Smerter i musefjeset

Musefjeset knyter seg i pine når dyret blir utsatt for smertefull behandling, ifølge ny studie. Grimasene er ikke så ulike våre egne.

Vi har dyrket menneskeører på ryggene deres, vi utsetter dem for hormonforsøk og søvnberøvelse, men spør sjelden hvor vondt det gjør.

I en ny studie ble en gruppe mus utsatt for smerte nettopp for å undersøke om de små ansiktene deres kunne gi signaler om hvordan de kjenner slike fysiske påkjenninger.

- Dette er den første studien som har undersøkt ansiktsuttrykk for smerte hos dyr, sier de kanadiske forskerne. De tror at kunnskap om smertegjenkjennelse i dyrefjes for eksempel kan brukes til å tilpasse doser av smertestillende midler i veterinærmedisin.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Methods.

Mus uttrykker smerte, og noen av grimasene likner menneskelige uttrykk, ifølge genetiker Jeffrey Mogil og smertepsykolog Kenneth Craig.
Mus uttrykker smerte, og noen av grimasene likner menneskelige uttrykk, ifølge genetiker Jeffrey Mogil og smertepsykolog Kenneth Craig.

Fem smertetrekk

Det er ikke vanskelig å se på et menneske når vedkommende opplever store smerter. Ansiktet fordreies og medmennesker skjønner alvoret.

Smerteuttrykk er blitt analysert og dette kan brukes til se etter smerte hos de som ikke kan uttrykke seg med språk, for eksempel spedbarn.

Genetiker ved McGill University of Montreal, Jeffrey Mogil, fikk med seg smertepsykolog Kenneth Craig og eksperter på ansiktsuttrykk i staben hans ved University of British Columbia i Vancouver, for å finne ut om en liknende metode kunne brukes for å identifisere smerte hos mus.

De studerte hundrevis av filmsnutter av de små gnagerne før og under innsprøytning av en dose med eddiksyre, som ikke er kjent for å gjøre godt, i tillegg til annet påført ubehag.

Noen av reaksjonene i musenes ansikter liknet menneskelige uttrykk for smerte, ifølge en artikkel i Naturenews. Forskerne oppsummerer fem trekk som de knytter til smerte hos dyra:

Musene kniper sammen øyeområdet, og snuten og kinnene klumper seg og buler. Dessuten legger de ørene bakover og beveger værhårene. Jo vondere behandling, jo mer utpreget ble smerteuttrykkene, ifølge forskerne.

Smerte eller redsel?

Smerteuttrykket var tydeligst i musefjesene når smertene varte lenge, og indre smerter i organer og ledd framkalte sterkere grimaser enn når de for eksempel fikk dyppet halene sine i varmt vann.

Smerteuttrykkene som musene viste i løpet av studien var annerledes enn de man knytter til stress og sykdom, ifølge forskerne.

- Jeg er veldig sikkert på at det er smerte vi måler her, sier Mogil til Naturenews.

I nok et forsøk som forskerne mener understøtter dette, ble det gitt medisin til mus med antatt migrene.

Da avtok grimasene som forskerne tolker som smerteuttrykk i musenes ansikter, ifølge Naturenews.

Forskerne kaller skalaen de har utviklet for å gradere smertefølelsen for Mouse Grimace Scale (MGS).

De fem trekkene forskerne knytter til smertefølelse hos mus, gradert som 0: Ingen smerte, 1: Moderat smerte og 2: Sterk smerte.
De fem trekkene forskerne knytter til smertefølelse hos mus, gradert som 0: Ingen smerte, 1: Moderat smerte og 2: Sterk smerte.

- Kan bidra til veterinærmedisin

Den danske smerteeksperten, Lars Arendt-Nielsen ved Aalborg Universitet sier til Naturenews at han ikke er så sikker på om de kanadiske forskerne har klart å skille smerteuttrykket fra andre musefølelser, som for eksempel redsel.

Likevel ser han fordelene ved å undersøke smerte hos dyr ved å se dem i ansiktet med et tolkningsverktøy i ryggen.

- Man kan antakeligvis undersøke nye smertetilstander som vi ikke har klart med tidligere metoder, sier Arendt-Nielsen.

De kanadiske forskerne tenker seg nettopp dette, og at verktøyet de har utviklet for å gjenkjenne et smerteplaget musefjes, kan overføres til å tolke andre dyreansikter.

Selv om det kanskje ikke betyr så mye for musene i forsøket, tror forskerne blant annet at det etterhvert kan bli enklere å se om en dose smertestillende fungerer, etter en omgang på veterinærens operasjonsbord. Fido kan jo håpe.

Kilder:

D. Langford, A.L. Bailey, M.L. Chanda, S.E. Clarke, T.E. Drummond, S. Echols, S. Glick, J. Ingrao, T. Klassen-Ross, M.L. LaCroix-Fralish, L. Matsumiya, R.E. Sorge, S.G. Sotocinal, J.M. Tabaka, D. Wong, A.M. van den Maagdenberg, M.D. Ferrari, K.D. Craig og J.S. Mogil. Coding of facial expressions of pain in the laboratory mouse. Nature Methods. 9.mai 2010.

Mice pull pained expressions. Skrevet av Janelle Weaver for Naturenews, 9. mai 2010

Powered by Labrador CMS