Å produsere avkom og lose dem trygt fram til voksen alder er ingen liten bragd i dyreverdenen, men akkurat hva som fører til suksess som foreldre har ikke forskere helt klart å finne ut av.

Mens noen undersøkelser tyder på at genetiske egenskaper er avgjørende, har andre funn pekt på sosiale faktorer som for eksempel hjelp fra familie eller andre i dyreflokken.

Både slekt og venner

En ny australsk studie av bottlenose-delfiner i Shark Bay i vest-Australia har for første gang sett både sosiale og genetiske faktorer i sammenheng, og funnet ut det ikke er snakk om enten-eller, men både-og.

Bottlenose-delfiner kalles tumlere på norsk.

Celine Frère avdekket at hunndelfiners sjanser for vellykket kalving ble atskillig bedre med annen kalvingssuksess i nærmiljøet – enten det gjaldt nær familie eller ”venninner” delfinene hadde sosial omgang med.

Frères’ undersøkelse, publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, sammenholdt 25 års feltstudier av Shark Bay-bestanden med mer enn ti års genetiske analyser, under ledelse av Bill Sherwin ved University of New South Wales.

Bedre kalvings-suksess

- Merkelig nok har aldri genetiske og sosiale faktorer blitt undersøkt sammen i naturlige populasjoner, sier han.

- Celine Frère, en av mine doktorgradsstudenter, oppdaget at vi kunne gjøre dette ved å bruke langtids observasjoner over hvordan hunnene forholdt seg til hverandre, og koble dette sammen med hva vi vet om deres genetiske relasjoner, sier Sherwin i en pressemelding.

- De sosiale og genetiske effektene samvirker på en fascinerende måte. Å ha søstre, mødre og tanter som har lykkes i å produsere avkom forsterker definitivt en delfins kalvings-suksess

- Men effekten av sosiale bånd var viktigere for hunndelfinpar som var mindre genetisk beslektet, tilføyer han.

Komplekst sosialt nettverk

Undersøkelsen er del av et større forskningsprogram, Shark Bay Dolphin Project, som følger delfinbestanden over lang tid.

Ved hjelp av sosiale nettverksanalyser har forskningen vist at tumlerne lever i et komplekst samfunn hvor ”venneflokker” varierer i størrelse, og der delfinene har en eller flere ”bestevenner” de tilbringer mer tid med.

Siden delfinene holder seg til samme geografiske område gjennom livet, kan slike venneforhold vare fra oppvekst helt opp til voksen alder.

Til forskjell fra hanndelfinene former ikke hunner faste allianser, men løse sosiale nettverk med andre individer der alt fra 0 til 139 delfinvenner har vært registrert.

Mødre i større grupper

Mødre med kalver i første leveår holder seg imidlertid som regel til større grupper - men hvorfor de trenger så mye omsorg og oppassing fra medsøstre for at kalvingen skal lykkes er fortsatt uklart.

Det farefylte miljøet kan være en viktig årsak, mener Frère.

- Delfiner i denne populasjonen blir angrepet av haier, så det er mulig beskyttelse fra andre hunner kan hjelpe for reproduksjon, sier hun.

- Hunndelfinene trenger også beskyttelse mot egne artsfrender, særlig i ung alder.

Tidligere funn fra forskningsteamet viser at innavl i bestanden også er et problem for reproduksjon, siden innavlete delfiner tar lenger tid før de kan klare seg på egen hånd.

Referanse:

Celine Frère et.al.: Relatedness, affiliations and social network in female bottlenose dolphins, Shark Bay (Proceedings of the National Academy of Sciences)

Lenke:

Shark Bay Dolphin Project