Stephen Hawking var sannsynligvis verdens mest berømte fysiker, om ikke den mest berømte vitenskapsmannen. Det er kanskje bare Albert Einstein som når opp til Hawkings nivå.

Hawking skrev den  populære boka « A brief history of time», som kom ut i 1988. Denne boka tar for seg hvordan universet oppsto og hvordan det utvikler seg gjennom universets levetid.

• Les også: Stephen Hawking – fysikkens mesterhjerne

– Jeg leste den da jeg var 12. Den var veldig spennende, men det var nok begrenset hva jeg forsto den gangen, sier Are Raklev til forskning.no. Han er fysiker og professor på fysisk institutt ved UiO.

Hawking ble etter hvert en del av populærkulturen, og han har vært med som seg selv i ganske mange TV-serier. Han har dukket opp som hologram i Star Trek: The Next Generation i 1993, og han har vært med i The Simpsons og Big Bang Theory, bare for å nevne noen.

Men lenge før han ble et husholdningsnavn, gjorde han arbeidet som gjorde han kjent for andre fysikere: Han innså at det kommer stråling ut av sorte hull, i hvert fall på et teoretisk plan. Dette fikk senere navnet Hawking-stråling.

Forskning.no har snakket med Are Raklev om forskningen til Stephen Hawking, og hvorfor han ble så berømt.

Merkelig matematikk

– For fysikere er det Hawking-strålingen som han er mest kjent for, sier Raklev.

– Ideen var en stor overraskelse da den kom, og den var veldig merkelig.

Hawking presenterte ideen i 1974 i denne artikkelen som ble publisert i tidsskriftet Nature.

Ideen går ut på at det kommer en type stråling ut av sorte hull. Dette betyr at det sorte hullet mister energi, noe som gjør at det skrumper inn over tid. Til slutt vil det fordampe vekk og forsvinne, ifølge Hawkings teorier.

– Dette er egentlig det motsatte av hva man så for seg at sort hull skulle gjøre. Et sort hull ble sett på som noe som ingenting unnslapp fra, sier Raklev.

– Det som gjør denne ideen så spesiell er at det er en blanding mellom generell relativitetsteori og kvantemekanikk.

Strålingen oppstår blant annet på grunn av kvantemekaniske effekter.

Einsteins relativitetsteori og kvantemekanikk forklarer hver sin del av universet, men ingen har klart å forene disse to teoriene, og finne den store teorien om alt, som det kan kalles.

Hawking brukte begge teoriene for å forklare Hawking-strålingen. Både Einstein og Hawking var opptatt av å kunne lage en stor, altomfattende teori – En hypotetisk «Theory of everything».

Men selv om Hawking-stråling er en generelt akseptert teori, er det ingen som har gjort en direkte måling av denne strålingen.

Manglende Nobelpris

– Det er mange som spør om hvorfor Stephen Hawking ikke fikk en nobelpris, men det er grunnen, sier Raklev.

– Det må være en eksperimentell oppdagelse for å få denne prisen.

Han tror det ikke hadde vært noen tvil hvis noen hadde målt Hawking-stråling.

– Problemet er at det er vanskelig å gjøre i et laboratorium – du kan ikke bare lage et sort hull og kikke på det.

Ifølge tidsskriftet Nature foreslo noen forskere at den store partikkelakseleratoren ved CERN kunne skape mikroskopiske sorte hull, som så kunne observeres for å finne Hawking-stråling, men dette har ikke skjedd enda.

Flere sorte hull

Hawking har gjort mye annet arbeid innenfor sorte hull-feltet, blant annet har han beskrevet hva som skjer når noe kollapser inn i en singularitet, et punkt hvor massetettheten blir uendelig. Dette kan skje inne i et sort hull.

 – Han gjorde også mye arbeid innenfor kosmologi, om hvordan universet ble til og hvordan det vil utvikle seg.

Helsesystemet

Men siden Hawking var en så stor kjendis, var det mange andre ting han gjorde som ble lagt merke til. Hawking har i de siste årene snakket om mange forskjellige aspekter ved menneskeheten, og kommet med ideer om menneskehetens framtid.

På Starmus-festivalen i Trondheim tok han til orde for at menneskeheten må kolonisere verdensrommet, hvis ikke så risikerer vi total ødeleggelse. Han advarte også flere ganger mot utviklingen av kunstig intelligens, og kalte det enten det verste eller det beste som noen gang vil skje menneskeheten, ifølge The Guardian.

I tillegg til å dukke opp i populærkulturen, var også Hawking spesielt opptatt av det britiske helsesystemet. Hawking led av sykdommen Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) i flere tiår, og hadde mye med helsevesenet å gjøre.

I de siste årene har han rettet mye kritikk mot National Health Service (NHS) i Storbritannia, blant annet på grunn av stadig mer privatisering av helsetjenesten, ifølge BBC.

Han har også rettet kraftig kritikk mot Jeremy Hunt, som er helseminister i Storbritannia, ifølge The Independent.

 Mer Hawking

NRK har lagt ut et intervju som de gjorde med Stephen Hawking i 1985, hvor han blant annet snakker om hvordan han jobber samtidig som han blir sykere og sykere. Det kan være verdt å få med seg hvis du vil vite mer om Hawkings liv.

Som en liten bonus til slutt legger vi inn en video fra youtube-kanalen Epic Rap Battles of history. Dette er en ekstremt nerdete liksom-rap-kamp mellom Stephen Hawking og Albert Einstein, men den er så proppfull av referanser at det er bare å kose seg.