registrert 13 tilfeller av at en hannbjørn hadde angrepet binne med unger og drept hele eller deler av kullet. Undersøkelsen tok for seg et område i Sverige med mange bjørn.

- Nesten halvparten av alle hunnbjørnene som er GPS-merket har vært utsatt for slike angrep eller forsøk på angrep, sa Steyaert.

Skalle av bjørneunge funnet på sted der hannbjørn har angrepet en hunnbjørn med unger. (Foto: Sam Steyaert)
Skalle av bjørneunge funnet på sted der hannbjørn har angrepet en hunnbjørn med unger. (Foto: Sam Steyaert)

Bakgrunnen er at hannbjørnen ikke kan pare seg med en binne som allerede har unger, men at binna samtidig kan bli brunstig raskt dersom ungene blir drept. På åstedene i skogen var det tydelig at bjørnemor har forsvart ungene sine. Der hannbjørnen har lykkes med angrepet fant forskerne døde eller halvspiste unger.

Trekker over havet

Mens rovdyrforskerne henter inn ny kunnskap ved hjelp av GPS-merking, bruker ornitologer ofte såkalte lysloggere. Dette er små kapsler som veier noen få gram og kan festes til beina på fuglene. Lysloggerne registrerer data som forteller forskerne hvor fuglene har vandret gjennom året.

Lysloggere gir fugleforskere helt ny kunnskap om hvor sjøfuglene er om vinteren. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)
Lysloggere gir fugleforskere helt ny kunnskap om hvor sjøfuglene er om vinteren. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)

Det har lenge manglet kunnskap om hvor sjøfugl befinner seg utenfor hekkesesongen. Da forlater de fuglekoloniene og trekker langt ut over havet.

Lysloggerne kan fortelle hva sjøfuglene gjør om vinteren, og ny rapport fra forskere ved Norsk Polarinstitutt viste at polarlomvi fra Svalbard og Bjørnøya reiser helt til Canada og Island om vinteren. Polarlomvi fra Finnmark holder seg derimot i Barentshavet gjennom vinteren, og lomvi fra Bjørnøya trekker heller ikke langt om vinteren.

- Studien viser at selv om noen fuglebestander trekker vekk fra Barentshavet i løpet av vinteren, er det andre som fortsatt befinner seg i området hele året, sa en av forskerne, Erlend Lorentzen.

En annen studie, også den utført med lysloggere, viste hvordan fjelljo fra Svalbard og Grønland vandrer helt til Sør-Atlanteren om vinteren.

Under stjernene

Afrikanske gjødselbiller lever i et helt annet miljø, og har andre utfordringer. De lager kuler av møkk som brukes som proviant. Dessuten utvikler larvene dens seg inne i denne kula.

For gjødselbillene er det viktig å kunne dytte kulene mest mulig effektivt. Derfor må de være i stand til å rulle kulene i en rett linje.

Siden gjødselbillene er aktive om natta, trenger de navigasjonshjelp. Ny studie ledet av forsker Marie Dacke ved Lunds Universitet i Sverige viste at en art av gjødselbiller kan navigere etter både månen - om den var synlig - og stjernehimmelen.

Afrikansk gjødselbille navigerer etter stjernene. (Foto: Marcus Byrne)
Afrikansk gjødselbille navigerer etter stjernene. (Foto: Marcus Byrne)

Det er første gang dette er påvist hos et insekt. Takket være lyset fra Melkeveien var billene i stand til å rulle kula si i en rett linje, selv midt på natta.

Det er ikke første gang menneskene har ment at gjødselbillene er noe for seg selv. I Egypt på faraoenes tid så man på en type gjødselbille, skarabéen, som hellig og i nær kontakt med høyere makter.

Se tilsvarende oppsumeringer fra tidligere år: