Mammutene ble utryddet da en komet forandret værforholdene, mener noen forskere. Men kanskje var det snarere jegere som sto bak.  (Illustrasjon: Microstock)
Mammutene ble utryddet da en komet forandret værforholdene, mener noen forskere. Men kanskje var det snarere jegere som sto bak. (Illustrasjon: Microstock)

Hvorfor døde mammutene ut?

En gruppe forskere har siden 2006 argumentert for at mammutene døde ut fordi et kometnedslag endret værforholdene. En ny studie feier nå et av hovedargumentene av bordet. 

Publisert

Fakta

Den nye studien i Archeological Science er delvis finansiert av Danmarks Grundforskningsfond. 

En utbredt hypotese sier at dinosaurene døde ut fordi en meteor rammet jorden for 65 millioner år siden, noe som endret klimaforholdene drastisk.

Ifølge en omdiskutert teori døde mammuter og sabeltigere ut fordi en komet eksploderte over Nord-Amerika og endret værforholdene dramatisk, for bare 13 000 år siden.

Et av hovedargumentene er at man har funnet små glasslignende perler i arkeologiske utgravinger av steinalderboplasser ved Abu Hureyra i Syria – såkalte scoria-dråper.

Det argumentet avviser imidlertid forskerne bak en ny studie.

– Det er ganske overraskende at de så noe slik i Abu Hureyra-prøvene. Det gjør ikke vi, sier adjunkt Gry Barfod, som er ansatt ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.

– Vi avviser ikke at det har vært en komet. Men vi kan avvise at disse scoria-fragmentene kan brukes som argument, sier Barfod.

Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Journal of Archeological Science. Hovedforfatteren er den danske vulkanologen Peter Thy, som er ansatt ved University of California, Davis.

Spredt via atmosfæren

Scoria-dråper oppstår når en porøs blanding av krystaller og smeltet materiale raskt blir nedkjølt til glass.

Ifølge kometteorien har de oppstått ved et enormt kometnedslag. Smeltet stein og jord har blitt slynget opp i atmosfæren, der det har størknet. Siden nedkjølingen har skjedd så raskt, har fragmentene blitt til glass. Deretter kan de bli spredt over store deler av jorden.

Funnene fra Syria stammer ikke fra et slik kometnedslag, ifølge den nye studien.

Forskerne undersøkte og daterte jordlag som strekker seg over 3000 år, fra om lag 13 000 til 10 000 år siden. Et av stedene de drev utgravninger, var Abu Hureyra i Syria, som talsmennene for kometteorien også har undersøkt. Sammen med funn fra Nord-Amerika utgjør dette fundamentet for kometteorien.

Passer ikke med teorien

Scoria-fragmentene fra Syria som forskerne har datert og analysert.  (Foto: Don Davis)
Scoria-fragmentene fra Syria som forskerne har datert og analysert. (Foto: Don Davis)

Men Gry Barfod forteller at det er flere ting som ikke stemmer:

Scoria-fragmentene ligger spredt i jordlag som strekker seg over 3000 år.

Fragmentene har ikke den rette sammensetningen: De er relatert til den lokale jordkjemien, noe man ikke ville forvente hvis årsaken var et kometnedslag et annet sted på jorden. De inneholder heller ikke grunnstoffene iridium eller platina, noe som indikerer kometnedslag.

I tillegg tyder tekstur, kjemisk sammensetning og molekylære modellering på moderat oppvarming (mindre enn 1100 grader). Luftbobler, også kalt vesikler, og delvis smeltet kvarts er tegn på dette. Ved et kometnedslag ville temperaturene vært over 2000 grader.

Kan stamme fra husbranner

Forskerne bak den nye studien mener at funnene i Syria snarere stammer fra branner i de leirehusene de tidlige steinalderbøndene langs Eufrat bodde i.

– Under innelukkede forhold kan branner nå temperaturer på mellom 800 og 1200 grader, slik at det kan dannes smeltet glass, sier Barfod.

Hovedmannen bak kometteorien, Richard Firestone fra Berkeley National Laboratory Nuclear Science, beskriver i The Daily Mail den nye studien som det rene vrøvl.

– Det smeltede materialet inneholder også monolitt, som bare smelter ved en temperatur på over 2000 grader, noe som er umulig i en normal brann, sier han.

Men diskusjonen er ikke over. For Gry Barfod peker på at slike monolitter ikke ble funnet i de nye studiene.

Det er altså fortsatt et åpent spørsmål hva som tok livet av mammuter, sabeltigrene og andre legendariske dyr som levde i Nord-Amerika for 13 000 år siden. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.