Islamsk vitenskap på Kjelsås

I dag åpner utstillingen Sultans of Science på Vitensenteret i Teknisk museum i Oslo.

Publisert
Gammel og ny teknologi møtes: Dagens håndverkere arbeider med modeller av teknologi fra den islamske kulturens og vitenskapens gullalder fra 750 til 1250. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Gammel og ny teknologi møtes: Dagens håndverkere arbeider med modeller av teknologi fra den islamske kulturens og vitenskapens gullalder fra 750 til 1250. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Utstillingen åpner i et helt nytt område over resepsjonen. Dette var tidligere et magasin, forteller museets direktør Hans Weinberger. - Her kommer det mange spennende utstillinger i framtida også.

Dagen før åpningen smyger håndverkere inn mellom evighetsfløyta, den magiske flaska og andre utstillingsgjenstander fra hele den islamske kultursfæren. Moderne verktøy møter århundregammel teknologi.

De 800 kvadratmeterne viser hvor langt vitenskapen hadde kommet i den gamle islamske kultursfæren.

Felles språk, felles kunnskap

Førstekonservator Vidar Enebakk ved Norsk teknisk museum, med en himmelglobus fra utstillingen Sultans of Science. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Førstekonservator Vidar Enebakk ved Norsk teknisk museum, med en himmelglobus fra utstillingen Sultans of Science. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Og den var ikke liten. Det islamske riket strakte seg fra Marokko og spanske Andalucia i vest og helt til Sørøst-Asia, forteller førstekonservator Vidar Enebakk.

Mange av gjenstandene vi ser, er laget andre steder enn i Midtøsten. En av de sterke sidene til den islamske kulturen var at den tok opp i seg kunnskap fra områdene den favnet.

Det felles språket skapte en felles forståelse og en felles kultur. Dette var med på å skape den islamske gullalder, fra år 750 til 1250 og enda seinere.

Infotainment

Men gjenstandene her på utstillingen er ikke virkelig gamle. De lukter fortsatt olje og ferskt treverk. De er gjenskapt etter gamle originaler av det sørafrikanske firmaet MTE Studios.

Utstillingen har turnert i mange land allerede, blant dem Canada og USA.  Vitensenteret har betalt MTE Studios over to millioner kroner for å få en ny og enda fetere versjon hit til Norge.

Slike utstillinger produseres av en internasjonal industri. Underholdende og lærerike opplevelser, infotainment, er populært.

Elefantklokke på kjøpesenter

Al-Jazaris elefantklokke i det nye, store utstillingslokalet til Norsk teknisk museum. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Al-Jazaris elefantklokke i det nye, store utstillingslokalet til Norsk teknisk museum. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Men firmaet MTE lager ikke bare vitenskapelige utstillinger. De har også dekorert kjøpesentre, forteller leder for Vitensenteret på Kjelsås, Jan Alfred Andersson.

Det var en slik dekorasjon på et kjøpesenteret Ibn Battuta Mall i Dubai som ble starten på MTE, forteller han videre. Sør-afrikaneren Ludo Verheyen hadde oppdraget med å dekorere kjøpesenteret.

En av dekorasjonene var en stor elefantklokke fra den islamske gullalderen. Elefantklokka var et typisk teknologisk skrytestykke, laget av oppfinneren, ingeniøren og artisten Al Jazari i det 12. århundre.

Multikulturell teknologi

Elefantklokka skulle vise at herskerne i det islamske riket ikke bare behersket tiden, men også verden.

Klokka er nemlig ett av de første multikulturelle teknologiske kunststykkene vi kjenner til.

Et sinnrikt system av kinesiske drager, egyptiske fugler, vannstrømmer som hentet fra gresk kultur og selve den store elefanten, som sender tankene på reise til India og Afrika.

Det meste virker

Ludo Verheyen startet MTE Studios, og er fortsatt daglig leder. Nå står en rekonstruert elefantklokke på Teknisk museum.

I likhet med de fleste andre utstillingsgjenstandene, er den ikke bare dekorativ. Den virker. Mange gjenstander kan de besøkende selv ta i bruk.

Nyttig viten og teknologi

Islamske astronomer brukte ikke teleskoper. De var mer opptatt av å kartlegge stjernenes bevegelser for å lage gode kalendere for jordbruket. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Islamske astronomer brukte ikke teleskoper. De var mer opptatt av å kartlegge stjernenes bevegelser for å lage gode kalendere for jordbruket. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Her er heller ikke bare teknologiske praktstykker, som skulle vise herskernes status. Teknologien og forskningen skulle først og fremst tjene nyttige formål.

Al Jazari konstruerte for eksempel også vanningsanlegg, forteller Enebakk.

De islamske astronomene hadde riktignok ikke kikkerter, men det betød ikke at de var tilbakestående. De var bare mer opptatt av å følge stjernenes vandring over himmelen for å lage kalendere for jordbruket, forteller han videre.

Kresent marked

Selv om Vitensenteret har kjøpt utstillingen som en pakkeløsning, er det faglige sikret av museets ansatte. Enebakk har oversatt alle de engelske tekstene.

Firmaer som MTE Studios er profesjonelle selgere av infotainment, og museets folk reiser ut i verden som profesjonelle kjøpere.

De liker ikke alt de finner like godt. En annen vandreutstilling med omtrent samme tema ble forkastet.

Men nå kan altså nysgjerrige nordmenn reise til Kjelsås ved Maridalsvannet i Oslo og oppleve den islamske gullalder i all sin prakt og alt sitt teknologiske og vitenskapelige mangfold.

Lenke:

Informasjonsside om utstillingen Sultans of Science fra Norsk teknisk museum