Vår bevegelsesfrihet har på få dager blitt kraftig redusert. Skoler og barnehager er stengt. Alle reiser som ikke er strengt nødvendige, frarådes. Utallige er pålagt karantene, og vi får ikke dra på hytta.

Brytes karanteneregler, risikerer man strenge bøter.

Å stenge folk inne kan koste mer enn det vi får igjen, advarte epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet til Dagsavisen i går.

Han viser til at det å bli stengt inne og ikke få leve et normalt liv med venner, familie og jobb kan også ha store psykiske konsekvenser for innbyggerne.

Det er lite forskning og usikkert kunnskapsgrunnlag for så inngripende og voldsomme smitteverntiltak som den norske regjeringen og andre land nå iverksetter, uttaler han.

Riktige tiltak til riktig tid

– Det kan Mamelund ha helt rett i, det er det ingen som vet. Men vi har heller aldri vært i en så ekstrem pandemi før, sier sosialmedisiner Steinar Westin ved NTNU til forskning.no.

Westin mener derfor at så strenge tiltak er riktig nå, og at timingen for innføringen av dem var helt riktig.

– Det er best å være føre var. Så får vi heller eventuelt slakke opp om et par uker, når vi ser hvor stor effekt dette har hatt, sier Westin.

Han er professor i sosialmedisin ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Må ta forløpende vurderinger

Westin understreker at han ikke er interessert i å skape polemikk og polarisering rundt hvorvidt tiltakene er for strenge eller ikke strenge nok.

– Jeg var helt i starten heller ikke tilhenger av å stenge barnehager og skoler. Men nå tror jeg det var helt riktig å gjøre det, sier Westin til forskning.no.

Han tror myndighetene også er fortløpende i tenkeboksen rundt hva de bør gjøre.

– Også svenskene er i tenkeboksen, og i dag kom meldingen om at de stenger videregående skoler og høyere utdanning, viser han til.

Norge tåler de økonomiske kostnadene

Sosialmedisiner Westin mener vi bør gjøre det vi kan for å strekke ut spredningen av viruset i tid, slik at sykehusene får kapasitet til å behandle de sykeste.

– Det er bedre å være føre var. Å stramme inn for å strekke ut forløpet, er det eneste fornuftige nå, mener Westin.

Norge har fordeler av at vi har så god økonomi at vi har råd til å tåle omkostningene, og et godt helsevesen.

– Det bør vi benytte oss av. Så får vi heller se på utviklingen om to uker, for så eventuelt å slippe opp på noen av restriksjonene, sier han.

Men han er redd denne epidemien blir langvarig.

Timing er viktig

Westin skjønner begge syn på saken, både de som synes tiltakene kom for sent, og de som mener tiltakene er for strenge.

– Det er viktig for myndighetene at befolkningen forstår nødvendigheten av restriksjoner, og at de ikke strammer inn for tidlig.

I Norges tilfelle kom restriksjonene i fra myndighetene på riktig tidspunkt og med riktig trykk, mener han.

– Hadde så strenge tiltak vært innført mye tidligere, ville befolkningen ikke hatt så stor forståelse for nødvendigheten av dem, sier han.

Vi har foreløpig en lojal befolkning, som ser ut til å forstå alvorlighetsgraden av dette utbruddet, mener Westin.

Mulige gevinster må veies nøye mot kostnader

Mamelund var i fjor med i en internasjonal ekspertgruppe som kom med anbefalinger til Verdens helseorganisasjon (WHO) om smitterverntiltak under blant annet pandemier, skriver Dagsavisen.

Gruppen konkluderte blant annet med at å stenge grensene og sette utsatte individer i karantene ikke anbefales.

– Hovedargumentet mot så ekstreme tiltak var at det ville være for inngripende i folks frihet, og at ulempene sosialt og økonomisk ville være for store.

– Dessuten hadde vi ikke gode faglige bevis på at det virker, uttalte Mamelund til Dagsavisen.

Stor usikkerhet

Mamelund viser til at klassiske folkehelsetiltak som god håndhygiene og eventuelt stenging av skoler er tiltak som har bevist effekt.

Mamelund mener det er uklart hvilke av de andre restriksjonene som er faglig fundert, og at det kan se ut til at det i større grad er politiske myndigheter og i mindre grad fagekspertise som påvirker hvilke tiltak som settes inn.

Han viser til at isolasjon kan føre til posttraumatisk stresslidelse, fortvilelse og sinne. I verste fall kan lidelsene bli langvarige.

En helt fersk studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet nå i mars, viser at karantene og isolering har alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen.

• Les mer i denne saken: Hva gjør karantene med folks psyke?

Westin påpeker den store usikkerheten rundt situasjonen.

– Mamelund kan ha rett i at vi ikke har noen forskningsmessig dokumentasjon på at omfanget av tiltakene vi nå gjør er nødvendig. Og selvsagt rammer de store deler av samfunnet, sier Westin.

– Men når det er såpass stor usikkerhet, støtter jeg bruk av sterke virkemidler nå i starten.

Les også:

Forskere tror nedstengningen av Norge kan bli langvarig