Dinosaurer er og blir mystiske. Hvor mange arter har eksistert, men aldri blitt bevart som fossiler? Hvilken farge hadde de? Hvordan gikk de frem for å finne seg make? 

Mange slike spørsmål får vi aldri svar på, men iblant kommer nye funn som åpner dørgløtten til fortiden litt mer.

Noe av det forskerne vet minst om er dinosaurenes utvikling fra unnfangelse til ferdig klekt dino. Egg var like skjøre den gang som de er i dag, og de ble som regel ødelagt før de kom i nærheten av å bli fossiliserte.

Dermed har forskerne få bevarte dinosaurembryoer tilgjengelig for å si noe om den aller første delen av dinosaurenes liv. Særlig er det mangel på de skikkelig gamle dinoembryoene, fra juraperioden som varte fra omtrent 200 millioner år siden til 145 millioner år siden.

• Les mer: Verdens eldste dinofoster

Nå utvides kunnskapen om babydinosaurer fra jura drastisk, etter at et forskerteam har oppdaget og studert en samling av langhals-dinosaurembryoer i det sørlige Kina.

– Dette er bare det andre funnet av egg fra tidlig-jura noen sinne, og funnet er nesten enda kulere enn et fullstendig og fint bevart foster i egget, sier paleontolog Jørn Hurum fra Naturhistorisk museum i en kommentar til forskning.no.

De som ikke overlevde på ”fuglefjellet”

Steinplata fra Lufeng i Yunnan-provinsen – et sted Hurum beskriver som ”en av de kuleste dinosaurformasjonene jeg har jobbet i” – inneholder mer enn 200 bein fra det forskerne mener er minst 20 dinobabyer, som er på forskjellige stadier i utviklingen fra embryo til klekket dinosaur.

Dette er altså ikke dinosaurer fra ett rede, mener forskerne, for da ville alle de små vært like gamle.

– Dette er et beinlag av utvaska knokler av forskjellige størrelse. Sannsynligvis er det rester fra et ”dinosaur-fuglefjell”, kommenterer Hurum.

Flere dinosaurer brukte antagelig den samme redeplassen, men den gang som nå var det noen individer som ikke overlevde og vokste opp.

Restene etter dem har sannsynligvis blitt skylt sammen av en storm eller flom, og etterpå blitt bevart der de hopet seg opp.

Sannsynligvis er embryoene miniutgaver av arten Lufengosaurus, en av de vanligste artene fra området. Lufengosaurus var en forløper til sauropodene, bedre kjent som langhalser.

– Noen av dinosaurene har levd en stund, men kanskje sultet i hjel, andre døde før de ble klekt, og så videre. Her har du altså mange stadier av utvikling, og da kan du begynne å fortelle historier om veksten deres, sier Hurum.

Vokste og klekte kjapt

En voksen Lufengosaurus kunne nå over ni meter fra nesetipp til halespiss, men vi begynner alle i det små likevel. Lårbeinet til det største embryoet som er funnet i beinhaugen er bare litt over to centimeter langt.

De aller minste lårbeina er imidlertid bare halvparten så store, selv om embryoet ikke var så veldig mye yngre da det døde. Dermed mener forskerne de har funnet bevis for en kjapp fosterutvikling for dinosauren.

Det er ikke så overraskende. Du må tross alt vokse fort om du skal oppnå en lengde på åtte meter i løpet av bare noen få år.

Vekstraten kan også fortelle forskerne noe om hvor lenge dinosaurene oppholdt seg inne i egget før de klekket. Det er nemlig begrenset hvor stort et egg kan bli. Jo større et egg er, jo tykkere blir skallet, og til slutt blir det så massivt at luft ikke slipper gjennom til embryoet på innsiden.

• Les mer: Egget ble dinosaurenes endelikt

Når dinosaurene vokste fort, må de også ha hoppet kjapt ut av egget – før de ble så store at de ble kvalt.

Antyder liten foreldrevirksomhet

Slike detaljer fra dinosaurenes utvikling har kanskje ikke så mye å si for din og min forståelse av dinosaurene. Det kommer ingen ny Hollywood-megasuksess om dinosaurenes vekstrater.

Men for paleontologene er de gull verdt som innblikk til fortidens hverdagsliv.

– En annen ting forskerne har sett, er at knoklene har en ikke-symmetrisk vekst av beinvev – beinet er mer utviklet av på noen punkter enn andre, sier Hurum.

Det er mest sannsynlig en indikasjon på at dinosaurene beveget på seg inne i egget. De tykkere områdene av beina var områder der musklene var festet, og bruken gjorde at beina utviklet seg kjappere på de punktene.

– Det kan bety at de var klare til å løpe omtrent i det øyeblikket de kom ut av egget, at de kunne bevege på seg og stikke av. Det er kanskje en indikasjon på at foreldrene ikke tok så mye vare på dem? sier Hurum.

Fant bløtvev med bedre metode

Hovedforskeren bak den nye studien er paleontologen Robert Reisz fra University of Toronto i Canada. Reisz har arbeidet mye med dinosaurfostre, og har blant annet også oppdaget et fullstendig bevart rede av nyklekkede babyer i Sør-Afrika.

• Les mer om det her: Livet i verdens eldste rugekasse

Babydinosaurene var imidlertid ikke det eneste interessante i studien til Reisz og kollegene. Nesten som en ettertanke, helt til slutt i artikkelen, nevner de at de også har funnet bløtvev inne i knoklene.

Det er altså rester etter mykt brusk som har blitt bevart i mer enn 150 millioner år.

– Til nå har andre forskere funnet bløtvev ved å løse opp knokler i syre og analysere det som blir igjen. Forskerne bak denne studien mener det er en prosess med mange muligheter for feil. Selv har de gått inn og skannet de best bevarte delene av beina, uten å løse dem opp. Dermed mener de at deres resultater er sikrere, forklarer Hurum.

Påstander om funn av bløtvev møtes ofte med både skepsis og mye diskusjon i fagmiljøet, for det skal åpenbart til for å bevare noe som er mykere enn bein i en fossiliseringsprosess.

Dessuten er det sjelden at en ”min metode er bedre enn din”-bemerkning går upåaktet hen blant konkurrerende forskere.

Lite omdanning gjør bløtvev sannsynlig

Hurum avviser ikke at bløtvevfunnet godt kan være korrekt.

– Det om bløtvev er nesten en slengbemerkning i studien, det er ikke det viktigste for dem. Men fossiler fra Lufeng-området er godt bevart, og det har ikke vært så mye omdanning av knoklene, så det kan godt stemme at de har funnet bruskrester, sier han.

Lite omdanning betyr at knoklene har ligget ganske langt oppe i jordskorpa i store deler av tiden mellom dinosaurene døde og de ble funnet. Dermed har ikke stort trykk og høye temperaturer klemt så mye på beina. Det er slikt som gjør at organisk materiale forsvinner.

– Dette er jo ikke celler med DNA, vi snakker om brusk og den typen ting. Jeg tror vi vil se langt flere slike funn i tiden fremover, etter hvert som at analysemetodene blir stadig bedre, sier Hurum.

Kilde:

R. Reisz m.fl. (2013) Embryology of Early Jurassic dinosaur from China with evidence of preserved organic remains. Nature, publisert på nett 10. april 2013 (les sammendrag)