Mystisk vektøkning

Laboratoriemus legger på seg, selv om de har levd på samme diett i årevis. En ny og ukjent faktor kan være årsak til overvekt også hos mennesker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere fra flere amerikanske universiteter har kartlagt vekten til over 20 000 dyr av 24 forskjellige arter, noen av dem helt tilbake til 1970-tallet.

Blant artene var aper i fangenskap, tamme hunder og katter, frittlevende rotter og, viktigst av alt: laboratoriemus.

Det spesielle med laboratoriemusene var nemlig at samme type dyr hadde levd under strengt kontrollerte forhold i hele tidsrommet fra 1982 til 2005.

Det er derfor forskerne stiller spørsmålet: Finnes det en ny og ukjent faktor som fører til fedme?

(Illustrasjonsfoto: Lexicon Genetics Incorporated)

Entydige resultater

Musene hadde fått samme type mat, og i samme mengder. Disse laboratoriemusene hadde heller ikke vært utsatt for noen forsøk. De var bare passivt med, i kontrollgrupper.

Likevel viste kartleggingen at laboratoriemusene hadde lagt på seg, gjennomsnittlig 12,5 prosent per tiår.

Også de andre dyregruppene hadde lagt på seg i større eller mindre grad, både de som levde i fangenskap og de som levde i frihet.

Sjimpansene ledet med 33,6 prosent vektøkning per tiår og hundene økte minst, med 2,9 prosent.

Hos disse dyrene kan imidlertid vektøkningen komme av at levekårene har endret seg. Rotter i byer kan for eksempel få tilgang til mer matavfall etter hvert som velstanden blant mennesker øker.

Mulige forklaringer

Resultatene ble publisert på nettsidene til det britiske tidsskriftet Proceedings of The Royal Society B den 24. november. I artikkelen foreslår forfatterne noen mulige forklaringer på mysteriet med vektøkningen til laboratoriedyrene.

En mulighet er at de har fått bedre stell i de seinere årene, fordi lovene som beskytter laboratoriedyr har blitt bedre.

Miljøgifter

En annen mulighet er at miljøgifter som påvirker hormonproduksjonen kan ha endret stoffskiftet.

Forskeren Theo Colborn publiserte i 1991 en artikkel som hevdet at sprøytemidler fra landbruket kunne gi varige skader under svangerskapet og påvirke dyr og mennesker seinere i livet.

Det er nå enighet blant forskere om at høye doser av slike stoffer kan gi skader på dyr i naturen, og kanskje også på mennesker, blant annet i form av fedme.

Fedme etter infeksjon

En tredje mulighet er at dyrene kan ha blitt smittet med bakterier eller virus, for eksempel viruset AD36. Det ble isolert for første gang i 1978, og i 2001 påviste den indiske forskeren Nikhil Dhurandhar at viruset gir vektøkning hos kyllinger.

I 2005 viste han den samme effekten hos mennesker fra dette viruset, som ellers gir infeksjon i luftveier og øyne.

En fjerde mulighet er at andre miljøfaktorer kan påvirke dyrene, for eksempel stress eller klimaendringer.

Ny og usikker årsak

Eller kanskje er det en helt ny og ukjent årsak til vektøkningen, både hos dyr og mennesker.

Alt i alt mener forfatterne bak artikkelen i Proceedings of The Royal Society B at de samlede funnene sikkert viser at det er andre årsaker til vektøkning enn bare ernæring og mengden av fysisk aktivitet.

I artikkelen peker de også på at fedmeepidemien har rammet barn som er yngre enn seks måneder gamle. Disse barna blir lite påvirket av markedsføring for usunn mat eller stillesitting, så dette styrker antagelsen om nye årsaker til fedme.

Funnene kan bidra til å belyse disse dårlig kjente årsakene, mener forskerne.

Skeptisk norsk forsker

Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Christian Drevon, mener at artikkelen ikke gir støtte til spektakulære forklaringer på økende fedme.

- Den mest sannsynlige årsaken er etter min mening at dyr får mer mat og mindre mosjon enn tidligere, kommenterer han i en e-post til forskning.no.

Drevon kjenner ikke til noen vektøkning for norske laboratoriedyr, men understreker at de har fått bedre forhold og bedre dyrefor i løpet av de siste 10 årene.

For kjæledyr som hunder og katter mener han at vektøkningen lett kan forklares.

- Kjæledyrene er blitt familiemedlemmer, får biff og spesiallaget for med all verdens tilsetninger, mens man tidligere ga husdyrene matrester etter middagen en gang om dagen, skriver Drevon til forskning.no.

Referanse:

David B. Allison mfl: Canaries in the coal mine: a cross-species analysis of the plurality of obesity epidemics, Proceedings of The Royal Society B. Published online before print November 24, 2010, doi: 10.1098/rspb.2010.1890  

Powered by Labrador CMS